Pårørende Guri Størvold: - Når tar du egentlig kontakt med et hospice?
Om avsnittet
Da moren til Guri Størvold ble alvorlig syk var det mange spørsmål og utfordringer som kom på løpende bånd. Lykken ble til slutt et hospice i Malvik. Før julen i 2019 fant legene ut at det var noe som ikke stemte. Kristin, Guris mor, ble diagnostisert med bukspyttkjertelkreft. Det er en av de mest hissige kreftformene. Etter flere innleggelser, både på St. Olav i Trondheim og på Levanger sykehus, ble det slått fast at kreften var borte. Fokuset kunne endelig handle om å leve. Men i julen i fjor snudde det. Kristin var i dårlig form, og det tok ikke lang tid før det ble påvist tilbakefall. Legene ga beskjed om at det nå var begrenset tid igjen av livet. - Vi visste ikke om moren min hadde tre måneder eller tre uker igjen. Vi visste ingenting. Og når ringer du egentlig til et hospice? Det var det ingen som kunne fortelle meg, sier Guri Størvold i podkasten. Guri gjorde sin egen research på nettet og kom over hjemmesidene til Hospice Malvik. På nettsidene sto det at hospicet er fint sted å komme, og som man kan dra fra igjen hvis lysten og muligheten er der. - Da trenger ikke hospicet å være en «final destination». Vi kan dra dit, og hvis moren min hadde følt seg bedre, så fikk vi lov til å dra hjem igjen. Og komme tilbake hvis vi vil det. Jeg tenkte at dette er helt perfekt, sier Guri. Vinteren 2021 dør Kristin. I den nyeste episoden av Å leve til vi dør får du høre historien om et hospice i Malvik som gjorde den siste tiden både enklere og finere.