Barn til bry: Er det lov å bli sliten og lei?

I begynnelsen er det lykke og et insta-øyeblikk i hver bevegelse. Så starter hverdagen, og sakte går det opp for deg at du ikke lenger er sjef i eget liv. Du kan ikke drikke øl med gjengen. Du må bruke helgene til å hente deg inn foran TV. Du finner ikke lommene for å trene eller gjøre dine fritidsaktiviteter. Når er det greit å velge "me-time" foran lek? Hvordan pleier man voksenvennskap uten å dra på deg dårlig samvittighet eller partners misnøye? Eller har dagens foreldre for høye krav til selvrealisering?