Jaksokuvaus
"Stine" har to søsken, og har alltid følt seg utenfor i familien. Dette preger relasjonen til foreldrene i voksen alder. Er det innafor å kommentere andres barneoppdragelse når man ikke har barn selv? Strikken har så godt som røket for en lytter etter årevis med krav fra en krevende og lite hensynsfull far. Er det noen måte å bedre forholdet på?