#484 - Det er viktig å være sint, men ikke aggressiv
SinnSyn28 Okt 2024

#484 - Det er viktig å være sint, men ikke aggressiv

Sinne er en viktig følelse. Sinne forteller oss noe om egne grenser, og disse grensene må vi formidle til andre. Hvis ikke vi tegner tydelig opp egne grenser, blir relasjonene våre uklare og potensielt sett smertefulle. Uten tydelighet på egne grenser fra begge parter, blir det umulig å være seg selv med senkede skuldre - sammen med andre. Derfor er sinne en følelse som er helt nødvendig for å lage gode fellesskap, men det er ikke alltid slik vi tenker om sinne.


Ofte assosierer vi sinne med vold og utagering, og her gjemmer det seg muligens en gedigen misforståelse: Sinne er en følelse, men aggresjon er en handling. Vi kan ikke velge våre følelser, men vi kan velge våre handlinger. Følelser bør ikke være forbudte eller uakseptable, da de er viktige signaler vi må konsultere i møte med livet, men utagerende oppførsel må vi tilstrebe å dempe da det er ødeleggende for våre relasjoner og fellesskapet.

Barn må lære å skille mellom det de føler og det de gjør, men også voksne kan trenge litt sorteringshjelp. Sinne er en følelse, mens aggresjon er en handling. Vi vil ikke at barn skal utagere, bite, klype eller lugge, men vi vil at de skal ha følelser. Her er det en viktig distinksjon vi må ha med oss i møte med barn og barneoppdragelse.


Vi veksler ofte mellom skam, som holder følelsen tilbake (jeg er ikke sint!) og selvpromoterende skamløshet (jeg gir blaffen i alle andre). Få følelser skaper like sterk ambivalens i oss som sinne; det er som om vi drives til ytterpunktene og ikke helt finner ut hva vi skal gjøre med sinnet når det river og sliter i oss.


Hvis vi ikke lytter til følelsen av sinne når noen tråkker over våre grenser, men aviser følelsen totalt, blir vi ofte stående tilbake med en sterk følelse av avmakt og likegyldighet. Å være sint er å bry seg, både om seg selv og ikke minst relasjonen til den andre.


Vi kan alltid velge å ikke være verbalt eller fysisk voldelige, men vi kan ikke velge bort det som automatisk skjer i kroppen når vi blir sinte. Hvis vi tror det, blir følelseslivet vårt fort skamfullt – og noe vi holder skjult.


Vi er redd for sinne fordi vi tror det gjør oss aggressive. Paradoksalt nok er det ofte motsatt. Når vi aksepterer at følelsene finnes i oss, selv om vi ikke liker dem, slipper vi å la oss diktere av dem.


Hvis vi unnviker alle vonde følelser, vil den emosjonelle menyen vår bli smal og unyansert. Det er kun noen følelser som er «lovlige» å ha og bare visse handlinger som er aksepterte. Uten å tenke oss særlig om tyr vi til det vi har lært er greit. Dette skriver Cecilie Benneche i en artikkel på psykologisk.no.

Videre skriver hun at vi kan dekke over sinnet med smil eller gråt, vi kan opptre omsorgsfullt, avlede med humor eller ta oss en løpetur for å få ut litt damp. Og så kan vi paradoksalt nok dekke over sinnet ved å utagere med verbal eller fysisk vold. Dette er forvirrende: Vi tror sinne og voldelig utagering er en og samme ting, og skjønner ikke at utageringen bare fjerner oss fra følelsen vår.


Aggresjon er lett å ty til fordi det er et språk alle forstår. Og det er så effektivt at det er spesielt velegnet som dekkoperasjon for alle andre følelser. I noen familier er sinne den eneste følelsen som er akseptert, og da vil uttrykket bli aggressivt selv om man egentlig er trist eller skamfull. Alle følelser tolkes som sinne – og løses med vold eller verbale ydmykelser. Det er et svært uheldig miljø å vokse opp i.


Det er mye å si om sinne versus aggresjon, noe sm også er hovedtema i dagens episode her på SinnSyn. Velkommen skal du være!

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.


Last ned SinSyn-appenwww.sinnsyn.no/download/

Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Avsnitt(626)

#542 - Hva er verdifullt?

#542 - Hva er verdifullt?

Hva er meningen med livet? Dette spørsmålet har opptatt filosofer, psykologer og vanlige mennesker gjennom tidene. Iddo Landau gir oss en nyansert tilnærming til dette spørsmålet i Finding Meaning in an Imperfect World. Han argumenterer for at meningen ikke nødvendigvis må være stor, dramatisk eller kosmisk. I stedet peker han på hvordan våre liv ofte er mer meningsfulle enn vi i innser i en travel og slitsom hverdag, og han hjelper oss med en del fislofiske verktøy for tenkning som kan hjelpe oss å skape mening i det dagligdagse. Når vi kobler hans perspektiv til Aksept- og forpliktelsesterapi (ACT), som legger vekt på verdibaserte handlinger, ser vi hvordan psykologisk praksis kan forsterke Landaus filosofi.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

8 Dec 1h 18min

#541 - Trivialiteter som skjuler våre ubevisste krefter

#541 - Trivialiteter som skjuler våre ubevisste krefter

Psykodynamisk teori, med røtter i Freuds psykoanalyse, fokuserer på hvordan ubevisste krefter, tidlige erfaringer og indre konflikter former menneskets atferd og psykiske tilstand. Eric Berne, som var utdannet psykiater og psykoanalytiker, tok disse prinsippene videre i sin transaksjonsanalyse og gjorde dem mer tilgjengelige for det brede publikum gjennom boken Games People Play (1964). Boken utforsker mellommenneskelige "spill" – gjentakende mønstre av ubevisste og manipulative interaksjoner som ofte har destruktive konsekvenser.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

1 Dec 1h 20min

#540 - Når erfaringer blir til mentale mønstre

#540 - Når erfaringer blir til mentale mønstre

Psykodynamisk teori, med røtter i Freuds psykoanalyse, fremhever hvordan våre tidlige erfaringer former det ubevisste sinn og påvirker våre tanker, følelser og handlinger gjennom hele livet. Den grunnleggende ideen er at "fortiden lever i nåtiden" – opplevelser fra barndommen lagres som emosjonelle og kognitive mønstre som vi ubevisst bærer med oss og gjentar i våre relasjoner og vår selvforståelse. Thomas A. Harris' bok I’m OK, You’re OK fra 1969 tar opp mange av de samme temaene gjennom transaksjonsanalyse (TA). Den viser hvordan barndommens erfaringer skaper livsposisjoner og kommunikative mønstre som preger oss i voksen alder.I denne episoden skal vi utforske hvordan psykodynamisk teori og Harris’ transaksjonsanalyse belyser dette fenomenet, samt hvordan vi kan arbeide med slike ubevisste mønstre for å forbedre vår emosjonelle helse og relasjonelle fungering. Velkommen til en ny episode av SinnSyn!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

24 Nov 1h 13min

#539 - Skyld & skam

#539 - Skyld & skam

Skam er en gjennomgripende og dypt menneskelig følelse som ofte er vanskelig å erkjenne og enda vanskeligere å håndtere. Brené Brown har bidratt betydelig til å gjøre skam forståelig og tilgjengelig for et bredt publikum. I hennes bok Daring Greatly setter Brown fokus på hvordan skam og sårbarhet spiller en avgjørende rolle i vår evne til å leve autentiske, meningsfulle liv. I denne episoden vil vi utforske skammens psykologi, hvordan den påvirker oss, og hvordan vi kan forstå og jobbe med skam som en driver for å overkomme psykiske utfordringer.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

17 Nov 1h 11min

#538 - Å være tøff

#538 - Å være tøff

Den tradisjonelle forståelsen av å være «tøff» er ofte knyttet til en robust maskulinitet, preget av stoisisme og en tilsynelatende uovervinnelig holdning, slik vi ser i skikkelser som John Wayne og andre klassiske heltefigurer fra film og populærkultur. Denne «tøffheten» er som regel kjennetegnet av å holde følelser på avstand, undertrykke smerte og fremstå uanfektet i møte med vanskeligheter. Psykologisk sett har dette idealet fungert som en sterk påvirkning på vestlig kultur, og mange menn – og til dels kvinner – har følt seg presset til å etterleve en slik «tøff» fasade.Denne typen tøffhet kan relateres til begreper innen psykologi som emosjonsregulering og følelsesundertrykkelse. Forskning har vist at undertrykkelse av følelser ofte fører til negative psykologiske konsekvenser. James Gross’ teori om emosjonsregulering antyder at undertrykkelse av følelser faktisk kan føre til økt fysiologisk stress og svekket emosjonell helse. Når man konsekvent undertrykker emosjoner, blir det vanskeligere å håndtere indre opplevelser på en sunn måte, noe som kan bidra til angst, depresjon og andre psykiske plager. Samtidig blir empatisk kommunikasjon utfordrende, og dette kan svekke relasjoner over tid.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

10 Nov 1h 11min

#537 - Dysfunksjonelle tankemønstre

#537 - Dysfunksjonelle tankemønstre

Kognitiv terapi (KT), opprinnelig utviklet av psykiater Aaron T. Beck på 1960-tallet, er en evidensbasert psykologisk behandlingsmetode som fokuserer på hvordan tanker påvirker følelser og atferd. KT tar utgangspunkt i at psykiske problemer delvis stammer fra dysfunksjonelle tankemønstre, og den retter seg mot å identifisere og endre disse mønstrene. Metoden har vist seg særlig effektiv i behandling av depresjon, angst og flere andre psykiske lidelser, og har etter hvert blitt en hjørnestein i moderne psykoterapi. I dagens episode dykker vi ned i den kognitive psykologiens muligheter og begrensninger. Her er det mange ideer man kan ta med seg og omsette i eget liv. Det er en veldig praktisk anvendelig metode. Velkommen til en ny kognitiv episode av SinnSyn.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

3 Nov 1h 15min

#536 - Skrekkfilm som psykoterapeutisk selvutvikling

#536 - Skrekkfilm som psykoterapeutisk selvutvikling

Skrekkfilmer har lenge hatt en unik plass i populærkulturen. På overflaten ser de ut til å være underholdning preget av frykt og spenning, men ved nærmere analyse kan vi se at skrekkfilmene fungerer som et kraftfullt rom for å utforske menneskets dypeste og mørkeste sider. I mange skrekkfilmer utspiller det seg temaer som frykt, maktesløshet og undertrykt aggresjon, noe som speiler eksistensielle og psykologiske konflikter vi som mennesker ofte prøver å unngå. Denne unike sjangeren fungerer derfor ikke bare som en kilde til spenning og sjokk, men også som en måte å møte og bearbeide våre egne skyggesider på.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

27 Okt 59min

#535 - Selv-fortellinger

#535 - Selv-fortellinger

Menneskets nisje i naturen er dypt knyttet til vår evne til å fortelle historier. I likhet med andre arter har vi spesifikke biologiske trekk som tilrettelegger for vår overlevelse, men det som virkelig skiller oss ut, er vår evne til å konstruere, dele og leve gjennom fortellinger. Vi er ikke bare rasjonelle vesener, men også narratologiske – vi tenker, forstår og organiserer virkeligheten i form av historier. Dette er ikke bare en psykologisk funksjon, men en overlevelsesstrategi som har tillatt oss å samarbeide i større fellesskap og bygge komplekse samfunn. Menneskets kultur, moral, og sosial organisering er bundet opp i vår evne til å konstruere delte virkeligheter – felles fortellinger som gir oss mening og samhold. Noen fortellinger binder oss samen, skaper håp, motiverer og hjelper oss til å løse vanskelige utfordringer, men det finnes også historier som gjør det motsatte. Historiene våre er å regne som psykens reisverk. Dårlige historier som fører til uro, stadig bekymring, selvbebreidelse, selvforakt, tvil eller usikkerhet, må vi kanskje forsøke å skrive om. Men kan vi det? Og hvis vi kan det, hvordan gjør vi det? Det blir tema for dagens episode her på SinnSyn. Velkommen skal du være!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

20 Okt 1h

Populärt inom Utbildning

rss-bara-en-till-om-missbruk-medberoende-2
det-skaver
historiepodden-se
nu-blir-det-historia
johannes-hansen-podcast
harrisons-dramatiska-historia
alska-oss
sektledare
roda-vita-rosen
allt-du-velat-veta
not-fanny-anymore
rss-sjalsligt-avkladd
dumforklarat
sa-in-i-sjalen
rss-makabert
rss-max-tant-med-max-villman
nar-man-talar-om-trollen
sex-pa-riktigt-med-marika-smith
rikatillsammans-om-privatekonomi-rikedom-i-livet
polisutbildningspodden