Fra arkivet: Alternativ virkelighet

I

Klokka 10:00 er jeg i den gamle leiligheten min. Jeg tømte den i går. Alt som står igjen er vaskesaker, og det som sto her da jeg flyttet inn. Jeg sprayer gardinene med vann igjen. De er krøllete etter å ha vært pakket ned i tre år, og strykejernet står i en eske nede i byen. Jeg metter tekstilet med vann og stryker hånda over de verste rynkene for å glatte dem ut. Jeg plasserer mobilen med høytaleren mot veggen for at lyden skal bli sterkere. Vil høre fantasy, finner bare en novellesamling av Samantha Schweblin. I en av novellene er det en ung jente som kun spiser levende spurver. Jeg lurer på hvordan jeg kunne ha skrevet den neste boken min som en novellesamling. Jeg liker å se alle delene flytte seg inni hodet mitt for å tilpasse seg en ny virkelighet.

II

Senere, på balkongen i byen, når temperaturen ute er blitt lavere ute enn inne, ser jeg for meg hvilke liv jeg kunne ha levd. Hvis jeg ikke hadde flyttet. Hvis jeg hadde flyttet et annet sted. En drone svever inn over bakgården, stopper opp, henger i lufta langt der oppe. Jeg viser finger. Selv om den sikkert ikke filmer meg. Etter en stund forsvinner den bak parasollen, men jeg hører den fortsatt.

En gang skrev jeg en bok om å være en nomade. I boken var det en liste over alle steder jeg har bodd. Jeg tror jeg var oppe i søtten steder da jeg sendte manuset til forlagene. Det var ti år siden. Sommeren før jeg begynte i Bø. Boka ble aldri utgitt. Jeg fortsetter å være en nomade. Fortsetter å lengte etter et sted som er hjem.

III

På Instagram hører jeg J.K. Nemisin si at hvis du skal skrive fantasy, så er det først og fremst én ting som må være den store forskjellen mellom vår verden, og den verdenen historien utspiller seg i. Den ene tingen påvirker alt det andre. I hennes serie, Broken Earth, plages de av hyppige jordskjelv. Det er den ene tingen. At det finnes mennesker som kan påvirke den seismiske aktiviteten, det er bare en følge av de hyppige jordskjelvene.

IV

Jeg åpner det siste utkastet til nomade-boken. Noe av det som står der er ikke så verst. Andre ting er mettet med klisjeer. Noen ting synes jeg er morsomme, men kanskje er de mest søkt. På side fire står det:

«Forbikjøring

– Vi holdt på å kjøpe dette huset da du var liten, sier mamma.

Jeg ser på huset. Ser på menneskene som går forbi. Lurer på hvem av dem som ville ha vært mine venner. Lurer på om jeg ville ha kjent dem fortsatt. Om det var hit jeg hadde kommet sammen med mann og barn? Om det hadde funnets en mann, et barn? Nå kommer jeg aleine. Nå kjører vi bare forbi.»

V

Dronen kommer tilbake. Den høres ut som en hissig biesverm. I en alternativ virkelighet kunne jeg ha slått den ut med tankens kraft. Eller kanskje ville det ha vært bedre om jeg fikk den til å brenne opp. Så den ikke falt ned og skadet noen.

Måtte du finne din virkelighet

Vi høres

Din Kaja