Hjem Oppdag Søk Kjøp Premium

Opprett konto Logg inn

podcast cover

Folk

Familie og relasjoner

Samtaler

Oppdag premium

Lytt til alle våre podkaster med 14 dager gratis prøveperiode, deretter kun 99 kr/mnd

Prøv 14 dager gratis

*Tilbudet gjelder kun for nye kunder

EpisoderOm podkast

Folk

Hanne var utslitt og skjønte ikke hvorfor. Så endret en melding på instagram alt

2023-03-25 • 15min

Folk

Da gjetergutten kom fra Somalia til Norge, trodde han snøen var sukker

2023-03-18 • 13min

Folk

Kingdom Hearts og Cosplay ble redningen for Silje

2023-03-11 • 13min

Folk

Togturen til Bergen endte i psykedelisk politijakt

2023-03-04 • 14min

Folk

"Er du gutt eller jente?”

2023-02-25 • 14min

Folk

En liksom-ekspedisjon til Mars får uventede problemer

2023-02-18 • 15min

Folk

Tvillingsøsteren reddet Paal gang på gang. Så måtte han redde henne

2023-02-11 • 14min

Folk

Aasmund ville være hele seg selv: Skeiv og kristen

2021-09-29 • 15min

Folk

Døvblinde Karine fant sitt fristed med hesten Jesper

2021-09-22 • 12min

Folk

Da moren døde, satt Liv igjen med en absurd arv

2021-09-15 • 14min

Da broren fikk kreft, tok Arturo et helt hysterisk valg

2021-09-08 • 13min

Om episode

Da jeg var 17 år, fikk lillebroren min kreft. Det kom som et sjokk. Jeg var med ham på sykehuset da han fikk cellegift. De første gangene var ikke så ille, men da han begynte å miste håret, fargen i huden, humøret og motet, var det veldig vanskelig. Det hele føltes så håpløst, for det var ingenting jeg kunne gjøre. Jeg prøvde å ta med puter, tepper, en gang tok jeg med et pornoblad, men ingenting var morsomt nok. Til slutt var vi så triste, jeg grua meg skikkelig til å være der. En dag hørte vi en lyd vi aldri hadde hørt i gangene før. Det var en slags tute-lyd. Etterhvert ble lyden til bråk og latter. Jeg måtte ut å se hva som skjedde, og nedover gangen kom fire, fem mennesker med legedrakter, fulle av farger. De hadde røde neser, de var klovner. Da de kom inn til oss, skjedde det noe som forandret hele rommet. Først begynte broren min å le, etterhvert resten av gjengen. Det var helt utrolig! Jeg så på broren min, som smilte og som fikk farge i kinnene, og jeg tenkte: «A-ha, det er dette han trenger, det er dette jeg kan gjøre for ham.» Fra det øyeblikket var livet mitt forandret.