Hei kjære29 Touko 2023

Fra arkivet: Om tro

Jeg tror jeg skal skrive én ting, men ender opp med å skrive noe annet. Jeg lener meg inn i ordene og lar dem ta meg med seg, lar dem vise meg hva jeg har å si, i stedet for å insistere på den veien jeg har planlagt. Vi løper på stiene, ordene og jeg, med kvistene piskende i ansiktet, skogbunnen som spinner forbi under føttene, uten at jeg rekker å fokusere. Registrerer bare at den er der, for hvert skritt som slår gjennom kroppen. Videre, videre.

Etterpå tror jeg at jeg skal lese én ting, men teksten er noe annet. Teksten viser meg sider ved meg selv jeg ikke visste fantes. En historie som er ny for meg, men også velkjent. (Jeg skulle skrive trygg, men det er ikke alltid trygt.)

Jeg trodde jeg visste hva kjærlighet var, trodde dette hjertet som holdt på å springe ut av brystkassa på meg måtte være bevis på at noe var ekte. At ordene som sprengte seg ut av kroppen min var et bevis på at noe større enn meg hadde tatt bolig, en guddommelig inspirasjon. Men det var bare angst. Ordene var mine egne. De var der hele tiden. Min kjærlighet til meg selv. En livbøye når jeg ikke kunne se land.

Nå står jeg med begge beina trygt planta på jorda, og ordene kan få bli til noe eget, noe mer enn livbøye. Jeg står med begge beina trygt planta i jorda, og ser ordene vokse. Hva kan de bli dersom de ikke trenger å redde meg?

III

Jeg vil tro på kjærlighet.

Jeg vil tro at vi kan være helt frie, og likevel høre sammen.

Jeg vil tro på denne jorda jeg kjenner under fotsålene mine.

Hva tror du på?

Tämä jakso on lisätty Podme-palveluun avoimen RSS-syötteen kautta eikä se ole Podmen omaa tuotantoa. Siksi jakso saattaa sisältää mainontaa.

Jaksot(178)

Fra arkivet: I overgangen mellom verden og teksten

Smilet er plassert i munnen/på munnen/rundt munnen. Er munnen? Likevel ser jeg at den eldre kvinnen med krykker smiler bak munnbindet da jeg holder døra åpen for henne. «Nå var det bra du kom,» sier h...

3 Huhti 20234min

Har du lov til å sørge?

Har jeg lov til å sørge over dette, lurer du kanskje på. Det er klart du har. Bare det at du stiller spørsmålet viser at du sørger. Så sørg. Gråt gråten. Krøll deg sammen til en ball på sofaen. Vær sk...

31 Maalis 20233min

Fra arkivet: Om søvn

I Hver morgen, i stolen, foran vinduene. «Jeg vil sove», skriver jeg. Hver eneste morgen. Selv om jeg har sovet nok. Selv om jeg har våknet uten alarm. Jeg skriver disse ordene uten å tenke meg om. Hv...

27 Maalis 20233min

Mer menneskelighet

Denne uken har jeg fått de første tilbakemeldingene på romanen min, og jeg er håpefull. Jeg tror at dette kan gå. Det er fortsatt lang vei frem til mål. Mye mer som må skrives, og veldig mye som må pu...

24 Maalis 20233min

Fra arkivet: Trøstetekst

Hei kjære, Tror du tekst kan trøste? I Jeg leiter ofte etter trøst i kunsten. Jeg leiter etter glede, inspirasjon og spenning også, men ofte trøst. I vår og sommer leste jeg «His Dark Materials» av P...

20 Maalis 20234min

All the things we do for love

Fra stolheisen ser jeg snøen føyke oppover bakkene. Det ser ut som tåken i en skummel fantasyfilm, men sola skinner fra skyfri himmel. Snart skal jeg kjøre fortere enn jeg burde ned igjen. Skiene har ...

17 Maalis 20232min

Fra arkivet: Fordi

Jeg snakker ofte med folk som vil skrive. Eller gjøre noe annet kreativt. Og som ikke gjør det. Fordi. Og det gjør så vondt i meg. Fordi jeg kjenner alle argumentene. Fordi jeg har vært der før. Fordi...

13 Maalis 20233min

Alene på toppen

Da jeg var 10, 15, 20, 25, 30, 35 ville jeg så gjerne bli noe et stort navn helt, stjerne, best jeg vil fortsatt nå ut men aller helst vil jeg skrive. Aller helst vil jeg ha tid til å sitte med tekopp...

10 Maalis 20232min