Hei kjære29 Touko 2023

Fra arkivet: Om tro

Jeg tror jeg skal skrive én ting, men ender opp med å skrive noe annet. Jeg lener meg inn i ordene og lar dem ta meg med seg, lar dem vise meg hva jeg har å si, i stedet for å insistere på den veien jeg har planlagt. Vi løper på stiene, ordene og jeg, med kvistene piskende i ansiktet, skogbunnen som spinner forbi under føttene, uten at jeg rekker å fokusere. Registrerer bare at den er der, for hvert skritt som slår gjennom kroppen. Videre, videre.

Etterpå tror jeg at jeg skal lese én ting, men teksten er noe annet. Teksten viser meg sider ved meg selv jeg ikke visste fantes. En historie som er ny for meg, men også velkjent. (Jeg skulle skrive trygg, men det er ikke alltid trygt.)

Jeg trodde jeg visste hva kjærlighet var, trodde dette hjertet som holdt på å springe ut av brystkassa på meg måtte være bevis på at noe var ekte. At ordene som sprengte seg ut av kroppen min var et bevis på at noe større enn meg hadde tatt bolig, en guddommelig inspirasjon. Men det var bare angst. Ordene var mine egne. De var der hele tiden. Min kjærlighet til meg selv. En livbøye når jeg ikke kunne se land.

Nå står jeg med begge beina trygt planta på jorda, og ordene kan få bli til noe eget, noe mer enn livbøye. Jeg står med begge beina trygt planta i jorda, og ser ordene vokse. Hva kan de bli dersom de ikke trenger å redde meg?

III

Jeg vil tro på kjærlighet.

Jeg vil tro at vi kan være helt frie, og likevel høre sammen.

Jeg vil tro på denne jorda jeg kjenner under fotsålene mine.

Hva tror du på?

Tämä jakso on lisätty Podme-palveluun avoimen RSS-syötteen kautta eikä se ole Podmen omaa tuotantoa. Siksi jakso saattaa sisältää mainontaa.

Jaksot(178)

Fra arkivet: Alternativ virkelighet

I Klokka 10:00 er jeg i den gamle leiligheten min. Jeg tømte den i går. Alt som står igjen er vaskesaker, og det som sto her da jeg flyttet inn. Jeg sprayer gardinene med vann igjen. De er krøllete et...

30 Touko 20223min

Våkne i Lucca

Alarmen ringer. Det er den vakre med fuglekvitteret. Klare, trillende toner som fyller hele rommet. Jeg kan ikke huske at jeg har satt den på, og klokka er bare 06:30. Jeg står aldri opp 06:30. Før el...

27 Touko 20222min

Fra arkivet: Bergen

I M skal kjøre meg hjem. Det er kveld, men himmelen er fortsatt blå over fjellene på den andre siden av vannet. Jeg er søvnig. Vi kjører ut på veien, og plutselig blir alt helt mørkt. Sorte skyer vel...

23 Touko 20225min

Your own personal Jesus

I Gud sier: Kjære engel, jeg vil at du skal vite om havet, om hvordan det ruller over steinene i dype pust. La havet puste deg. Ingenting annet i hele verden trengs enn den pusten. II Liz Gilbert snak...

20 Touko 20223min

Fra arkivet: Om potensiale

Måtte du leve ut ditt fulle potensiale. Det er en av favorittsetningene jeg bruker når jeg gjør metta-meditasjon. Det er et av mine høyeste ønsker for meg selv, og for deg. At vi skal skinne alt det f...

16 Touko 20222min

Bullshit-jobber

Hva føles meningsfylt for deg? Jeg kikker på stillingsannonser om dagen, og jeg tenker til stadighet på uttrykket «bullshit jobs». Jobber som vi tenker er viktige, men som ikke egentlig er det. Jobber...

13 Touko 20223min

Om å holde rommet åpent

I Det har dukket opp bruddstykker. Noe jeg ikke vet hva er. Det har potensiale. Men jeg vet ikke til hva. Det kan bli ett dikt. Det kan bli en hel samling. Jeg tar i mot dem, skriver dem ned. Lytter. ...

6 Touko 20222min

Fra arkivet: Livets bruksanvisning

I Av og til tenker jeg at alle ting jeg gjør handler om å finne ut av hvordan man skal leve. Helst et godt liv. Men for å være ærlig har jeg ofte nok med å bare holde meg i live. II Jeg har lenge lett...

2 Touko 20224min