Fra arkivet: Om å høre til

I

Jeg har nesten aldri følte at jeg hører til. De få gangene jeg har det, har jeg blitt overrasket. «her er jeg velkommen. Her kan jeg være akkurat slik jeg er. Ingen ønsker å endre på meg. Jeg ønsker ikke å endre på meg.» Men stort sett har jeg ønsket å endre på meg.

II

Jeg har ønsket å høre til så hardt at jeg har vært villig til å bli en annen. Og de har likt denne andre. Og jeg har følt meg enda mer utenfor.

III

Jeg åpnet Månen over porten igjen nylig. Kjente en glede over å skulle lese noe jeg kjente fra før, en tekst jeg kjente meg igjen i. Men jeg hadde glemt at den stort sett handler om Pettersons lesning av andres litteratur, og bare noen setninger ned i forordet kjente jeg at det strittet i meg. Nei. Dette vil jeg ikke. Jeg orker ikke dette rommet hvor alle bare prøver å imponere hverandre. Være smarte nok. Intellektuelle nok. Dette rommet hvor alle er utrygge. Eller kanskje tror jeg bare det fordi jeg er utrygg selv.

IV

Jeg vil diskutere litteratur. Konsepter. Overgå det som er blitt gjort før. Men jeg føler ikke at det er mulig. At alt bare handler om å bli mer av det man tror den andre forventer, mens jeg ønsker å bli stadig mer meg.

V

Da jeg var barn, eller i hvert fall ung ungdom, sa jeg at jeg ønsket å bli den beste versjonen av meg selv. Hvor hadde jeg fått det fra? I alle fall har jeg vært mitt eget prosjekt adien den gang. Forsøkt å knekke kode på hvem jeg trenger å være for å bli best mulig. Et evig forbedrings- og selvutviklingsprosjekt. I det siste har jeg skjønt at jeg heller vil bli best mulig kjent med meg selv. Bli mest mulig meg. Ta best mulig vare på meg. Så jeg kan ha et best mulig liv. Og ikke et liv som ser best mulig ut på papiret.

VI

Alle mennesker trenger å høre til. Vi er flokkdyr. Selv de mest introverte av oss. Men jeg orker ikke å prøve å høre til lenger.

VII

Jeg har ikke lyst til å lese essays, fordi alle jeg kommer over handler om litteraturen, og jeg føler meg aldri bra nok. Jeg har ikke lyst til å lese litterær prosa, fordi alt ligner på hverandre, og jeg er redd for at mitt også skal ligne, men ikke være bra nok. Jeg har ikke lyst til å lese fantasy eller sci fi. Har ikke lyst. Og jeg lurer på hvem jeg er egentlig. Er jeg forfatter da. Når all annen kunst føles ektere, men jeg ikke vet hvor jeg skal finne den.

Måtte du høre til denne uken

Din Kaja