Nobelprisen går til kunstig intelligens

Vi befinner oss midt i en revolusjon drevet av kunstig intelligens, og den påvirker er langt mer enn bare å genere morsomme taler med ChatGPT eller rare bilder med MidJourney. KI forvandler nå også kjernefag som fysikk og kjemi, og ingen steder er det tydeligere enn i årets Nobelpriser, som markerer hvordan kunstig intelligens fundamentalt endrer vitenskapen.

Nobelprisen i fysikk 2024 gikk til Geoffrey Hinton, ofte kalt «KIs gudfar", og John Hopfield for deres arbeid med nevrale nettverk. Hinton utviklet Boltzmann-maskinen, som introduserte stokastiske metoder for å analysere komplekse datasett. Sammen med Hopfields pionerarbeid innen dynamiske nettverk har de lagt grunnlaget for dagens KI-teknologier.

I kjemi ble David Baker, Demis Hassabis og John Jumper tildelt Nobelprisen for utviklingen av AlphaFold, et KI-system som kan forutsi 3D-strukturer av proteiner basert på aminosyresekvenser. Dette har revolusjonert biovitenskapen, spesielt innen medikamentutvikling og personalisert medisin.