”Tur etter evne” del 2 - en samtale med André Horgen om sikkerhet og risiko i norsk friluftsliv i et historisk perspektiv.

I episode 4 diskuterte vi konseptet "tur etter evne" som i lang tid har preget - og fortsetter å prege - friluftslivet som et overordnet råd for trygg ferdsel i naturen. Men hvordan endte vi egentlig opp med frasen "tur etter evne"? Hvor kommer det fra? Og fungerer det som tiltenkt? Vi hadde flere spørsmål enn svar, og trengte noen å sparre med.

Vi tok derfor kontakt med André Horgen, dosent i friluftslivsfag ved Universitetet i Sørøst-Norge for å høre hva han tenkte om våre drodlinger rundt "tur etter evne". André har flere tiårs erfaring som pedagog og friluftslivsveileder, han har jobbet flere sesonger som guide (både sommer og vinter) på Svalbard, og han har vært, og fortsetter å være, en aktivt stemme i den offentlige friluftslivsdebatten. I 2019 disputerte han med Phd-avhandlingen "Sikkerhet og risiko i norsk friluftsliv og naturbasert reiseliv, en kulturhistorisk studie". Vårt håp var derfor at André kunne gi oss litt mer kontekst til "tur etter evne". Trekke opp de lange linjer og gjerne korrigere oss (les: Axel) skulle det vise seg at vi (les: Axel) var ute på dypt vann.

Ikke bare var André vår første gjest (hurra og velkommen igjen!), han var også en meget kunnskapsrik og hyggelig gjest - som gav oss akkurat det vi var på jakt etter. Nemlig en kulturhistorisk fortelling med "tur etter evne" som omdreiningspunkt.