Afrotopia: Framtidens Afrika med Felwine Sarr og Andreas Liebe Delsett

Det er en begivenhet som mange har ventet på når nigerianske Chimamanda Adichie utgir sin første roman på 12 år. Adichie har fått en bred leserskare verden over med kritikerroste titler som Americanah, En halv gul sol og Vi burde alle være feminister.Både i romanene og sakprosabøkene utforsker hun hva det vil si å være kvinne og feminist i verden i dag, og med egne bøker så vel som gjennom alle forfatterspirene hun hjelper fram, bidrar hun til et større mangfold av fortellinger og litterære stemmer.I hennes nye roman Drømmeregnskap (oversatt av Hilde Stubhaug) følger vi fire kvinner som på hver sine måter må kjempe mot samfunnets forventninger og rammer for hva en kvinne kan kreve og gjøre. Chiamaka bruker nedstengingen under pandemien til å gjennomgå alle sine mislykkede kjærlighetsforhold, Zikora forsøker å få tilbake eksen som forlot henne gravid, Omelogor starter en blogg henvendt til menn, og stuepiken Kadiatou prøver å skape et nytt liv for seg selv og datteren i USA.Historiene deres veves inn i hverandre, og gjennom nære portretter av de fire kvinnene utforsker Adichie kvinnelige erfaringer som forventninger om ekteskap og barn, abort, kjønnslemlestelse, seksuelle overgrep, så vel som kvinnefellesskap og solidaritet.Chimamanda Adichie har siden debuten i 2003 blitt et litterært og feministisk ikon, og hun har introdusert afrikansk litteratur for utallige lesere i resten av verden. Hun har blant annet blitt tildelt the Commonwealth Writer’s Prize, the Orange Prize og the US National Book Critics Circle Award. Bøkene hennes er oversatt til over 30 språk.Hun møtte journalist og forlegger Jessika Gedin til samtale om kvinners erfaringer, samfunnets forventninger og det universelle behovet for å bli elsket.Samtalen er på engelsk. Arrangementet fant sted i Universitets aula og var støttet av NORAD. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

1 Syys 1h 4min

Wole Talabi er en nigeriansk science-fiction-forfatter. Han er særlig kjent for sine noveller, der de fleste er samlet i utgivelsene Incomplete Solutions og Convergence Problems. Hans siste roman, Shigidi and the Brass Head of Obalufon vant den høythengende Nommo-prisen for beste roman. Talabi har også vært redaktør for antologiene Africanfuturism og Mothersound, som begge hadde utslagsgivende kraft innen afrikansk fantasy og science fiction. Dette er Talabis leseliste:Nnedi Okorafor, LagoonKojo Laing, Woman of the AeroplanesLauren Beukes, Zoo CityTade Thompson, RosewaterTlotlo Tsamaase, Womb CityT. L. Huchu, Library of the DeadHan nevner også:Ben OkriChinua AchebeWole SoyinkaCarmen Maria MachadoArthur C. ClarkeIsaac AsimovLarry Niven, RingworldJerry PournelleCyprian EkwensiFlora NwapaPemi Aguda, GhostrootsAmos Tutuola, My Life in the Bush of Ghosts og The Palm-Wine DrinkardI denne podkastserien inviterer Stiftelsen Litteraturhuset forfattere og tenkere til å snakke om sine forfatterskap, lesepraksis og sin leseliste fra det afrikanske kontinentet og diaspora.Intervjuer i denne episoden er Daniel Røkholt. Redigering og produksjon ved Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Ibou Cissokho.Litteraturhusets satsing på afrikansk litteratur er støttet av NORAD. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

25 Elo 32min

Youssef Rakha er en prisvinnende forfatter av både romaner og poesi, og er dessuten journalist og fotograf. I 2009 ble han valgt ut av Hay-festivalen som en av de beste arabiske forfatterne under 40. Han er blant annet kjent for The Crocodiles-trilogien, som følger en gruppe poeter før, under og etter revolusjonen i 2011. The Dissenters er den første romanen han har skrevet på engelsk.Her følger vi Nour, som når moren dør, begynner å rydde i sakene hennes på loftet. Da trer det snart fram et langt mer komplekst bilde av kvinnen han trodde han kjente. Fra hun ble tvunget inn i et arrangert ekteskap med en langt eldre mann på 50-tallet – som hun forlot, via en frigjort fransk-studine og strengt religiøs mor til en radikal aktivist under revolusjonen i 2011.Morens mange ansikter skildrer Egypts skiftende historie, så vel som kvinners begrensninger og muligheter gjennom denne turbulente tiden.På Litteraturhuset møter Rakha professor i arabisk litteratur, Teresa Pepe, til samtale om egyptisk historie, revolusjoner, mødre og sønner.Samtalen er på engelsk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

11 Elo 56min

I en digitalisert verden gir vi mye makt til teknologiselskapene som styrer plattformene vi kommuniserer på. Samtidig henter de ut enorme mengder informasjon om oss alle, enten vi vil det eller ikke, og informasjonen konsolideres blant en håndfull aktører.Hvem sitter bak kontrollspakene? Hvilket ansvar har teknologiselskapene, og hva kan gjøres for å regulere dem?Bente Kalsnes er professor ved Institutt for kommunikasjon, Høyskolen Kristiania. Der forsker hun blant annet på politisk bruk av sosiale medier, plattform-makt, desinformasjon og kunstig intelligens. I 2019 ga hun ut boken Falske nyheter. Løgn, desinformasjon og propaganda i den digitale offentligheten.I dette foredraget tar hun for seg tek-gigantenes innflytelse i Norge og hva vi kan gjøre for å sikre oss et fritt og rettferdig ytringsrom.Arrangementet er en del av «I løgnens tid», en foredragsserie viet desinformasjon og propaganda. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

28 Heinä 48min

«Politisk propaganda» sender kanskje tankene til nazistenes eller kommunistenes plakater og slagord under og etter andre verdenskrig. I dag er propaganda vanskeligere å få øye på. Kunstig intelligens, trollfabrikker og falske nyheter er bare noen av de mange moderne virkemidlene som brukes av politiske aktører i kampen om å kontrollere opinionen. Putins Russland er alene estimert til å kontrollere over en million falske profiler på sosiale medier, og bruker over 15 milliarder kroner årlig på valgpåvirkning og informasjonskrigføring.Hvordan ser dagens politiske propaganda ut? Hvilke krefter står bak, og hva kan vi gjøre for å forsikre oss om at det vi leser er sant?Kristin Skare Orgeret er professor ved Institutt for journalistikk og mediefag, OsloMet. Her underviser hun i medier og journalistikk og forsker på medienes samfunnsrolle og maktrelasjoner. Hun leder også forskningsgruppa MEKK – medier i krig og konflikt.I dette foredraget vil hun fortelle om noen av propaganda- og desinformasjonskampanjene som omgir oss i dag, og hva vi kan gjøre for å verne oss mot dem.Arrangementet er en del av «I løgnens tid», en foredragsserie viet desinformasjon og propaganda. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

21 Heinä 1h 5min

Propaganda er blitt brukt for å påvirke folks meninger i flere hundre år. Men de siste årene har den endret karakter. Hvor går grensen for hva som kan regnes som propaganda? Hvordan har propaganda endret seg gjennom historien, og hvilke former tar den i dag?David Erland Isaksen er førsteamanuensis i kommunikasjon ved Universitetet i Sørøst-Norge, med doktorgrad i retorikk. Han forsker særlig på politisk debatt, språkmønstre og sammenhenger mellom språk og vold.I dette foredraget vil Isaksen gi et overblikk over propagandaens historie, med særlig fokus på 1900-tallet og frem til i dag.Arrangementet er en del av «I løgnens tid», en foredragsserie viet desinformasjon og propaganda. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

14 Heinä 56min

Hva kjennetegner den nye arabiske litteraturen? Forfattere som var involvert i den arabiske våren i 2011 sitter i dag fengslet, lever i eksil eller må forholde seg til den politiske undertrykkelsen, krigene og den desillusjonerte stemningen som har preget regionen i tiden etterpå. Hvordan kommer disse erfaringene til uttrykk i litteraturen?Teresa Pepe er professor i arabisk litteratur ved Universitetet i Oslo. Hun har forsket på arabisk litteratur både under og etter den arabiske våren. Hun er forfatter av boka Blogging from Egypt: Digital literature, og er redaktør for en rekke artikkelsamlinger og tidsskrift, deriblant Arabic Literature in a Posthuman World.I dette foredraget vil hun undersøke hvordan den arabiske kulturen har utviklet seg siden revolusjonene i 2011. Hun vil vise hvordan forfattere som Ahmed Naji, Mohammed Rabie, Basma Abdel Aziz, og Alaa Abd al-Fattah tar i bruk dystopiske og fryktinngytende historier for å reflektere en verden preget av både økologiske og teknologiske endringer, og der den politiske undertrykkelsen, volden og krigene er økende.Dette er bøkene Teresa Pepe fokuserer på i foredraget, alle er tilgjengelige i engelsk oversettelse.Ahmed Naji, Using LifeMohammad Rabie, OtaredBasm Abdel Aziz, The QueueAlaa Abd al-Fattah, You Have Not Yet Been Defeated Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

30 Kesä 47min

«Det finnes ikke noe skille mellom liv og filosofi», pleier Toril Moi å sitere Simone Beauvoir på.Dette har vært grunntanken i Mois mangeårige forskningsarbeid innen litteraturvitenskap, kjønnsforskning og filosofi. Med titler som Sexual/Textual Politics, Simone de Beauvoir. En intellektuell kvinne blir til, Ibsens modernisme og Revolution of the Ordinary, har hun etablert seg som en av Norges mest fremstående intellektuelle, og som en internasjonalt toneangivende forsker.I år er Moi aktuell med to utgivelser viet hennes liv og virke: Essaysamlingen På jakt etter Norge. En personlig og historisk reiseskildring fra 1950-tallets kulturliv, hvor Moi utforsker norske væremåter og norsk identitet, og Ane Farsethås’ samtalebiografi Toril Moi. I frihetens tegn. Her er det Mois eget liv og virke som danner materiale for en utforskning av de filosofiske, politiske og eksistensielle spørsmålene hun har undersøkt.Moi har skrevet om litterære forbilder som Margaret Atwood, Ursula Le Guin, Doris Lessing, Philip Pullmann, Annie Ernaux – og en av Norges største samtidsforfattere, Vigdis Hjorth. Moi framhever Hjorths evne til å finne og vise fram de grunnleggende eksistensielle sidene ved livet, også i den tilsynelatende trivielle hverdagen. Hjorths forfatterskap er preget av underliggende filosofiske spørsmål, som behandles både dypt alvorlig og med selvironisk humor. Hennes siste roman Gjentakelsen fikk strålende mottakelse, og ble belønnet med Kritikerprisen og Ungdommens kritikerpris.Hjorth og Moi har fulgt hverandre tett, og møttes sist på Litteraturhusets scene da Moi intervjuet Hjorth om Arv og miljø i 2016. Nå møtes de igjen til samtale, ledet av Moi-biograf og redaksjonssjef i Morgenbladet Ane Farsethås, om hverdagsliv, eksistens, og litteraturens plass i turbulente tider. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

23 Kesä 1h 5min