Klokkenisten i Oslo rådhus passer på byens befolkning med musikk

Jeg har synestesi, og for meg er det «spatial» - romlig. Synestesi er en tilstand som gjør at jeg opplever sanser som lukt, smak og lyd som fysiske former – abstrakt geometri. Formene kan være utrolig vakre, og kan bevege seg foran meg eller gjennom kroppen min, for eksempel. Jeg kan se toner jeg spiller som streker eller søyler, av og til glassplater. Når jeg setter meg ved klaviaturet i rådhustårnet, åpner jeg sansene veldig mye. Og da får jeg full tilgang! For meg handler jobben om å gi klokkespillet tilbake til byen. Jeg forsøker å beskrive det folk står oppi. Det kan være følelser eller ting som skjer i nyhetene. Etter nyttår var det for eksempel mye tristhet. Det var jordraset på Gjerdrum og folk var slitne etter korona. Da spilte jeg inn Everybody Hurts med REM. Når jeg sitter og øver der oppe, tar jeg inn veldig mye av byen. Alt smelter inn i hverandre. Jeg liker disse bylydene når alt smelter inn i hverandre. Fuglene som kvitrer. Menneskene som begynner å våkne. Helheten. Det er veldig inspirerende.