Manndrapardagen

Manndrapardagen

Ola Bremnes skriver mange sanger inspirert av nordnorsk historie og er med på å definere vår identitet. I dag slippes Balladen om Jonas Falch. Vi snakker med Ola om inspirasjonen, hendelsen og om hvordan musikerne takler coronatørken.


Ola Bremnes og balladen om Jonas Falch. Utrolig bra at denne nordnorske fortellertradisjonen blir holdt i hevd via vår landsdelsmusikere og tekstforfattere. Vi har sterk tradisjon til muntlig overlevering av nettop vår identitet.



-Jeg ble først kjent med historien som relativt ung mann. En av øyas beste fortellere, patrioter og sjømenn, Dagfinn Ronæss fortalte en noe annen historie enn den offisielle historien. Den gikk innpå meg da. For historien bærer den nordnorske identitet på sine skuldrer. Havet, arbeidskraumen og nærheten til naturen.sier programleder Jitse Buitink


Den bærer også bevis for den sterke Saga- tradisjonen i Nord-Norge. Avstander va lang og det kunne være vanskelig å få med nyanser i historiene. Manndrapardagen er først og fremst en slik historie. Den har skjedd, den er ekte og den har alle elementer som behøves for å forsterke vår egen identitet.


Men med det så skape vi også en motpol til vår identitet. Og i denne historien blir denne motpolen handelsmannen Jonas Falch. Han blir stående igjen som Andenes store syndebukk. Vi har lært at det er hans feil at Andenes nesten forsvant.Noen sier han lurte fiskerne ut på havet og noen sier han skjenkte dem modig. Vi har, etter hva jeg vet, ingen offisiell forklaring etter hendelsen.


Men det vi kan anta er at ulykken i 1821 var et resultat av den store strukturendringen ved århundreskiftet når båten blei større og meir effektiv, handelsblokade av engelskmenn som bragte sult og armod og lite fisk i havet.


Vi må også se historien slik vi ble kjent med den i lys av tiden vi er i. Folket mot staten, vi var midt i en identitetskrise. Mens østlendingene romaniserte bondelivet, ble det fiskeren som var vår identitet. Det var enklere å lage en god historie om den slemme handelsmannen i kamp mot oss selv. Falch ble satan.


Ettervirkningen var harde. Vi får et samfunn som først og fremst ikke klarer å levere fisk, vi mister båter, folk og knowhow. På havet ser vi en hyppigere drukningsstatestikk frem til losskøytene blir mer sjødyktige. Og på land ser familier seg nødt til å flytte. Dermed får handelen seg en knekk også. Fra 1801 til 1845, mister Andenes halvparten av sine innbyggere.


Det er først ved etableringen av redningsselskapet at vi ser en drastisk nedgang i drukningsulykken.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Avsnitt(167)

Spioner og angivere - Del 1

Spioner og angivere - Del 1

I denne episoden av «Nordnorsk historie» møter vi forfatter og offiser Knut J Støvne, som har skrevet boka «Spioner og angivere - agentkrig på norskekysten 1940–45». I boka tar Støvne oss med bak kulissene på radiostasjoner, i hemmelige nettverk og til de farefulle operasjonene langs kysten. Vi hører om hvordan agenter organiserte observasjoner av tyske skip, hvordan informasjon ble kodet og sendt over skjøre radiolinjer — og hvordan misnøye og frykt kunne gjøre naboer til angivere. Episoden handler om hvordan og hvorfor etteretningen ble etablert. Del gjerne episoden, skriv en kommentar eller anmeldelse og følg serien.Programleder er Jitse Buitink Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

16 Okt 52min

Da operasjon Asfalt gikk galt

Da operasjon Asfalt gikk galt

Høsten 1951 var D/S Raftsund og D/S Tanahorn på reise langs Nord-Norges kyst. Ombord er mannskapet nervøse på grunn av den uhyggelige lasten og hadde hisset hverandre opp i en stemning så de var lite mottakelig for fornuft», står det i loggen til D/S «Raftsund» 26. Oktober 1951. Ved kai i Tromsø ble lastelukene lagt igjen med sement for at ikke likstanken skulle vekke oppsikt i by. Det var forbudt å være høyrøstet, beruset og å le. Det skulle ikke vekkes noe oppsikt.Grytidlig 2. november 1951 kommer gikk 11 menn i land på kaia i Mo i Rana. Målet var byens kirkegård, og på ryggen bar de med seg spader og hakker. Men de er ikke forberedt på hva som nå skal møte dem.Velkommen til dagens episode. I dag skal vi tilbake til et av de mer kontroversielle og lite kjente kapitlene i norsk etterkrigshistorie – en hendelse som utspilte seg i skyggen av andre verdenskrig, men som satte dype spor både i lokalsamfunn, i minnekultur – og i forholdet mellom Norge og Sovjetunionen.Dette er historien om Operasjon Asfalt. Og vi er på vei til krikegården på Mo sammen med fagforeningsmannen Lars Nielsen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

10 Okt 27min

Skibbåtsværs historie 2

Skibbåtsværs historie 2

Hei og velkommen til denne andre episoden i Skibbåtsværs Historie, i forrige episode fikk vi en grundig gjennomgang av stedets historie som fiskevær, av lokslhistoriker og innfødt Jan Ove Ottesen. Senere i denne episoden skal vi møte flere av hans familiemedlemmer, som stadig vender tilbake. Men først skal vi kjøre den drøye timen ombord hos Kaptein Roger Bastesen på den gamle redningsskøyta Oslokjøpmannen.Bodil er gift med Tor som er bror til Jan Ove Ottesen som du møtte i forrige episode. Vi krysser øya og kommer til et hus, og her treffer vi Martin Ottesen som er far til Tor og Jan oVe og som drev fiskebruk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

3 Okt 28min

Skibbåtsværs historie

Skibbåtsværs historie

Vi går om bord hos kaptein Roger Bastesen på veteranskøyta RS Oslo Kjøpmannen i havna på Seløy i Herøy kommune. Han skal ta oss med ut til fiskeværet skibbåtsvær som du skal få høre om i to episoder. Skibbåtsvær har i dag, i likhet med de mange utvær i Nord-Norge, ingen beboere. Vi skal likevel forsøke å gi deg et bilde av hvordan den nyere historien til stedet er. Vi starter derfor i dag, ombord i veteranredningsskøyta med lokalhistoriker Jan Ove Ottesen som kjenner historien særs godt. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

2 Okt 50min

Sosialhistorie i skolen

Sosialhistorie i skolen

med Synnøve Pettersen Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

28 Sep 26min

Røst - hulemalerienes hemmeligheter

Røst - hulemalerienes hemmeligheter

I dag skal vi tilbake helt ytterst i havgapet – til Røst, der de værbitte klippene reiser seg av havet som urgamle voktere.Her, i noen av de mest utilgjengelige hulene i Norge, skjuler det seg malerier som har forundret forskere i flere tiår: mørke, slanke menneskeskikkelser med lange horn eller gevir som strekker seg opp mot hvelvet i hula.Noen mener de forestiller sjamaner, andre at de er rester av en glemt religion. Men én teori skiller seg ut — en dristig tanke om at disse figurene kan ha vært kjent for antikkens folk… og at selveste Odyssevs, helten fra gresk mytologi, på mystisk vis kan ha vært knyttet til dem og flere andre steder i nord.For å hjelpe oss å nøste i dette gåtefulle sporet har vi med oss Finn Olav Olsen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

12 Sep 42min

Historien om Røst

Historien om Røst

Øy kommunen Røst er fullpakket med historie -gjennom tre episoder går vi gjennom historien og gjør dypdykk i enkelthendelser. I denne andre episoden skal vi bli med Finn Olav Olsen og gå opp linjene fra første kjente livstegn og til i dag. Vi får høre om de første bosettingene, da Røst var straffeøy, hendelser under krigen og om hvorfor det er hull i linsa til Skomvær fyr. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

12 Sep 48min

Lofotværingen som senket Blucher

Lofotværingen som senket Blucher

I norsk krigshistorie er det få navn som står så sterkt som Birger Eriksen – obersten som senket Blücher den 9. april 1940. Senkingen ved Oscarsborg festning stoppet invasjonsstyrken, og ga regjeringen, kongefamilien og Stortinget tid til å flykte. Det var en avgjørelse som endret alt.Men historien om Birger Eriksen får en ekstra dimensjon når den blir fortalt av William Hakvaag, museumsmannen fra Lofoten. For selv om Eriksen ble født i Trondheim, vokste han opp nettopp i Lofoten – i samme landskap som Hakvaag selv har brukt livet sitt på å formidle krigshistorien fra.Det var en lofotværing som tok den skjebnesvangre beslutningen. En mann formet av kystens råskap, av samfunnet som alltid har levd med både naturens og historiens stormer. Kanskje var det nettopp den bakgrunnen som gjorde ham i stand til å handle resolutt da øyeblikket kom.Som Hakvaag minner oss på: Da Birger Eriksen sa «enten blir jeg stilt for retten, eller så blir jeg stående som en helt», var det med nordnorsk tyngde og handlekraft i stemmen.Og i ettertid vet vi hva svaret ble: Han ble stående som en helt – en lofotværing som skrev seg inn i verdenshistorien. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

3 Sep 26min

Populärt inom Vetenskap

p3-dystopia
dumma-manniskor
svd-nyhetsartiklar
rss-vetenskapligt-talat
allt-du-velat-veta
kapitalet-en-podd-om-ekonomi
det-morka-psyket
dumforklarat
rss-vetenskapspodden
rss-vetenskapsradion
rss-i-hjarnan-pa-louise-epstein
rss-vetenskapsradion-2
rss-ufobortom-rimligt-tvivel
rss-personlighetspodden
medicinvetarna
rss-spraket
sexet
vetenskapsradion
paranormalt-med-caroline-giertz
a-kursen