Trump kaster skygger over klimatoppmøtet
Energi og Klima20 Nov 2024

Trump kaster skygger over klimatoppmøtet

– Alle tar det USA sier på COP29 med en klype salt. Om to måneder kommer de til å si noe annet og USA vil sannsynligvis ikke etterleve forpliktelsene som det nå forhandles om, sier forskningsleder ved Cicero Senter for klimaforskning, Steffen Kallbekken.

Gjennom krig og uro. Handelskrig, politiske valg og finanskrise har FNs klimatoppmøter vist seg relativt immune. Land har møtt opp med sine delegasjoner og samlet seg rundt forhandlingsbordet.

I år er det annerledes. Valget av Donald Trump som USAs nesten president har kastet skygger over COP29. Forrige gang Trump var president, trakk han USA ut av Parisavtalen. Det er forventet at han vil gjøre det igjen. Og det er flere grunner til at det preger årets klimatoppmøte i større grad denne gang.

– Det er høyere geopolitisk spenningsnivå. Det er klimaskeptiske presidenter i flere land i verden – også i Argentina. Klima er merkbart lavere på dagsorden og det er ekstra vanskelig å mobilisere offentlig finansiering i en tid med inflasjon, høye rentekostnader og mange har det vanskeligere økonomisk, sier Kallbekken.

Må mobilisere store pengestrømmer

Og det er nettopp finansiering som er hovedtema på årets COP.
På klimatoppmøtet i København i 2009 ble det satt et mål om at rike land skulle bidra med 100 milliarder dollar årlig i bidrag til klimakutt og klimatilpasning i utviklingsland. Dette skulle nås innen 2020. Nå skal det vedtas et nytt finansieringsmål som skal gjelder fra 2025.

– En ekspertgruppe har beregnet at behovet for finansiering fra rike land til utviklingsland er i størrelsesorden 1000 milliarder dollar i året. Altså ti-gangen det som gjelder for øyeblikket. Noen utviklingsland kom til COP29 med en forventning om at rike land burde bidra med 1100 - 1300 milliarder i året, mens rike land har vært nølende med å legge tall på bordet. For øyeblikket er det beløp i størrelsesorden 200-400 milliarder dollar som det viskes om i gangene i Baku. Men det er ennå stor usikkerhet om verden vil klare å lande en enighet på COP29, forklarer Kallbekken.

Suksess neste år kan være avhengig av suksess i år

Lykkes man ikke, kan det få store konsekvenser. Neste år skal alle land som er er part til Parisavtalen melde inn nye, forsterkede nasjonale bidrag.
- Finansiering og klimamål henger sammen. Lander man et ambisiøst klimafinansieringsmål i år, vil flere land være villige til å melde inn ambisiøse klimamål i 2025, sier Kallbekken.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Avsnitt(267)

8 TWh solkraft innen 2030 er ambisiøst, og mulig

8 TWh solkraft innen 2030 er ambisiøst, og mulig

– Det er rene penger som kan få fart på utbyggingen av solkraft. Vi anbefaler rettighetsbaserte støtteordninger for husholdninger og konkurransebaserte ordninger for alle andre, sier Jørgen Bjørndalen, energirådgiver i DNV. Et stort flertall på Stortinget mener Norge bør ha et mål om å produsere 8 TWh solkraft innen 2030. Skal dette målet nås, må utbyggingstakten tredobles fra rekordåret 2023 – da det ble satt i drift i overkant av 300 MW.Sammen med Menon Economics har DNV nylig offentliggjort rapporten «Virkemidler for 8 TWh solkraft innen 2030». I rapporten peker de på barrierer som står i veien for målet, og hvilke tiltak som kan bryte ned eller fjerne barrierene.Hoved-barrieren mot 8 TWh-målet er lønnsomt. Det vil være behov for statlige subsidier hvis det skal bygges ut så mye sol så raskt som målet tilsier. Menon Economics og DNV har lagt tre prinsipper til grunn for hvordan virkemidler bør utformes: Styringseffektivitet: At virkemidlene bidrar til at målet nås. Kostnadseffektivitet: Administrative kostnader skal ikke være høyere enn nødvendig. Tiltak som uansett vil bli gjennomført skal ikke subsidieres og virkemidlene bør innrettes slik at anleggene med lavest kostnad bygges ut først. Alle skal få være med - Det siste punktet er knyttet til at hvis solkraftutbygging skal subsidiere ganske tungt, så vil det være en god del fordeler knyttet til at absolutt alle som har en takflate eller et grunnareal hvor det kan bygges noe – kan delta i konkurransen om å få bygge ut. Det vi får med på kjøpet hvis helt alminnelige husholdninger interesserer seg for sol, er at flere vil sette seg inn i strømmarkedet og forstå hvordan det fungerer, sier Bjørndalen. Oppsummert foreslår Menon Economics og DNV at det tas i bruk rettighetsbaserte støtteordninger for husholdninger og konkurransebaserte ordninger for alle andre. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

4 Apr 202431min

EU-spesial: EØS-jubileum, industripartnerskap og atomtoppmøte

EU-spesial: EØS-jubileum, industripartnerskap og atomtoppmøte

EØS-avtalen er 30 år i år. På EU-toppmøtet denne uka, deltok Norge sammen med Island og Liechtenstein på en markering av avtalen sammen med EUs stats- og regjeringssjefer.I etterkant av markeringen serverte statsminister Jonas Gahr Støre og næringsminister Jan Christian Vestre kake. Noen bursdagssang ble det ikke, men det kan komme nye sjanser, for Støre utelukket ikke at EØS-avtalen også vil feire 50 års jubileum. I tillegg: Denne uka signerte næringsminister Vestre og EU-kommissær med overordnet ansvar for EUs klimapolitikk, Maroš Šefčovič en avtale om industripartnerskap mellom Norge og EU.- Avtalen  gjør ikke noe skade, men det gjenstår å se hva slags nytte den gjør, sier Energi og Klimas Brussel-korrespondent, Alf Ole Ask. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

22 Mars 202425min

Første norske havvind-auksjon: Equinor er skuffet, Pareto kaller Ventyr en spennende og overraskende vinner

Første norske havvind-auksjon: Equinor er skuffet, Pareto kaller Ventyr en spennende og overraskende vinner

Den første havvind-auksjonen i Norge er gjennomført og det var Ventyr, som belgiske Parkwind og svenske Ingka står bak, som vant i konkurranse mot Equinor. – Vi er skuffet. Vi deltok jo med et håp om å vinne og bli tildelt Sørlige Nordsjø på et prisnivå der vi kunne utviklet et godt og lønnsomt havvindprosjekt, sier pressekontakt i Equinor Magnus Frantzen Eidsvold.Fornybardirektør i Pareto Securities, Lars Ove skorpen, kaller Ventyr en spennende og overraskende vinner. At prisen endte på over en krone overrasker ikke, og det er ikke gitt at Sørlige Nordsjø II vil være lønnsomt for Ventyr.- Slik prisene er i dag vil jeg si det er marginalt lønnsomt og kanskje til og med ikke lønnsomt. Men hvis rentene faller og det blir en bedring i verdikjedene så vil det kunne bli en hyggelig reise for Ventyr å bygge ut, sier Skorpen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

20 Mars 202412min

Asko har 700 lastebiler. I 2026 skal alle være fossilfrie

Asko har 700 lastebiler. I 2026 skal alle være fossilfrie

- Det er klart det har kostet penger å gå først, men eierne våre har vært tydelige på at vi skal tenke med både hodet og hjertet, sier direktør Bærekraft i Asko, Knut Aaland. Asko eier Norges største takmonterte solcelleanlegg. De produserer grønt hydrogen til eget bruk, og i 2026 skal selskapet kun ha fossilfrie lastebiler. Asko har et uttalt mål om å være en spydspiss i klimaomstillingen. -Jeg har alltid vært veldig glad i naturopplevelser og naturen. Jeg har en egen drive på at dette må vi fikse så ikke vi mister all snø og ikke kan dra ut på tur med fiskestanga. Vi må gjøre det vi kan, mener jeg, sier Aaland. Han var pådriveren bak Askos klima-engasjement og sammen med Torbjørn Johannson - fjerde generasjon i familien bak Norgesgruppen - fikk han etter hvert hele Norgesgruppen med på å vedta ambisiøse klimamål. I 2026 skal Askos lastebiler kun benytte elektrisitet, hydrogen eller biogass. Asko skal være selvforsynt med egenprodusert fornybar energi og i 2030 skal de være klimanøytrale. I denne podkast-samtalen forteller Aaland om Askos klimaarbeid, hvordan de har gått frem, har hatt rom for å feile og eiere som har sagt ja til å ta kostnadene ved å gå først. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

14 Mars 202427min

Tysklands Energiewende: Hvordan går det egentlig?

Tysklands Energiewende: Hvordan går det egentlig?

Atomkraften er stengt ned og fornybar energi dekker mer enn 50 prosent av strømforbruket. Tysklands Energiewende startet som en grasrotbevegelse for 50 år siden og har fremdeles stor folkelig støtte. - Når du skal gjennomføre en stor omstilling er det en fordel at folket er med fra starten. At Tysklands Energiewende startet som en grasrotbevelse, der det var vanlige folk som protesterte mot de store, mektige energikonsernene, kan ha vært viktig for at støtten til energiomstillingen fremdeles er sterk, sier redaktør i Energi og Klima og Tyskland-ekspert, Olav A. Øvrebø.I denne podkast-episoden får du en oppdatering på hvordan det går med Tysklands energiomstilling 50 år etter den første, store demonstrasjonen mot atomkraft. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

7 Mars 202431min

Anders Bjartnes: Klimapolitikkens tillitskrise trenger modig fordelingspolitikk

Anders Bjartnes: Klimapolitikkens tillitskrise trenger modig fordelingspolitikk

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen mener norsk klimapolitikk lider av en tillitskrise. Han begrunner krisen med Norges manglede evne til å oppfylle vedtatte klimamål.   Ansvarlig redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes er gjest i denne podkast-episoden. Han er enig med Bjelland Eriksen i at klimapolitikken er i en tillitskrise.  –  Men tillitskrisen skyldes ikke utelukkende at politikere vedtar klimamål som vi ikke når. Tillitskrisen skyldes også at klimapolitikken flytter store verdier. Dette har fordelingsvirkninger som må anerkjennes og møtes med tiltak som fordeler goder og byrder bedre. Uten sterk støtte og legitimitet i befolkningen kommer klimaomstillingen til å gå seg fast, sier Bjartnes. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

28 Feb 202428min

EU spesial: Ursula von der Leyen ønsker fem nye år

EU spesial: Ursula von der Leyen ønsker fem nye år

For fem år siden ble Ursula von der Leyen valg til president for EU-kommisjonen. Denne uka annonserte hun at hun stiller til gjenvalg.Sikkerhet og forsvar for demokratier kommer til å stå høyere på agendaen. Samtidig må Ursula von der Leyen vise at Europa kan gå fra å vedta ambisiøs klimapolitikk til å gjennomføre det grønne skiftet uten at landbruket legges ned, industrien flagger ut og vanlige folk sitter igjen med en regning de ikke kan betale.I denne podkast-episoden snakker Energi og Klimas Brussel-korrespondent, Alf Ole Ask om:Net Zero Industry Act og EUs forsøk på å styrke den europeiske industriens konkurransekraft EUs ambisiøse mål for CO2-lagring Dugnad for små modulære reaktorer Hvor langt Norge er kommet i å inkludere EUs klima- og energipolitikk i norsk politikk Og til slutt....litt om trøfler Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

22 Feb 202427min

Naturrisikoutvalget: En oppskrift for å ta naturrisiko på alvor

Naturrisikoutvalget: En oppskrift for å ta naturrisiko på alvor

I ett og et halvt år har noen av Norges fremste eksperter utredet på hvilken måte kommuner, selskap og Norge som storsamfunn er utsatt for naturrisiko og hvordan risikoen kan håndteres. Arbeidet har vært ledet av Aksel Mjøs, instituttleder og førsteamanuensis ved Norges handelshøyskole (NHH). Vigdis Vandvik, professor i biologi ved Universitetet i Bergen og leder for Senter for bærekraftig arealbruk deltok i utvalget. Naturrisikoutvalget la frem utredningen «I samspill med naturen – Naturrisiko for næringer, sektorer og samfunn i Norge», 12. februar – kort tid etter at landbruksminister Geir Pollestad (Sp) var ute i VG og annonserte at vi burde bygge ned mer natur. Denne uka er Mjøs og Vandvik gjester i Energi og Klimas podkast. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

16 Feb 202434min

Populärt inom Politik & nyheter

aftonbladet-krim
motiv
fordomspodden
p3-krim
blenda-2
rss-krimstad
flashback-forever
rss-viva-fotboll
rss-sanning-konsekvens
aftonbladet-daily
svenska-fall
rss-vad-fan-hande
rss-expressen-dok
rss-frandfors-horna
rss-krimreportrarna
olyckan-inifran
grans
dagens-eko
krimmagasinet
rss-flodet