#2 Jan Petter Gysland om Sørlandsk eik

Ett sted på Sørlandet, en høst for lenge siden, kanskje hundrevis av år, falt en eikenøtt til jorden. Vinteren kom med barfrost, så med dyp snø. Eikenøtten lå begravd i flere måneder, men da våren kom og snøen smeltet, spiret den og ble til et lite tre. Treet vokste gjennom sommeren, det fikk sine første blader. Da høsten kom ble de gule og røde, de falt og landet på bakken rundt det lille treet. Gjennom vinteren sto treet begravet i snø, men da våren kom levde det fortsatt. Det vokste seg større og sterkere Det ble et hjem for fugler og insekter, og sånn gikk årene. Stammen ble tykkere. Treet ble høyre. Det overlevde høststormer og tørkesomre, helt til det en dag ble felt og fraktet til et sagbruk der det ble omgjort til materialer og til slutt til et kjøkken i et hus der noen bodde. Kjøkkenet har sett familier komme og gå, generasjoner vokse opp, mennesker fødes, leve og dø, og den er der fortsatt, som et minne om eikenøtten som falt og ble til et lite tre.

I denne episoden av Leopodden har vi snakket med Jan Petter Gysland som er både skogeier og gründer. Vi er midt i eikebeltet i Agder, nærmere bestemt Jåddan i nærheten av Snartemo. Jan Petter har sammen med lokale krefter som Trond Hamran bygget opp et nytt sagbruk og en foredling av lokal eik. De kaller den for Sørlandsk eik og børster støvet av gamle tradisjoner.

Vi har fått et innblikk i hvordan råvaren håndteres. Alt fra hogst til de møysommelige prosessene som må til for å kunne skape det beste utgangspunktet for møbelsnekkeren i andre enden. Skjæring, dimensjoner, tørking og sortering. Alt handler om tid og kunnskap. Den historiske kunnskapen om råvaren og foredlingen står i sterk kontrast til den konvensjonelle skog og sagbruksdriften. Å forvalte skogen på riktig måte er avgjørende for å ha tilgang til de ressursene vi trenger i fremtiden. Like viktig er det å vite hvordan man foredler råvaren.

Det er en spennende reise og et nobelt mål, norsk eik: En gammel storhet.