Fra arkivet: Viktig, men ikke akutt

Livet kan deles inn i fire kategorier:

1. Det som er viktig og som haster

2. Det som er viktig, men som ikke haster

3. Det som ikke er viktig, men som haster

4. Det som verken er viktig eller haster.

Hvem sa at livet er vanskelig?

Ofte blir vi slukt av de tingene som haster. Uansett om de er viktige eller ikke. Det kan være slikt som ulykker, dødlinjer på jobben og henting i barnehagen (som alle er viktige), eller å svare på en e-post eller hjelpe noen med å bake kaker til et arrangement, bare fordi du ble spurt og følte at du ikke kunne si nei (ikke viktig for deg, selv om det er viktig for noen andre).

Det kan også være at vi unngår å gjøre det som er viktig for oss ved å surre bort tiden på det som absolutt ikke er viktig (som å oppdatere nettleseren, igjen. Og igjen … Og en gang til …).

Den kategorien som ofte forsvinner oppi alt kjaset og maset, det er den andre kategorien: Det som er viktig, men som ikke haster. Den er det lett å dytte på. Ingen kommer til å dø hvis vi ikke gjør det (i hvert fall ikke med det første).

I denne kategorien havner ofte trening, kvalitetstid med de vi er glade i OG drømmene våre … Trening er vel ikke så farlig? Ikke før du nesten ikke klarer å gå fordi leddene dine har stivna. Kvalitetstid med de vi er glade i? Vel, kanskje til jul? Og drømmene våre? Kanskje når vi blir pensjonister …

Så står du der da, en dag, og kjenner at livet bare har rast forbi deg, mens du har vært opptatt av å slukke branner. Det talentet du en gang hadde har begynt å ruste, den vennen du var så glad i har flyttet, og kroppen føles mer som en avfallsplass enn et tempel.


Sånn føltes det for meg i fjor vår. Jeg var 35 og det gikk opp for meg at jeg brukte tiden min på nesten alt annet enn å skrive. Jeg var kanskje halvveis i livet, og jeg hadde ikke prioritert den ene tingen som virkelig får dagene mine til å glitre. Joda, jeg "skrev" hver morgen, men mest satt jeg og stirret nedstemt på et blankt dokument, og lurte på når boka skulle åpenbare seg.

Det kunne ikke være sånn. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg hadde hørt at galskap er å fortsette å gjøre den samme tingen om igjen og om igjen, og forvente et annet resultat, men plutselig skjønte jeg hva det betydde: Jeg kunne ikke sitte å stirre på et tomt dokument, og jeg måtte slutte å bruke tiden på alle de tingene som ikke var viktige for meg.

Jeg bestemte meg for at hvis jeg ikke fikk til å skrive en god bok, så fikk jeg skrive en dårlig bok, 250 dårlige ord om gangen. Nå er jeg oppe i 1000 dårlige ord om gangen, og jeg filer stadig vekk den ene tidstyven etter den andre. Jeg er ikke perfekt, på ingen måte, men jeg har lyst til å utfordre deg: Hva er en ting som er viktig for deg, men som du ikke gjør? Kan du finne en måte å gjøre det på?

Er det trening? Kan du stå opp fem eller ti minutter før og gjøre burpees på soveromsgulvet? Er det skriving? Kan du tillate deg å skrive et dårlig dikt på do rett etter middag?

Er det venner? Kan du ringe noen du er glad i på vei for å hente i barnehagen?

Fortell meg gjerne hva din lille ting er, og om du har en liten ting du veit ikke er viktig for deg, som du kan kutte ut.

I kjærlighet

Din Kaja