Vottene på Saga

Vottene på Saga

På en låve i Pasvikdalen finner Kine Malterud og Geir Eliassen noe på låven som åpner en stor historie om gårdens opprinnelse. Bli med til Saga i Pasvik og få en historie litt utenom det vanlige!


Grensetrekning

Inntil grensetrekninga mellom Russland og Norge i 1826, var Sør-Varanger en del av et større fellesområde. Forhandlingene om hvor grensa skulle gå, foregikk fredelig. Grenseoppgangen fikk likevel store konsekvenser for skoltesamene da grensen skar tvers gjennom landområdene de bevegde seg i gjennom året. Folk måtte velge statstilhørighet.

Misjon og språk

På norsk side ble det viktig å befeste den lutheranske troen, da Sør-Varanger hadde preg av folks samiske naturtro og den russisk-ortodokse troen. På samme måte var det et mindretall av befolkningen i området som var norsktalende. Opplæring i luthersk tro og norsk språk ble viktige politiske strategier i arbeidet for å markere norsk suverenitet, og hang tett sammen. I Sør-Varanger er det reist tre kirkebygg som ikke bare skulle dekke kirkelige behov, men var også åndelige og symbolske grensevern mot øst; Kong Oskars kapell i 1869, Neiden kapell i 1902, og Svanvik kapell i 1934. De to første statsinternatene (i Finnmark) ble reist på Fossheim og Strand i 1905, to år etter på Tårnet. Fornorskningspolitikken som ble ført gjennom undervisningen, gikk hardt ut over det samiske og kvenske språket.

Finsk innvandring- norsk bekymring

Bølger med tilflyttere kom fra Finland særlig i perioden 1830-1860. Det høye antallet samiske og finske innbyggere, samt uro for at Finland skulle ha interesse i de nordligste områdene på norsk side, førte til at spesielt kvenene ble sett på som en potensiell fare for nasjonalstaten. En strategi mot slutten av 1800-tallet var å invitere folk fra Sør-Norge, gi dem gode betingelser slik at de skulle slå seg ned, dyrke jord og øke bruken av det norske språk i området. Målet var at norsk kultur skulle spres. Samtidig ønsket man å bremse utbredelsen av finsk kultur, gjennom ulike lover. Dette lyktes i varierende grad.

Statens tiltak langs grenseelva

I 1869 ble veiarbeidere sendt til Sør-Varanger, på statens initiativ, for å jobbe med å bygge vei mellom Kirkenes, Pasvik og Jarfjord.

Skogvoktere ble ansatt i Pasvik fra 1903, og det ble satt i gang statlig skogsdrift. Skogvokterne hadde også som oppgave å ha oppsyn med grensa.

Fra 1920-tallet ble det satt i gang nye forsøk på bureising i Pasvikdalen. Dette var del av et landsomfattende bureisningsarbeid, for å øke selvforsyning og avhjelpe arbeidsledighet. Også denne gangen var ønsket om en lojal norsk befolkning i grenseområdet et argument. I 1939 sto forsøksgården på Svanvik ferdig for å drive avl av husdyr og planter, og som opplæringsinstitusjon for bøndene.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Avsnitt(167)

Spioner og angivere - Del 1

Spioner og angivere - Del 1

I denne episoden av «Nordnorsk historie» møter vi forfatter og offiser Knut J Støvne, som har skrevet boka «Spioner og angivere - agentkrig på norskekysten 1940–45». I boka tar Støvne oss med bak kulissene på radiostasjoner, i hemmelige nettverk og til de farefulle operasjonene langs kysten. Vi hører om hvordan agenter organiserte observasjoner av tyske skip, hvordan informasjon ble kodet og sendt over skjøre radiolinjer — og hvordan misnøye og frykt kunne gjøre naboer til angivere. Episoden handler om hvordan og hvorfor etteretningen ble etablert. Del gjerne episoden, skriv en kommentar eller anmeldelse og følg serien.Programleder er Jitse Buitink Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

16 Okt 52min

Da operasjon Asfalt gikk galt

Da operasjon Asfalt gikk galt

Høsten 1951 var D/S Raftsund og D/S Tanahorn på reise langs Nord-Norges kyst. Ombord er mannskapet nervøse på grunn av den uhyggelige lasten og hadde hisset hverandre opp i en stemning så de var lite mottakelig for fornuft», står det i loggen til D/S «Raftsund» 26. Oktober 1951. Ved kai i Tromsø ble lastelukene lagt igjen med sement for at ikke likstanken skulle vekke oppsikt i by. Det var forbudt å være høyrøstet, beruset og å le. Det skulle ikke vekkes noe oppsikt.Grytidlig 2. november 1951 kommer gikk 11 menn i land på kaia i Mo i Rana. Målet var byens kirkegård, og på ryggen bar de med seg spader og hakker. Men de er ikke forberedt på hva som nå skal møte dem.Velkommen til dagens episode. I dag skal vi tilbake til et av de mer kontroversielle og lite kjente kapitlene i norsk etterkrigshistorie – en hendelse som utspilte seg i skyggen av andre verdenskrig, men som satte dype spor både i lokalsamfunn, i minnekultur – og i forholdet mellom Norge og Sovjetunionen.Dette er historien om Operasjon Asfalt. Og vi er på vei til krikegården på Mo sammen med fagforeningsmannen Lars Nielsen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

10 Okt 27min

Skibbåtsværs historie 2

Skibbåtsværs historie 2

Hei og velkommen til denne andre episoden i Skibbåtsværs Historie, i forrige episode fikk vi en grundig gjennomgang av stedets historie som fiskevær, av lokslhistoriker og innfødt Jan Ove Ottesen. Senere i denne episoden skal vi møte flere av hans familiemedlemmer, som stadig vender tilbake. Men først skal vi kjøre den drøye timen ombord hos Kaptein Roger Bastesen på den gamle redningsskøyta Oslokjøpmannen.Bodil er gift med Tor som er bror til Jan Ove Ottesen som du møtte i forrige episode. Vi krysser øya og kommer til et hus, og her treffer vi Martin Ottesen som er far til Tor og Jan oVe og som drev fiskebruk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

3 Okt 28min

Skibbåtsværs historie

Skibbåtsværs historie

Vi går om bord hos kaptein Roger Bastesen på veteranskøyta RS Oslo Kjøpmannen i havna på Seløy i Herøy kommune. Han skal ta oss med ut til fiskeværet skibbåtsvær som du skal få høre om i to episoder. Skibbåtsvær har i dag, i likhet med de mange utvær i Nord-Norge, ingen beboere. Vi skal likevel forsøke å gi deg et bilde av hvordan den nyere historien til stedet er. Vi starter derfor i dag, ombord i veteranredningsskøyta med lokalhistoriker Jan Ove Ottesen som kjenner historien særs godt. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

2 Okt 50min

Sosialhistorie i skolen

Sosialhistorie i skolen

med Synnøve Pettersen Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

28 Sep 26min

Røst - hulemalerienes hemmeligheter

Røst - hulemalerienes hemmeligheter

I dag skal vi tilbake helt ytterst i havgapet – til Røst, der de værbitte klippene reiser seg av havet som urgamle voktere.Her, i noen av de mest utilgjengelige hulene i Norge, skjuler det seg malerier som har forundret forskere i flere tiår: mørke, slanke menneskeskikkelser med lange horn eller gevir som strekker seg opp mot hvelvet i hula.Noen mener de forestiller sjamaner, andre at de er rester av en glemt religion. Men én teori skiller seg ut — en dristig tanke om at disse figurene kan ha vært kjent for antikkens folk… og at selveste Odyssevs, helten fra gresk mytologi, på mystisk vis kan ha vært knyttet til dem og flere andre steder i nord.For å hjelpe oss å nøste i dette gåtefulle sporet har vi med oss Finn Olav Olsen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

12 Sep 42min

Historien om Røst

Historien om Røst

Øy kommunen Røst er fullpakket med historie -gjennom tre episoder går vi gjennom historien og gjør dypdykk i enkelthendelser. I denne andre episoden skal vi bli med Finn Olav Olsen og gå opp linjene fra første kjente livstegn og til i dag. Vi får høre om de første bosettingene, da Røst var straffeøy, hendelser under krigen og om hvorfor det er hull i linsa til Skomvær fyr. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

12 Sep 48min

Lofotværingen som senket Blucher

Lofotværingen som senket Blucher

I norsk krigshistorie er det få navn som står så sterkt som Birger Eriksen – obersten som senket Blücher den 9. april 1940. Senkingen ved Oscarsborg festning stoppet invasjonsstyrken, og ga regjeringen, kongefamilien og Stortinget tid til å flykte. Det var en avgjørelse som endret alt.Men historien om Birger Eriksen får en ekstra dimensjon når den blir fortalt av William Hakvaag, museumsmannen fra Lofoten. For selv om Eriksen ble født i Trondheim, vokste han opp nettopp i Lofoten – i samme landskap som Hakvaag selv har brukt livet sitt på å formidle krigshistorien fra.Det var en lofotværing som tok den skjebnesvangre beslutningen. En mann formet av kystens råskap, av samfunnet som alltid har levd med både naturens og historiens stormer. Kanskje var det nettopp den bakgrunnen som gjorde ham i stand til å handle resolutt da øyeblikket kom.Som Hakvaag minner oss på: Da Birger Eriksen sa «enten blir jeg stilt for retten, eller så blir jeg stående som en helt», var det med nordnorsk tyngde og handlekraft i stemmen.Og i ettertid vet vi hva svaret ble: Han ble stående som en helt – en lofotværing som skrev seg inn i verdenshistorien. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

3 Sep 26min

Populärt inom Vetenskap

dumma-manniskor
p3-dystopia
svd-nyhetsartiklar
allt-du-velat-veta
rss-vetenskapligt-talat
paranormalt-med-caroline-giertz
det-morka-psyket
kapitalet-en-podd-om-ekonomi
dumforklarat
rss-vetenskapsradion
rss-ufobortom-rimligt-tvivel
rss-i-hjarnan-pa-louise-epstein
rss-personlighetspodden
rss-vetenskapspodden
medicinvetarna
rss-spraket
rss-vetenskapsradion-2
vetenskapsradion
sexet
a-kursen