Inn til kjernen #27 med Jonny Hesthammer: Thorium (del 1) - fra tordenguden til Fensfeltet

Biolog (og søster) Carina Rose er tilbake – denne gangen med “Rus og dus”. Vi snakker om psykedelisk sopp og hva som faktisk skjer i hjernen, ketamin brukt i terapi, og hvorfor sentralstimulerende stoffer som kokain og amfetamin er så avhengighetsskapende. Vi går også inn i hva alkohol egentlig er – inkludert metanol, som du virkelig vil styre unna.I tillegg får vi endelig svar på hvorfor noen giftige sopper er mer radioaktive enn matsopp (en slags cliffhanger fra forrige gang Carina var på besøk), vi er innom rød fluesopp og andre farlige sopper, dyr som ruser seg, et lytterspørsmål fra forrige episode – og hvordan mennesker i det hele tatt begynte å eksperimentere med sopp i naturen (“hmm, dennen smakte kjempegodt, oi - nå smelter verden, ooops hun døde en smertefull død”).Det blir altså biologi, kjemi, rusmidler, evolusjon og en god dose sopp.

8 Joulu 1h 37min

I denne episoden møter vi Morten Sognnes — ordfører i Austrheim kommune (H). Etter tre tiår i politikken — og et langt yrkesliv som brannmann — gir han oss et ekte og folkelig blikk på energi, industri og framtida til lokalsamfunnet.Med industrikomplekset Mongstad — ofte omtalt som Norges største punktutslipp — like i nærheten, snakker vi om planene for Fensfjorden Kjernekraft AS. Kan kjernekraft gi regionen stabil, utslippsfri strøm — og skape varige verdier for framtidige generasjoner?Hvorfor kjernekraft — og hvorfor nå? Hva betyr det for folk som bor her? For Morten handler det om å forstå industrien og verdiskapingen fra innsiden. Han mener departementene — de som bestemmer — selv må komme «der ute» for å se hva som faktisk skjer. Etter 30 år i lokalpolitikken og med en jordnær og ærlig tilnærming, viser han hvorfor Austrheim tror kjernekraft kan være en del av framtida.Til slutt deler Morten sin visjon — han håper, og tror, at det første kjernekraftverket i Norge kan stå klart så tidlig som 2035. Klarer vi å balansere industri, natur og lokal identitet — og samtidig møte klimautfordringene?

1 Joulu 1h 24min

I denne episoden møter jeg Torbjørn Kjus, sjefsøkonom i Aker BP, for en ærlig – og ganske lite romantisert – prat om energitransisjonen/energiovergnagen/det grønne skftet. Hvorfor er det så enormt vanskelig å fase ut olje og gass, selv når vi vil?Torbjørn forklarer hvorfor olje har så mange unike egenskaper som gjør den vanskelig å erstatte, og hva som skjer når politikere og kommentatorer undervurderer energikompleksitet. Vi snakker om forskjellen på energi og elektrisitet, og hvorfor installert kapasitet alene ikke sier noe om hvor mye energi vi faktisk får ut – spesielt ikke for væravhengige energikilder. (For deg som vil høre mer om nettopp det elektriske systemet: Jeg anbefaler også episoden med Jonas K. Nøland om hvordan strømnettet fungerer: https://youtu.be/5D_HoY2Suek?si=oMhx5ltU18lMp012)Vi går inn i alt fra kunstgjødsel («når du spiser en banan, spiser du naturgass») til hva som skjer når man prøver å fase ut en helt sentral innsatsfaktor over natta. Sri Lanka er et godt (og brutalt) eksempel: Da landet i 2021 innførte et totalforbud mot syntetisk gjødsel for å bli “100 % økologisk”, kollapset avlingene, matvareprisene eksploderte og den økonomiske krisen bidro til at presidenten måtte flykte. Det illustrerer hvor galt det kan gå når man ikke tar systemkostnader og realiteter inn i beslutningene...Vi diskuterer også hvorfor batterier og hydrogen ikke er noen enkel mirakelløsning. Teknologien er viktig, men langt fra nok til å balansere et helt energisystem som skal fungere hver time, hele året.Torbjørn trekker også en treffende vaksineanalog: Når vi vurderer vaksiner, ser vi både på virkning og bivirkning. Med olje gjør vi det motsatte – vi snakker nesten bare om bivirkningen (klima), og glemmer å vurdere virkningen. Skal vi lykkes med energitransisjonen, må vi ta begge deler med i regnestykket.Og så kommer noe som kanskje kan kalles en hjertesak for både Torbjørn og meg: LCOE. Vi raser oss gjennom hvorfor Levelized Cost of Energy (LCOE) ikke er et mål på hva et energisystem faktisk koster. LCOE ser kun på prisen på én kilowattime fra én teknologi, uten å inkludere balansebehov, overkapasitet, lagring, nettutbygging eller backup. Det blir rett og slett epler og pærer – og helt misvisende. Skal vi ha en realistisk energidebatt, må fokuset flyttes til LFSCOE – Levelized Full System Cost of Electricity/Energy, som faktisk beskriver totalen. (Hvis du vil dykke dypere i kostnader ved kjernekraft: Hør gjerne episoden med Vala M. Valsdottir om hva det egentlig koster å bygge kjernekraft: https://youtu.be/uL73YYwkRNo?si=vfvlT5PK3MTzLQLf)Vi spør selvsagt også om sol og vind er den perfekte kombinasjonen. Det kan nemlig se sånn ut – men bare når du glatter ut kurvene og ser på gjennomsnitt. I den virkelige verden, minutt for minutt, sekund for sekund fungerer det dessverre langt dårligere…

24 Marras 1h 34min

Jonas K Nøland, professor ved institutt for elektrisk energi ved NTNU og nyvalgt medlem av Akademiet for yngre forskere, er tilbake i Inn til kjernen.Vi åpner med Jonas’ favorittema – og kanskje den mest kontroversielle setningen du kan si i norsk energidebatt:Historisk sett har kjernekraft vært den raskeste måten å kutte CO₂-utslipp på.Derfra går vi inn i spørsmålet som egentlig styrer alt: Hva skal til for at Norge både når klimamålene, beholder velferden og kanskje til og med dobler kraftproduksjonen? Nye analyser fra blant annet BCG (Boston Consulting Group) viser at sol, vind og vann kanskje kan gi inntil 70 TWh – langt unna behovet på minst 150 nye TWh innen 2050. Basert på historiske utbyggingstall diskuterer vi hvilke teknologier som faktisk kan levere i tide.Deretter tar vi turen til Danmark, hvor Jonas akkurat nå står midt i en opphetet forskningsdisputt. Åtte danske forskere hevdet at kjernekraft må bli 75 % billigere for å være konkurransedyktig – en studie Jonas og kollegaene hans nå mener å ha dokumentert alvorlige feil i. Når forfatterne først erkjente feilene og lovet å rette dem, men nå sier offentlig at det aldri var noen feil… ja, da handler dette plutselig om noe større enn kjernekraft. Det handler om integritet i forskning.Til slutt snakker vi om akademisk ytringsfrihet:  Er Jonas forsker? Aktivist? Begge deler? Og er det egentlig greit å kalle vindkraft «hippienergi»?

17 Marras 1h 36min

Journalist, agronom og tidligere kornbonde Øystein Heggdal er lei av fryktretorikk forkledd som folkeopplysning. I denne episoden går han løs på det han kaller strålefobien – den irrasjonelle frykten for alt som heter radioaktivitet.Vi snakker om medias dekning av kjernekraft og Fukushima, om hvorfor WHO og IAEA sier noe helt annet enn dommedagsoppslagene, og om hvordan «radioaktivt vann» og «atomskrekk» har blitt klikkvennlige overskrifter – mens fakta havner i skyggen.Heggdal fyrer også løs mot mytene rundt GMO, økologisk landbruk og plantevernmidler – og hvorfor vanlige bordsalt faktisk er giftigere enn glyfosat.Dette er en energisk og ufiltrert rant fra en agronom med NMBU-bakgrunn og en svært god evne til å skille mellom fakta, frykt og fanatisme.Les mer av Øystein her: – Statsfinansiert aktivisme mot kjernekraft (Minerva)– Jon blir aktivist (NRK Ytring)– Vanlig bordsalt er giftigere enn glyfosat (Nationen)

10 Marras 1h 48min

Hvordan kan man brenne for klima, natur og miljø – og samtidig jobbe for gruvedrift på havbunnen?Lars-Kristian Trellevik er Chief Sustainability and Operations Officer i Adepth Minerals, og har en doktorgrad i systemdynamikk fra Universitetet i Bergen – med dypvannsmineraler som spesialfelt. Han mener at metaller fra havbunnen kan være en del av løsningen på det grønne skiftet – og ikke starten på en ny miljøskandale.Vi snakker om liberale demokratier, forskeres underdrivelser (visste du at “dette var underlig” kan bety “er du helt på jordet?”), geopolitikk og sårbare forsyningskjeder – og om forskjellen mellom å være grønn og å være naiv.Er dyphavsmineraler en strategisk ressurs for klima og nasjonal sikkerhet – eller en trussel mot naturen vi prøver å redde?

3 Marras 1h 53min

Molekylærbiologen Sigrid Bratlie er tilbake i Inn til kjernen, og vi starter der den forrige episoden slapp – med hvordan det har gått etter boken hennes (Mysteriet i Wuhan - jakten på covid-pandemiens opphav), og debatten rundt covid. (👉 Du kan lese kronikken vi snakker om her: «Faglig uenighet om pandemien bør ikke håndteres med skremsel og hersketeknikker» – Aftenposten)Derfra går vi rett inn i kreftens verden: Hva er egentlig kreft, og hvorfor sprer den seg? Hvorfor er noen typer så mye vanskeligere å behandle enn andre? Vi snakker om cellegift (som ikke bare er én ting), overbehandling, og hvorfor noen velger å takke nei til behandling. Sigrid forklarer hvordan medisinsk forskning faktisk foregår, hvorfor RCT-er ikke alltid er mulig, og hvordan tall som “overlevelse” og “risiko” kan misforstås. Vi er også innom immunterapi, genterapi, stråleterapi – og myter om mat og kreft.

27 Loka 1h 34min