Hei kjære29 Touko 2023

Fra arkivet: Om tro

Jeg tror jeg skal skrive én ting, men ender opp med å skrive noe annet. Jeg lener meg inn i ordene og lar dem ta meg med seg, lar dem vise meg hva jeg har å si, i stedet for å insistere på den veien jeg har planlagt. Vi løper på stiene, ordene og jeg, med kvistene piskende i ansiktet, skogbunnen som spinner forbi under føttene, uten at jeg rekker å fokusere. Registrerer bare at den er der, for hvert skritt som slår gjennom kroppen. Videre, videre.

Etterpå tror jeg at jeg skal lese én ting, men teksten er noe annet. Teksten viser meg sider ved meg selv jeg ikke visste fantes. En historie som er ny for meg, men også velkjent. (Jeg skulle skrive trygg, men det er ikke alltid trygt.)

Jeg trodde jeg visste hva kjærlighet var, trodde dette hjertet som holdt på å springe ut av brystkassa på meg måtte være bevis på at noe var ekte. At ordene som sprengte seg ut av kroppen min var et bevis på at noe større enn meg hadde tatt bolig, en guddommelig inspirasjon. Men det var bare angst. Ordene var mine egne. De var der hele tiden. Min kjærlighet til meg selv. En livbøye når jeg ikke kunne se land.

Nå står jeg med begge beina trygt planta på jorda, og ordene kan få bli til noe eget, noe mer enn livbøye. Jeg står med begge beina trygt planta i jorda, og ser ordene vokse. Hva kan de bli dersom de ikke trenger å redde meg?

III

Jeg vil tro på kjærlighet.

Jeg vil tro at vi kan være helt frie, og likevel høre sammen.

Jeg vil tro på denne jorda jeg kjenner under fotsålene mine.

Hva tror du på?

Tämä jakso on lisätty Podme-palveluun avoimen RSS-syötteen kautta eikä se ole Podmen omaa tuotantoa. Siksi jakso saattaa sisältää mainontaa.

Jaksot(178)

Fremtiden kommer tidsnok

Jordbærplantene blomstrer. Heggen blomstrer. Syrinen og kastanjen og pæretreet blomstrer. Kirsebærtreet har blomstret av. I pæretreet har et kråkepar bygget reir. Og spurven spiser mosen som har spred...

26 Touko 20232min

Fra arkivet: Det jeg har lært

*Beklager bakgrunnsstøy i dagens episode. Naboen flytter.* Det jeg har lært igjen lukker jeg døra dette er ikke for meg ikke dette heller og jeg trodde jeg skulle føle lettelse men jeg føler bare s...

22 Touko 20232min

Hvorfor sier du ikke nei?

Jeg vet at du har lovet. Men livet skjer. Ting endrer seg. Og når du innser at du har tatt på deg for mye, har du lov, og til og med plikt til å si at det ikke går mer. Jeg vet at det føles som et ne...

19 Touko 20232min

Fra arkivet: Ventetid

Jeg sitter i stillhet. Venter. Jeg går. Jeg lener meg mot dørkarmen og ser. Innover i fjorden. Ut på havet. Venter. Stoler på at det som skal komme kommer. Venter. Stoler ikke på at det som skal komm...

15 Touko 20232min

Du kan gjøre alt

Du kan gjøre alt. Jeg vet at du kan. Du er rå. Men du kan ikke gjør alt samtidig. Selv ikke du kan det. Du trenger også pusterom som er fylt med ingenting. Du trenger nedetid. Du trenger at noen tar v...

12 Touko 20233min

Fra arkivet: Viktig, men ikke akutt

Livet kan deles inn i fire kategorier: 1. Det som er viktig og som haster 2. Det som er viktig, men som ikke haster 3. Det som ikke er viktig, men som haster 4. Det som verken er viktig eller hast...

8 Touko 20235min

Jeg vet du er redd

Hei kjære Jeg vet du er redd for å ikke høre til. For å ikke være bra nok. Eller for å være så annerledes at ingen vil ha deg. Jeg vet du har prøvd å passe inn. File ned de skarpe kantene. De som gj...

5 Touko 20232min