Hei kjære29 Mai 2023

Fra arkivet: Om tro

Jeg tror jeg skal skrive én ting, men ender opp med å skrive noe annet. Jeg lener meg inn i ordene og lar dem ta meg med seg, lar dem vise meg hva jeg har å si, i stedet for å insistere på den veien jeg har planlagt. Vi løper på stiene, ordene og jeg, med kvistene piskende i ansiktet, skogbunnen som spinner forbi under føttene, uten at jeg rekker å fokusere. Registrerer bare at den er der, for hvert skritt som slår gjennom kroppen. Videre, videre.

Etterpå tror jeg at jeg skal lese én ting, men teksten er noe annet. Teksten viser meg sider ved meg selv jeg ikke visste fantes. En historie som er ny for meg, men også velkjent. (Jeg skulle skrive trygg, men det er ikke alltid trygt.)

Jeg trodde jeg visste hva kjærlighet var, trodde dette hjertet som holdt på å springe ut av brystkassa på meg måtte være bevis på at noe var ekte. At ordene som sprengte seg ut av kroppen min var et bevis på at noe større enn meg hadde tatt bolig, en guddommelig inspirasjon. Men det var bare angst. Ordene var mine egne. De var der hele tiden. Min kjærlighet til meg selv. En livbøye når jeg ikke kunne se land.

Nå står jeg med begge beina trygt planta på jorda, og ordene kan få bli til noe eget, noe mer enn livbøye. Jeg står med begge beina trygt planta i jorda, og ser ordene vokse. Hva kan de bli dersom de ikke trenger å redde meg?

III

Jeg vil tro på kjærlighet.

Jeg vil tro at vi kan være helt frie, og likevel høre sammen.

Jeg vil tro på denne jorda jeg kjenner under fotsålene mine.

Hva tror du på?

Denne episoden er hentet fra en åpen RSS-feed og er ikke publisert av Podme. Den kan derfor inneholde annonser.

Episoder(178)

Fra arkivet: Praksis

Gi din støtte til podcasten her. Har du gjort yoga eller meditert noen gang? Da har du kanskje hørt læreren din snakke om sin egen praksis. Sin yogapraksis. Eller meditasjonspraksis. Jeg elsker det...

26 Jun 20233min

Ikke gi opp

Gi din støtte til podcasten her. Ikke gi opp. Jeg veit det gjør vondt å rive hjertet sitt ut av brystet, holde det foran deg der alle kan se, men ingen vil. Jeg veit det gjør vondt, når ingen møter bl...

23 Jun 20233min

Fra arkivet: Ikke ta deg sammen

Ikke ta deg sammen for all del, ikke denne ene gangen la alt rive gjennom deg all smerten all gleden grin til snørr og tårer må skrapes av (men ikke gjør det) le, elsk, hyl når du ikke kan holde det...

19 Jun 20231min

Ô kjærlighet

Det er ikke inderligheten det er noe i veien med ikke begeistringen eller entusiasmen det er ikke deg det er noe i veien med når du slynger armene ut i en kjærlighetserklæring til alt som forbløffer ...

16 Jun 20232min

Fra arkivet: Akkurat som vanlig

Akkurat som vanlig at dagene bli lengre at knoppene spretter akkurat som vanlig at løvetannen presser seg opp og sprer bladene sine utover grusgangen uten at jeg gjør noe med det akkurat som vanlig ...

12 Jun 20232min

Må alt brenne?

Jeg kjenner følelsen. Når livet oppleves som en tvangstrøye. Så trangt at det er vanskelig å puste. Vanskelig å tenke. Og den eneste måten det virker som om du kan få den av på, er ved å brenne alt. ...

9 Jun 20232min

Fra arkivet: Sannheten om meg

Jeg er en sånn som aldri klarer å gjennomføre noen ting. (men jeg har skrevet ferdig en roman) Jeg er en sånn som ikke klarer å opprettholde en rutine. (men jeg har sendt ut brev hver eneste fredag i...

5 Jun 20233min

Bye bye blackbird

Pack up all my cares and voes, here I go swinging low Bye bye black bird Jeg har pakka kofferten. Om noen timer skal jeg ta toget over fjellet. Jeg gleder meg. Liker å være på vei. Liker å skulle et ...

2 Jun 20233min