Fra arkivet: Minnene bor i tingene
Hei kjære14 Helmi 2022

Fra arkivet: Minnene bor i tingene

Jeg løfter en liten hvit bolle ut av kjøkkenskapet mitt. Det er en helt anonym liten bolle. Uten merkenavn. Uten merker av noe slag. Jeg smiler når jeg setter den på benken. Tenker på alle gangene jeg har løftet akkurat denne bollen, eller en av dem som er helt like, ut av skapet til pappa. Og da er han her. Jeg hører stemmen hans, at han roper noe inne fra stua. Om at bollene står på den andre hylla i skapet til høyre. Og jeg kjenner irritasjonen, fordi det vet jeg jo, jeg har akkurat plukket bollen ut, jeg er 37, jeg klarer det selv, og må han rope fra det andre rommet når jeg står her med kjøkkenvifta på, for jeg hører ham egentlig ikke. Men så må jeg smile. For han er her. I disse små tingene jeg tok med meg fra leiligheten hans. Mest fordi de var praktiske. Fordi jeg ikke hadde sånne boller. Ikke har hatt det på to år, siden jeg flyttet fra eksen min. Ikke vannkoker eller stavmikser heller. Men så takknemlig jeg er hver gang jeg bruker dem. Både fordi jeg har dem, og fordi jeg minnes ham. Og det var ikke sånn jeg trodde det skulle bli. Jeg har jo tatt vare på andre ting. Malerier. Gjenstander som er lada. Faktisk verdifulle. Og det bor minner i dem også, men de er ikke en del av dagen min på samme måte. Ikke som kaffekoppen hans som jeg bruker hver dag. Eller brevåpneren han kjøpte da han henta meg hjem fra Paris (jeg har aldri hatt brevåpner før, og jeg vet ikke om han faktisk brukte den, men jeg bruker den, nesten hver dag).

Han er her. Sånn plutselig. Og for det meste blir jeg glad for å få ham besøk. Og noen ganger blir jeg slått av at han aldri mer skal komme på besøk sånn på ordentlig. At jeg aldri skal få ta rundt ham mer. Ikke skal høre ham gjøre stemmen sin sånn rar og pipete for å si «hei, jenta mi», og så må jeg grine en skvett. Og så åpner jeg oppvaskemaskinen og smiler når jeg kan løfte hele bunken med nyvaska hvite boller, hans boller, opp i skapet igjen.

Hvilke ting har du som bærer minnene dine for deg?

Stor klem,

Din Kaja

Tämä jakso on lisätty Podme-palveluun avoimen RSS-syötteen kautta eikä se ole Podmen omaa tuotantoa. Siksi jakso saattaa sisältää mainontaa.

Jaksot(178)

Fra arkivet: Leseminne

Fra arkivet: Leseminne

Støtt podcasten her. Har du lest Pesten av Albert Camus? Det er og blir en av mine favorittromaner, selv om det snart er tyve år siden jeg leste den – og i dag dumpet den ned i tankene mine, fordi en ...

21 Elo 20233min

Vintermørke sensommerkvelder

Vintermørke sensommerkvelder

Støtt podcasten her. Er det mørkt der du er? Vintermørkt? Det er ikke nå tungsinnet skal komme, tenker du kanskje. Nå når kveldene fortsatt er lange og lyse. Ikke ennå. Men så sitter du her, og hjert...

18 Elo 20233min

Fra arkivet: Nye veier

Fra arkivet: Nye veier

Gi din støtte til podcasten her. Du, jeg lurer på: Hvor ofte går du nye veier?   Jeg elsker å gå. Rusle. Rote meg bort. Finne tilbake igjen. Jeg liker å la intuisjonen styre: Nei, ikke dit, men hit, ...

14 Elo 20234min

Om å se ting slik de faktisk er

Om å se ting slik de faktisk er

Gi din støtte til podcasten her. Jeg vet du skulle ønske at ting var annerledes.  Jeg vet at sinnet ditt, irritasjonen din, skuffelsen over at de ikke gjør det du skulle ønske at de gjorde er stor, f...

11 Elo 20232min

Fra arkivet: Stormens øye

Fra arkivet: Stormens øye

Støtt podcasten her. Kjære, hva er det med verden og at ALT må skje på en gang? Alt det fine. Eller alt det dårlige. Eller begge deler. Samtidig.    Dette året har føltes som en virvelvind. Og denne ...

7 Elo 20232min

Stoppe tiden

Stoppe tiden

Støtt episoden her. Kveldene er merkbart mørkere. Morgenene også. Om halvannen måned blir jeg 41, men det føles som om førtiårsdagen min var for en uke siden. Da jeg gikk på barneskolen syntes jeg at...

4 Elo 20232min

Fra arkivet: Om frykt II

Fra arkivet: Om frykt II

Støtt podcasten her. I Jeg står på stupet. Nå igjen. Jeg står der og venter på motet. Til å kaste meg utfor, eller til å snu og gå tilbake. Inn på trygt land. Det som jeg kjenner igjen. Det jeg vet h...

31 Heinä 20235min

Et sunt økosystem

Et sunt økosystem

Støtt podcasten her. Jeg vet at det noen ganger er tomt. Og tungt. Og at du tenker at du  b u r d e  ta deg sammen. At det er alt det handler om. At du hadde klart det om du bare var et bedre mennesk...

28 Heinä 20233min

Suosittua kategoriassa Yhteiskunta

olipa-kerran-otsikko
seitseman
sita
siita-on-vaikea-puhua
kaksi-aitia
ihme-ja-kumma
hupiklubi
i-dont-like-mondays
uutiscast
poks
antin-palautepalvelu
kolme-kaannekohtaa
rss-murhan-anatomia
mamma-mia
gogin-ja-janin-maailmanhistoria
yopuolen-tarinoita-2
rss-palmujen-varjoissa
meidan-pitais-puhua
aikalisa
taskula-trishin