Hei kjære7 Aug 2023

Fra arkivet: Stormens øye

Kjære, hva er det med verden og at ALT må skje på en gang? Alt det fine. Eller alt det dårlige. Eller begge deler. Samtidig.

Dette året har føltes som en virvelvind. Og denne måneden som en virvelvind i miniatyr. Jeg vet ikke helt hvor jeg skal få fotfeste. Eller hvordan. Eller hva som er opp og hva som er ned. Hvis jeg strekker foten ut mot det jeg tror er bakken og det viser det seg å være en luftspeiling, hva skjer da? Går jeg på tryne? Eller suges jeg inn og fortsetter å slynges rundt inne i denne skypumpen til evig tid? Eller til den kommer ut over kjøligere farvann og mister kraft? Og når gjør den det?

Jeg vet ikke. Jeg forsøker å klamre meg til det fine. Det jeg vet er bra. Sove. Skrive. Grønnsaker. Klemmer.

Og når det virker roligere, og jeg tror at alt er under kontroll, er det bare en illusjon, fordi jeg egentlig er midt i stormens øye, og jeg med den minste lille bevegelse kommer til å miste fotfeste igjen?

Jeg vet ikke. Det jeg vet er at livet er. Livet gjør.

I går leste jeg på lanseringen til Karen Havelins «Les pakningsvedlegget nøye». Det var en utrolig fin kveld, med masse interessante samtaler. Både på scenen og utenfor. Jeg fikk klemmer (og blomster) og noen jeg klemte hadde på seg en lavmælt, men insisterende parfyme med et snev av sandeltre som fortsatt slipper seg fra huden min og finner veien opp i neseborene i små blaff. Lukta av et menneske jeg kjenner, men ikke vet hvem er. Og som har innmari god smak i parfyme.

Måtte du finne ro. Og glede.

I kjærlighet

Din Kaja

Denne episoden er hentet fra en åpen RSS-feed og er ikke publisert av Podme. Den kan derfor inneholde annonser.

Episoder(178)

Fra arkivet: I overgangen mellom verden og teksten

Smilet er plassert i munnen/på munnen/rundt munnen. Er munnen? Likevel ser jeg at den eldre kvinnen med krykker smiler bak munnbindet da jeg holder døra åpen for henne. «Nå var det bra du kom,» sier h...

3 Apr 20234min

Har du lov til å sørge?

Har jeg lov til å sørge over dette, lurer du kanskje på. Det er klart du har. Bare det at du stiller spørsmålet viser at du sørger. Så sørg. Gråt gråten. Krøll deg sammen til en ball på sofaen. Vær sk...

31 Mar 20233min

Fra arkivet: Om søvn

I Hver morgen, i stolen, foran vinduene. «Jeg vil sove», skriver jeg. Hver eneste morgen. Selv om jeg har sovet nok. Selv om jeg har våknet uten alarm. Jeg skriver disse ordene uten å tenke meg om. Hv...

27 Mar 20233min

Mer menneskelighet

Denne uken har jeg fått de første tilbakemeldingene på romanen min, og jeg er håpefull. Jeg tror at dette kan gå. Det er fortsatt lang vei frem til mål. Mye mer som må skrives, og veldig mye som må pu...

24 Mar 20233min

Fra arkivet: Trøstetekst

Hei kjære, Tror du tekst kan trøste? I Jeg leiter ofte etter trøst i kunsten. Jeg leiter etter glede, inspirasjon og spenning også, men ofte trøst. I vår og sommer leste jeg «His Dark Materials» av P...

20 Mar 20234min

All the things we do for love

Fra stolheisen ser jeg snøen føyke oppover bakkene. Det ser ut som tåken i en skummel fantasyfilm, men sola skinner fra skyfri himmel. Snart skal jeg kjøre fortere enn jeg burde ned igjen. Skiene har ...

17 Mar 20232min

Fra arkivet: Fordi

Jeg snakker ofte med folk som vil skrive. Eller gjøre noe annet kreativt. Og som ikke gjør det. Fordi. Og det gjør så vondt i meg. Fordi jeg kjenner alle argumentene. Fordi jeg har vært der før. Fordi...

13 Mar 20233min

Alene på toppen

Da jeg var 10, 15, 20, 25, 30, 35 ville jeg så gjerne bli noe et stort navn helt, stjerne, best jeg vil fortsatt nå ut men aller helst vil jeg skrive. Aller helst vil jeg ha tid til å sitte med tekopp...

10 Mar 20232min