Ness 114 med Elisabeth Holvik – Det Trump gjør er verken idioti eller galskap

I det nye debattformatet debattNESS entrer AUF-leder Gaute Skjervø og Ole Asbjørn Ness arenaen for et oppgjør om Palestina-konflikten som er mer enn bare ordveksling – det er et parti retorisk sjakk.Med 25 minutter hver til rådighet spiller de ikke for å knuse motstanderen, men for å belyse, utfordre og lære. Her er ingen vinner basert på hvem som roper høyest, men en klok samtale som inviterer både Palestina-tilhengere og Israel-venner til å lytte og reflektere. Skjervø, med sitt engasjement for rettferdighet, løfter frem de humanitære lidelsene i Gaza og understreker at folkeretten er små nasjoners som Norges eneste vern i en kaotisk verden.Han uttrykker frustrasjon over at Ness ikke fullt ut anerkjenner dette prinsippet, men holder tonen saklig. Ness, på sin side, forsvarer Israels rett til selvforsvar som et demokrati og mener Skjervø demoniserer statsminister Benjamin Netanyahu.Han peker på jødehat som en drivkraft bak kritikken av Israel – et trekk i sjakkspillet som krever ettertanke, ikke bare reaksjon.Konfliktens bakteppe er dystert.Hamas’ helsemyndigheter i Gaza hevder at over 50 000 er drept siden oktober 2023, hvorav en tredjedel er barn, og framstiller ofrene som stort sett sivile. IDF kontrer med at over 20 000 av de drepte var Hamas-krigere, og at forholdet mellom sivile og stridende tap er én til én – et resultat av Hamas’ taktikk med å gjemme seg blant sivile i tettbefolkede områder. Disse tallene danner brettet debatten spilles på, og både Skjervø og Ness manøvrerer med presisjon for å forklare sine ståsteder uten å falle i polariseringens felle.Uenighet å bli klok avDebatten, som strekker seg over 52 minutter, er et eksempel på hvordan uenighet kan håndteres med klokskap. Skjervø spør hvordan omfattende bombing kan forsvares når sivile rammes, mens Ness trekker frem Hamas’ bruk av menneskelige skjold som en forklaring på tapene. Ingen av dem tyr til hissige utbrudd; i stedet legger de frem sine brikker – argumenter – med ro og respekt. Skjervø utfordrer Israels strategi, Ness Hamas' ansvar, og resultatet er en samtale man lærer av, ikke bare nikker eller rister på hodet til.For Palestina-tilhengere gir Skjervøs vekt på folkerett og rettferdighet et perspektiv å tygge på. For Israel-venner tilbyr Ness’ forsvar av demokratiske verdier et grunnlag for refleksjon.Dette er ikke en debatt der den som skriver mest vinner, men hvor hver brikke flyttes med omhu. Spenningen ligger i dybden, ikke i volumet. Skjervø og Ness viser at selv i en konflikt som Palestina-Israel kan man spille sjakk i stedet for å velte brettet. Lyst til å lære noe nytt? Lytt til podkasten og bli med på spillet!

11 Huhti 54min

– Dette er kanskje det smarteste sjakktrekket Trump har gjort på lenge, mener Ness.Donald Trump har nok en gang overrasket verden. Etter å ha presset på med aggressive tollsatser mot nær sagt hele verden – inkludert nære allierte – valgte han plutselig å gjøre helomvending og utsette innføringen for en rekke land. Hvorfor? Hva betyr det? Og hva sier det egentlig om Trumps politiske instinkter?I en fersk podkast diskuterer Ole Asbjørn Ness og Helge Lurås utviklingen og konsekvensene – ikke bare for verdensøkonomien, men også for Trumps posisjon som president og strateg.Samtalen mellom Ole Asbjørn Ness og Helge Lurås er en dypdykk i hvordan politikk, økonomi og strategi spiller sammen i Donald Trumps presidentskap. De snakker om alt fra Ukraina og Kina til Elon Musk og investorlogikk – og byr på både kritikk og forsvar av en av verdens mest kontroversielle politikere.

10 Huhti 33min

Skal verden lykkes med å nå klimamålene, må hver femte person i verden arbeide med å nå dem.Dagen før regjeringen legger frem den etterlengtede Klimameldingen i 2025, gjester klimaforsker Asbjørn Torvanger fra CICERO podkasten Ness. I episoden, som ble sluppet denne uken, retter han søkelyset mot Norges klimamål og advarer om at de ikke vil bli nådd uten en omfattende global dugnad.Torvanger, en anerkjent samfunnsøkonom og stemme innen klimaforskning, trekker frem energieffektivisering, økonomisk omstilling og internasjonalt samarbeid som sentrale utfordringer i klimakampen.Han understreker at energieffektivisering kan gi betydelige utslippskutt til en relativt lav kostnad sammenlignet med andre tiltak. «Du kan få mange timer med sparing til en veldig lav pris i forhold til det å kutte utslipp i Norge,» sier han i podkasten.Men han stiller også spørsmålet: «Hva kan samfunnet tåle av rask omstilling for å nå sånne krevende mål?» Han peker på balansen mellom å tilpasse teknologien og industriens aksept, og advarer mot risikoen for at produksjon flyttes til land som Kina og USA med mindre strenge klimakrav. «Da får du utslipp der i stedet, og det reduserer ikke globale utslipp.»Dessuten understreker han at desto mindre verden lykkes med å nå klimamålene, desto viktigere blir det å lykkes med klimatilpasning hjemme.Forskeren sammenligner omstillingen som kreves med USAs innsats under andre verdenskrig. «Det snakkes om en innsats på flere prosent av bruttonasjonalprodukt per år frem til 2050. Det er enorme tall – som å legge om økonomien for våpenproduksjon i krigstid.»Han mener mange undervurderer omfanget av ressursene som må mobiliseres, samtidig som samfunnet skal sikre energiforsyning og styrke industriens konkurranseevne. «Europa ligger etter på innovasjon, og mye produksjon har flyttet til Kina. Det har redusert europeiske utslipp, men økt dem globalt.»Torvanger argumenterer for at Norge må tenke utover egne grenser. «Å kutte mest mulig i Norge blir ekstremt dyrt og gir mindre igjen for pengene enn internasjonalt samarbeid. Vi har én promille av globale utslipp – selv om vi kutter alt, hjelper det lite hvis resten av verden ikke følger etter.»Han ser kvotekjøp og samarbeid med fattige land som en «backup-plan» dersom globale kutt uteblir, men advarer: «Uten en robust strategi som får med mer enn 7 % av utslippene, når vi ikke målene.»Med Klimameldingen rett rundt hjørnet, etterlyser Torvanger en politikk som balanserer nasjonale tiltak med globalt ansvar – ellers risikerer Norge å stå igjen med tomme løfter og et svekket klimaarbeid.

9 Huhti 53min

Ole Asbjørn Ness, kjent for sin skarpe opptreden i NRK-programmet Debatten med Fredrik Solvang, tar nå steget videre med sitt eget debattkonsept: debattNESS.Etter å ha skapt overskrifter – og kontrovers – ved å anklage Audun Lysbakken for å stå i en antidemokratisk tradisjon med røtter til Chávez og DDR-finansierte forgjengere, er Ness klar til å revolusjonere debattformatet. Opptredenen hans i Debatten utløste en flom av reaksjoner, med over 600 henvendelser til Kringkastingsrådet, der seere kritiserte alt fra ordskiftet til saklighetsnivået i duellen med Lysbakken.Nå lover Ness en podkast som setter en ny standard, fri fra det han mener er journalisters manglende kunnskap og konfliktorientering.I debattNESS tar Ness et oppgjør med det han ser som en tabloid og kunnskapsfattig tilnærming i dagens debattprogrammer.– Jeg synes at politikere ofte er mye smartere enn journalister, og jeg tror at journalisters fokus på konflikter og oversimplifisering gjør debattene dummere og mindre informative enn de kunne ha vært, sier han.Ness vil at journalisters begrensede innsikt og hang til å jakte krangler skal ta mindre plass, og gir i stedet politikerne hovedrollen.– Kanskje de blir mer underholdende med journalister, men jeg tviler egentlig på det også, legger han til.Det som gjør debattNESS unikt, er det sjakk-inspirerte formatet. Her styrer deltakerne tiden sin selv ved hjelp av en sjakklokke, mens programlederen – Ness – holder seg i bakgrunnen.– Jeg vil gi rom til substans og la de som faktisk kan noe få snakke, forklarer han.Reglene er tydelige: Ingen sirkulære argumenter, ingen personangrep og ingen gjentakelser. Dette er et direkte svar på kaoset mange mente oppstod i Debatten, og et forsøk på å løfte debattnivået fra det Ness selv har vært en del av – og fått pepper for.I første episode av debattNESS møtes Ingrid Liland, nestleder i Miljøpartiet De Grønne, og Trygve Slagsvold Vedum, partileder i Senterpartiet, til en duell om kjønn, kjøtt og klima – tre temaer som er som bensin på bålet i norsk politikk.Kjønn vekker alltid sterke følelser, enten det handler om likestilling eller identitet. Kjøtt er en slagmark mellom tradisjon og miljøhensyn, og klima er selve eksistensspørsmålet som får pulsen opp hos både velgere og politikere.Her møtes MDG, som gjerne vil at vi alle sykler til jobb og spiser tofu, og Senterpartiet, som forsvarer biffen og traktoren med nebb og klør. Det er som å sette en veganer og en bonde i samme rom – med sjakklokke – og si «lykke til!».Med debattNESS lover Ole Asbjørn Ness en podkast som både utfordrer og engasjerer. Dette er ikke for dem som bare vil ha raske overskrifter eller høylytte krangler – det er for lyttere som ønsker å dykke dypere inn i politikken, uten journalisters filter.Første episode idag, og allerede nå er det klart at dette kan bli et friskt pust i podkastverdenen – og kanskje en måte for Ness å bevise at han kan løfte debatten etter kritikken fra NRK-seerne.Tune inn på debattNESS – her er det politikerne som får sjansen til å vise at de faktisk er smartere enn vi tror, i et sjakk-inspirert oppgjør der kunnskap skal trumfe konflikt. Blir det sjakkmatt for kjøttspisingen, eller holder Vedum stand mens Liland teller karbonutslipp? Svaret får du snart!Sjakk-inspirert debatt med klare reglerFørste episode: Kjønn, kjøtt og klima – en eksplosiv miksEn podkast å glede seg til.

9 Huhti 1h 8min

I siste episode av Ness får professor Jonas Kristiansen Nøland fra NTNU fritt spillerom til å rive i filler havvind-håpet til naive drømmere som Fornybar Norge og energiminister Terje Aasland. Med sylskarp logikk og en god dose realisme erklærer Nøland at havvind aldri vil bli lønnsomt – og han har tallene til å bevise det.Nøland trekker frem Wrights lov, som de fleste i Fornybar Norge sikkert må google etter å ha hørt episoden. Teorien sier at kostnader faller når produksjonen øker, men professoren fnyser av tanken på at dette skal redde havvind, og mener svære stålmonstre i stormfullt hav følger ikke solcelle-reglene.Flytende havvind blir aldri lønnsomt, hevder professor Nøland. Kostnadene faller litt i starten, så smeller de rett i en betongvegg av logistikk og vedlikehold. Virkeligheten gir rett og slett blaffen i Aaslands grønne visjoner.Og til energiministeren og hans subsidieglade gjeng er budskapet: Dere kan pøse på med milliarder, men fysikk lar seg ikke bestikke. Dette er et direkte spark til energiminister Terje Aasland, som fortsatt surrer rundt med planer om å gjøre Norge til en havvind-stormakt, og til Fornybar Norge, som later som om alt blir gull hvis vi bare tror hardt nok.Reaksjonene lar ikke vente på seg – industrien klynker allerede om «manglende tro på innovasjon». Men Nøland står fjellstøtt og har satt fyr på debatten. Hør selv i Ness, hvis du tåler at noen sier det som det er i stedet for å selge deg grønnvasket tull.

8 Huhti 35min

Christian Anton Smedshaug gjester podkasten Ness og forteller om Kinas makt og Vestens utfordringer.Smedshaug er kjent som forfatter og daglig leder i Agri Analyse, er gjest i den nyeste episoden av podkasten Ness, der han analyserer geopolitikk og konkurransen med Kina.Han argumenterer for at verden opplever en ny merkantilisme – en politikk der stater prioriterer nasjonal økonomisk makt gjennom handel og ressurskontroll. Dette stiller USA, Europa og Vesten overfor et kritisk valg: Å møte Kinas strategi eller risikere å miste innflytelse i globale maktforhold.Et land uten stålproduksjon, kan glemme å styre verden eller seg selv.I samtalen trekker Smedshaug paralleller til historisk merkantilisme, men understreker hvordan Kina har modernisert konseptet med statlig dirigert økonomi og globale ambisjoner. «Kina sikrer seg råvarer og teknologi mens Vesten har sovet i timen,» sier han. Eksempler som Bidens «Inflation Reduction Act» og EUs grønne industriplan viser at Vesten nå kanskje våkner, men Smedshaug mener responsen må bli mer koordinert for å matche Kinas fremmarsj, og at det hele virker mer som notater enn som en strategi.Maktforholdene i verden står på spill, ifølge Smedshaug.Kinas økende dominans i verdikjeder og teknologi kan tippe balansen østover hvis Vesten ikke handler resolutt. «Dette er en kamp om hvem som setter premissene for fremtiden. Økonomisk selvstendighet er blitt et geopolitisk våpen,» påpeker han.Smedshaugs opptreden i Ness formulerer utfordringen: Vil USA og Europa finne en felles front for å bevare sin posisjon i en verden der økonomisk politikk igjen er maktpolitikk.?For lyttere er episoden en påminnelse om at dagens geopolitiske spenninger har dype røtter – og store konsekvenser for fremtiden.

8 Huhti 57min

I dagens rykende ferske episode av podkasten Ness gjester sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen, hvor han kommenterte det markante børsfallet som har rystet verdensøkonomien den siste tiden.Årsaken? Donald Trumps nye, omfattende tariffer, som har sendt sjokkbølger gjennom globale markeder. Men ifølge Andreassen handler dette om langt mer enn bare økonomi – vi lever i en tid der geopolitikk har tatt over styringen.Andreassen pekte på den eskalerende rivaliseringen mellom USA og Kina som den underliggende driveren for uroen.– Verden er fanget i et spill der geopolitiske interesser veier tyngre enn økonomiske hensyn, sa han i podkasten.Spesielt trakk han frem konflikten rundt Taiwan som et brennpunkt. – Dette er ikke bare en handelskrig. Det er en maktkamp som kan bli varm hvis ikke en av partene gir etter – og Taiwan er kjernen i det hele, advarte han.Sjeføkonomen understreket at en løsning virker fjern så lenge begge stormaktene står steilt på sitt, og at konsekvensene kan bli dramatiske dersom situasjonen eskalerer til militær konflikt.Børsfallet, som i dag har rammet Oslo Børs etter et dramatisk stup i Asia, er ifølge Andreassen et direkte resultat av denne usikkerheten. – Investorene ser at geopolitikken nå dikterer markedene. Trumps tollsatser er ikke bare økonomisk politikk, de er et våpen i en større strategisk kamp, sa han.Trumps innenrikspolitiske begrunnelserDonald Trump har selv fremhevet flere innenrikspolitiske årsaker til de nye tollene, som ble offentliggjort 2. april. Ifølge den amerikanske presidenten er tollsatsene – inkludert 15 prosent mot Norge og 20 prosent mot EU – nødvendige for å beskytte amerikanske arbeidsplasser og styrke nasjonal industri. Han hevder at USA har blitt «utnyttet» av andre lands handelspraksis i årevis, og peker spesielt på Kina og Europa som skyldige i å dumpe billige varer i det amerikanske markedet. Trump argumenterer videre for at tollene vil redusere handelsunderskuddet og gi amerikanske produsenter en sjanse til å konkurrere på rettferdige vilkår. «Dette er en frigjøringsdag for amerikansk økonomi,» erklærte han, og framstilte tollpolitikken som et ledd i hans «America First»-agenda.Andreassen, på sin side, stiller seg tvilende til hvorvidt disse innenrikspolitiske målene vil oppnås, og advarer om at tollene likevel kan få vidtrekkende globale konsekvenser – både økonomisk og geopolitisk. – Vi står ved et veiskille,» konkluderte han i podkasten, – og det er ikke sikkert økonomien vinner denne runden.»

7 Huhti 55min

Tidligere FrP-leder Carl I. Hagen gir et tilbakeblikk etter å ha vært femti år i politikken.

5 Huhti 1h 6min