Ness 120 med Jonas K. Nøland – NTNU-professor langer ut mot havvind-fantaster: «Lønnsomhet? Glem det!»

Nyhaug peker på at nordmenn i økende grad søker det trygge og forutsigbare. – Folk søker det stabile, sier Ole Petter Nyhaiug i OpinionI dagens episode av podkasten Ness deler Ole Petter Nyhaug, partner og fagansvarlig for trendanalyse i Opinion, innsikter om hva som preger nordmenns holdninger og bekymringer. Med flere tiår bak seg som en av Norges fremste eksperter på samfunnstrender, som Opinion måler jevnlig, tegner Nyhaug et bilde av et folk som søker stabilitet, trygghet og autentisitet i en verden preget av krig, uro og økonomisk usikkerhet.Trygghet som ledestjerneNyhaug peker på at nordmenn i økende grad søker det trygge og forutsigbare. – Folk søker det stabile, sier han, og beskriver en bevegelse mot midten, både politisk og i livsstil. – Vi ser en retning mot det mer konservative, ikke bare politisk, men også i en søken etter å ta vare på seg selv, sine nærmeste og økonomien. Denne trenden forsterkes av globale kriser som krigen i Ukraina og uro i Midtøsten, som topper listen over nordmenns bekymringer. – Når folk føler seg truet, fokuserer de på trygghet, forklarer Nyhaug, og legger til at dette påvirker alt fra forbruksvaner til politiske preferanser.Han trekker frem Arbeiderpartiets slagord «Trygghet for framtiden» som et eksempel på en politisk strategi som treffer tidsånden. – Det treffer ganske blink, sier Nyhaug. Samtidig ser han en taktikk i politikken der partier forsøker å fremstille motstandere som utrygge eller uerfarne for å vinne velgernes tillit.Mental helse overgår klima blant ungeMens voksne bekymrer seg for krig og global uro, har unge andre prioriteringer. Nyhaug forklarer at økonomi og helse, særlig mental helse, dominerer deres agenda. – Tidligere var mental helse og klima jevnbyrdige hjertesaker for unge, men nå har mental helse skutt fart og er langt foran, sier han. Denne endringen har blitt forsterket etter pandemien, og Nyhaug peker på en internasjonal trend der unge er stadig mer opptatt av psykisk velvære. Sosiale hjertesaker som kamp mot mobbing og økt inkludering er også høyt verdsatt.Konservativ bølge og søken etter autentisitetEn tydelig trend Nyhaug identifiserer er en konservativ bølge, særlig blant unge menn, men også i befolkningen generelt. Dette handler ikke bare om partivalg, men om en søken etter realistiske og pragmatiske løsninger. – Folk søker det kjente og trygge, og det finner de ofte hos etablerte styringspartier som Arbeiderpartiet eller Fremskrittspartiet, sier han. Han avviser imidlertid at det er en tydelig religiøs oppvåkning blant unge, til tross for enkelte medieoppslag om dette.Samtidig ser Nyhaug en økende interesse for autentisitet. Nordmenn vender seg mot tradisjonelle løsninger og verdier, som uprosessert mat, enkle byggeteknikker og nasjonale tradisjoner. – Vi har komplisert oss bort og digitalisert oss bort, sier han, og trekker frem eksempler som japanske brannbeskyttelsesteknikker fra 2000 år tilbake som nå får ny oppmerksomhet. Denne trenden gjenspeiles også i reklamebransjen, der bedrifter går tilbake til å møte kunder ansikt til ansikt for å skape tillit.Merkevarer trekker seg fra politiske standpunkterNyhaug bemerker at merkevarer i økende grad vegrer seg for å ta politiske standpunkter. – Folk ønsker ikke at merkevarer skal være politiske, sier han, og peker på eksemplet med Bud Light, som opplevde et kraftig fall i markedsandel etter et samarbeid med en transinfluencer. Unntak finnes, som Patagonia, der bærekraft er en del av merkevarens kjerne. Men generelt foretrekker forbrukere at bedrifter fokuserer på kvalitet, pris og sosialt engasjement som oppleves nært, som å gi jobber til utsatte grupper.USA som trussel og valgkamp mot midtenEn oppsiktsvekkende observasjon fra Opinions målinger er at bekymring for USAs rolle i verden har skutt til topps på listen over nordmenns bekymringer. – For første gang ser vi at tyngdepunktet i befolkningen heller mot å oppfatte USA som en trussel mot verdensfreden, sier Nyhaug.

16 Huhti 1h 15min

I dagens episode av podkasten Ness er Jon Helgheim, førstekandidat for Fremskrittspartiet (Frp) i Buskerud, gjest. Han tar et oppgjør med kriminalitetsutviklingen i Drammen og Norge for øvrig. Tallene viser en betydelig overrepresentasjon av enkelte innvandrergrupper i ungdomskriminalitet. «Dette er dramatiske tall som krever at vi handler nå,» sa Helgheim, og understreket behovet for en tøffere integreringspolitikk og strengere tiltak mot kriminalitet og mindre innvandring.SSB-tallene viser blant annet at unge menn fra Somalia i Oslo har over 2 120 siktelser per 1 000 innbyggere i aldersgruppen 15–24 år i perioden 2020–2023 – femten ganger høyere enn befolkningen uten innvandrerbakgrunn.Helgheim mener dette reflekterer et «alvorlig integreringsproblem» og krever en ny tilnærming, inkludert strengere innvandringspolitikk og målrettede tiltak mot høyrisikogrupper.Podkastvert Ness var imidlertid kritisk til Frp’s historiske arbeid på feltet, spesielt under Siv Jensens tid som finansminister. Ness hevdet at Jensen unnlot å prioritere detaljert statistikk om innvandring og kriminalitet, noe som kunne ha gitt et bedre grunnlag for politiske tiltak tidligere.«Det var en forsømmelse som har gjort det vanskeligere å ta tak i problemene i tide,» sa Ness, og utfordret Helgheim på hvorfor Frp ikke presset hardere på for slik datainnsamling i regjering.Helgheim forsvarte Frp’s linje og viste til partiets innsats for å få SSB til å utarbeide mer spesifikke tall, som nå brukes til å belyse utfordringene.

15 Huhti 45min

Professor Jan Emblemsvåg ved NTNU har forsket seg frem til at gasskraft gir like lave klimagassutslipp som vindkraft på land, og det blir mye billigere totalt sett.De er de sjeldne jordartene som kreves til permanent magnetene som benyttes i moderne vindturbiner som spesielt drar utslippene i været.Emblemsvåg har fått tall fra Kina som viser hva disse er: Og da er ikke vindkraft lenger spesielt klimavennlig.Forskningen hans får stor oppmerksomhet utenfor Norge. Men i Norge er få interessert. Alt dette fremkommer i dagens episode av podkasten Ness, hvor de også går inn på lagring, hydrogen, ammoniakk, skip og luftfart. Dagens podkast er et must for alle som er interessert i energipolitikk.Emblemsvåg peker på at vindkraftens avhengighet av værforhold skaper et ustabilt kraftsystem som krever omfattende subsidier for å fungere. Systemkostnadene ikke de såkalt lcoe-kostnadene er de som spiller samfunnsøkonomisk rolle.Han trekker frem EU, som årlig bruker mellom 80 og 90 milliarder euro på subsidier til fornybar energi. «Systemet er rigget slik at det alltid trenger støtte,» sier han. Når vinden ikke blåser eller solen ikke skinner, faller kraftproduksjonen, og prisene skyter i været. Dette skaper en ond sirkel der høye priser rammer både industri og husholdninger, mens subsidier holder systemet kunstig oppe.Vindkraft og sol kannibaliserer på seg selv. Når de produserer blir prisene lave eller negative, men når prisene er høye, da kan de ikke produsere.Lagring som batterier, hydrogen eller ammoniakk er bare å glemme. Det er altfor dyrt og energitapet er altfor høyt, forklarer Emblemsvåg.Hvis hele Europa skal gjøre som Tyskland, da vil kontinentet bli avindustrialisert.Emlemsvåg illustrerer poenget med Tyskland, som har satset tungt på sin «Energiewende» – overgangen til fornybar energi. Ifølge Emblemsvåg har Tyskland redusert klimautslippene sine med omtrent 25 % fra 2002 til 2022, men prosessen har nå stagnert.Høye kraftpriser har ført til store problemer for tysk industri, som er landets største strømforbruker. «Tysk industri sliter, og husholdningene lider under høye priser,» forklarer han. Han hevder videre at Tyskland for første gang på flere tiår har blitt nettoimportør av kraft, delvis på grunn av ustabiliteten i fornybarsystemet.Emblemsvåg argumenterer for at gasskraft, når man regner med hele livsløpet – fra produksjon til drift og avhending – kommer ut som et like klimavennlig alternativ som vindkraft. I motsetning til vindkraft gir gasskraft stabil energiforsyning uten behov for subsidier i samme skala.«Gasskraft billigere og mer pålitelig, uten å gå på bekostning av kraftproduksjonen,» sier han.Emblemsvåg mener at det nåværende systemet, som er avhengig av variable fornybare kilder, fører til økonomiske og industrielle utfordringer som kunne vært unngått med en mer balansert energimiks, hvor kjernekraft er med.For ordens skyld: Ole Asbjørn Ness har arbeidet som rådgiver for Norsk Kjernekraft AS.

14 Huhti 44min

Kunstneren Tonje Gjevjon snakker med Ness om Tinder-kulturen som minner om sexkjøp, om kjærlighet, og hvordan kjønnsforskjellene er mye større enn vi tror. Samtalen starter med et direkte spørsmål: «Hvordan er det lesbiske miljøet?» Dette sparker i gang en diskusjon om identitet, kjønnsnormer og endringer i skeive miljøer over tid. Gjevjon, kjent for sine skarpe og ofte kontroversielle perspektiver, gir et innblikk i hva det vil si å være lesbisk i dag, samtidig som hun reflekterer over fortidens lesbemiljø og dets utvikling.Et av de kontroversielle temaene hun snakker om er unge menn som kommer inn i det homofile miljøet, kan bli misbrukt av eldre menn som misbruker dem. Et tema det homofile miljøet ikke tør snakke om, ifølge henne.Hun peker på at det en gang fantes et tydelig lesbemiljø i Norge – et fellesskap der lesbiske kvinner møttes, organiserte seg og skapte sine egne rom. Dette miljøet, hevder Gjevjon, har i stor grad forsvunnet.«Det er ikke lenger et samlet lesbemiljø som det var før. Nå er alt mer fragmentert, og mange av de gamle rommene finnes ikke lenger,» reflekterer hun. Hun knytter dette til bredere samfunnsendringer, der skeive identiteter har blitt mer integrert, men også mer diffuse.Samtalen glir videre til temaer som sexkjøp og kjønnsforskjeller. Gjevjon trekker paralleller mellom moderne apper for uforpliktende sex og sexkjøp, der menn ofte søker rask tilfredsstillelse uten relasjonelle bånd. Ness undrer om ikke kvinner kan være minst like overfladiske som menn?«Hvor mye ydmykelse tåler man?» Her kommer hun inn på et kjernepunkt i episoden: Kvinner, mener hun, har høyere toleranse for krenkelser enn menn, som raskt opplever ærestap når de utsettes for offentlig kritikk eller konsekvenser av sine handlinger. «Menn mister ære når de blir tatt for noe, mens kvinner bærer det annerledes,» sier hun, og peker på hvordan samfunnet dømmer kjønnene ulikt.Episoden, som varer i drøye 44 minutter, er en blanding av personlige refleksjoner og samfunnskritikk.

13 Huhti 48min

I dagens podkasten Ness deler energidebattant og forfatter Hogne Hongset sin kritiske analyse av hvordan Statnett har bidratt til Norges skyhøye strømpriser.Med flere tiårs erfaring fra energibransjen tegner Hongset et bilde av en bevisst strategi fra Statnett som har ført til økte priser for forbrukerne.Hongset, som også er rådgiver i Motvind, forklarer at Statnett, som ble skilt ut fra Statkraft i 1991, gradvis har fått en dominerende rolle i norsk energipolitikk. Ifølge Hongset har selskapet, som har monopol på overføringsnettet, brukt denne posisjonen til å bygge unødvendige utenlandskabler til høyprisområder som Tyskland og England. Disse kablene, hevder han, ble ikke bygget for å sikre forsyningssikkerhet, men for å importere europeiske strømpriser til Norge, noe som har beriket kraftbransjen på bekostning av vanlige forbrukere.– Statnett har spilt en sentral rolle. De har koblet oss til markeder med høye priser, og resultatet er at vi alle betaler mer, sier Hongset i podkasten.Han mener politikerne har blitt ført bak lyset av Statnetts kommersielle agenda, og at løsningen ligger i å ta politisk kontroll over krafteksporten. Hongset understreker at Norge har nok kraft, men at systemet må endres for å prioritere nasjonale interesser fremfor kraftbransjens profitt.Statnett fikk anledning til å høre podkasten og komme med tilsvar, men intet tilsvar kom. Det er forøvrig hjertlig velkomne til å gjeste podkasten Ness eller til en debattNESS med Hogne Hongset.

12 Huhti 51min

I det nye debattformatet debattNESS entrer AUF-leder Gaute Skjervø og Ole Asbjørn Ness arenaen for et oppgjør om Palestina-konflikten som er mer enn bare ordveksling – det er et parti retorisk sjakk.Med 25 minutter hver til rådighet spiller de ikke for å knuse motstanderen, men for å belyse, utfordre og lære. Her er ingen vinner basert på hvem som roper høyest, men en klok samtale som inviterer både Palestina-tilhengere og Israel-venner til å lytte og reflektere. Skjervø, med sitt engasjement for rettferdighet, løfter frem de humanitære lidelsene i Gaza og understreker at folkeretten er små nasjoners som Norges eneste vern i en kaotisk verden.Han uttrykker frustrasjon over at Ness ikke fullt ut anerkjenner dette prinsippet, men holder tonen saklig. Ness, på sin side, forsvarer Israels rett til selvforsvar som et demokrati og mener Skjervø demoniserer statsminister Benjamin Netanyahu.Han peker på jødehat som en drivkraft bak kritikken av Israel – et trekk i sjakkspillet som krever ettertanke, ikke bare reaksjon.Konfliktens bakteppe er dystert.Hamas’ helsemyndigheter i Gaza hevder at over 50 000 er drept siden oktober 2023, hvorav en tredjedel er barn, og framstiller ofrene som stort sett sivile. IDF kontrer med at over 20 000 av de drepte var Hamas-krigere, og at forholdet mellom sivile og stridende tap er én til én – et resultat av Hamas’ taktikk med å gjemme seg blant sivile i tettbefolkede områder. Disse tallene danner brettet debatten spilles på, og både Skjervø og Ness manøvrerer med presisjon for å forklare sine ståsteder uten å falle i polariseringens felle.Uenighet å bli klok avDebatten, som strekker seg over 52 minutter, er et eksempel på hvordan uenighet kan håndteres med klokskap. Skjervø spør hvordan omfattende bombing kan forsvares når sivile rammes, mens Ness trekker frem Hamas’ bruk av menneskelige skjold som en forklaring på tapene. Ingen av dem tyr til hissige utbrudd; i stedet legger de frem sine brikker – argumenter – med ro og respekt. Skjervø utfordrer Israels strategi, Ness Hamas' ansvar, og resultatet er en samtale man lærer av, ikke bare nikker eller rister på hodet til.For Palestina-tilhengere gir Skjervøs vekt på folkerett og rettferdighet et perspektiv å tygge på. For Israel-venner tilbyr Ness’ forsvar av demokratiske verdier et grunnlag for refleksjon.Dette er ikke en debatt der den som skriver mest vinner, men hvor hver brikke flyttes med omhu. Spenningen ligger i dybden, ikke i volumet. Skjervø og Ness viser at selv i en konflikt som Palestina-Israel kan man spille sjakk i stedet for å velte brettet. Lyst til å lære noe nytt? Lytt til podkasten og bli med på spillet!

11 Huhti 54min

– Dette er kanskje det smarteste sjakktrekket Trump har gjort på lenge, mener Ness.Donald Trump har nok en gang overrasket verden. Etter å ha presset på med aggressive tollsatser mot nær sagt hele verden – inkludert nære allierte – valgte han plutselig å gjøre helomvending og utsette innføringen for en rekke land. Hvorfor? Hva betyr det? Og hva sier det egentlig om Trumps politiske instinkter?I en fersk podkast diskuterer Ole Asbjørn Ness og Helge Lurås utviklingen og konsekvensene – ikke bare for verdensøkonomien, men også for Trumps posisjon som president og strateg.Samtalen mellom Ole Asbjørn Ness og Helge Lurås er en dypdykk i hvordan politikk, økonomi og strategi spiller sammen i Donald Trumps presidentskap. De snakker om alt fra Ukraina og Kina til Elon Musk og investorlogikk – og byr på både kritikk og forsvar av en av verdens mest kontroversielle politikere.

10 Huhti 33min

Skal verden lykkes med å nå klimamålene, må hver femte person i verden arbeide med å nå dem.Dagen før regjeringen legger frem den etterlengtede Klimameldingen i 2025, gjester klimaforsker Asbjørn Torvanger fra CICERO podkasten Ness. I episoden, som ble sluppet denne uken, retter han søkelyset mot Norges klimamål og advarer om at de ikke vil bli nådd uten en omfattende global dugnad.Torvanger, en anerkjent samfunnsøkonom og stemme innen klimaforskning, trekker frem energieffektivisering, økonomisk omstilling og internasjonalt samarbeid som sentrale utfordringer i klimakampen.Han understreker at energieffektivisering kan gi betydelige utslippskutt til en relativt lav kostnad sammenlignet med andre tiltak. «Du kan få mange timer med sparing til en veldig lav pris i forhold til det å kutte utslipp i Norge,» sier han i podkasten.Men han stiller også spørsmålet: «Hva kan samfunnet tåle av rask omstilling for å nå sånne krevende mål?» Han peker på balansen mellom å tilpasse teknologien og industriens aksept, og advarer mot risikoen for at produksjon flyttes til land som Kina og USA med mindre strenge klimakrav. «Da får du utslipp der i stedet, og det reduserer ikke globale utslipp.»Dessuten understreker han at desto mindre verden lykkes med å nå klimamålene, desto viktigere blir det å lykkes med klimatilpasning hjemme.Forskeren sammenligner omstillingen som kreves med USAs innsats under andre verdenskrig. «Det snakkes om en innsats på flere prosent av bruttonasjonalprodukt per år frem til 2050. Det er enorme tall – som å legge om økonomien for våpenproduksjon i krigstid.»Han mener mange undervurderer omfanget av ressursene som må mobiliseres, samtidig som samfunnet skal sikre energiforsyning og styrke industriens konkurranseevne. «Europa ligger etter på innovasjon, og mye produksjon har flyttet til Kina. Det har redusert europeiske utslipp, men økt dem globalt.»Torvanger argumenterer for at Norge må tenke utover egne grenser. «Å kutte mest mulig i Norge blir ekstremt dyrt og gir mindre igjen for pengene enn internasjonalt samarbeid. Vi har én promille av globale utslipp – selv om vi kutter alt, hjelper det lite hvis resten av verden ikke følger etter.»Han ser kvotekjøp og samarbeid med fattige land som en «backup-plan» dersom globale kutt uteblir, men advarer: «Uten en robust strategi som får med mer enn 7 % av utslippene, når vi ikke målene.»Med Klimameldingen rett rundt hjørnet, etterlyser Torvanger en politikk som balanserer nasjonale tiltak med globalt ansvar – ellers risikerer Norge å stå igjen med tomme løfter og et svekket klimaarbeid.

9 Huhti 53min