Da norske 1600-tallsbønder emigrerte til Amsterdam
I dette foredraget forteller kartekspert Benedicte Gamborg Briså en for mange ukjent utvandringshistorie. På 1600-tallet var Nederland verdens mest urbaniserte land. Dette tiltrakk seg en bølge av fattige nordmenn på jakt etter jobb. Så mange at Amsterdam ble den byen utenfor Norge som hadde størst andel norsk befolkning. Her var det muligheter også for kvinner til å gjøre seg selvstendige, drive egne forretninger og tjene penger. De nordmennene som reiste tilbake til Norge, tok med seg skikker og ord som har en plass i norsk språk og samfunn den dag i dag. Benedicte Gamborg Briså er forsker ved Nasjonalbiblioteket og har spesialisert seg på karthistorie. Hun har en cand.philol.-grad fra Universitetet i Oslo og har arbeidet med kartsamlingen siden 1997. Forskningen hennes fokuserer på kart fra middelalderen og renessansen samt tidlig moderne tid, med særlig vekt på hvordan kart reflekterer historiske verdensbilder og geografisk forståelse. Hun var med på å etablere Kartsenteret på Nasjonalbiblioteket og har kuratert utstillinger som viser Norges og nordområdenes karttradisjoner. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
2 Nov 1h 3min
Anker på armen og hjarte på brystet
Foredrag om korleis tatoveringane kom sjøvegen til Noreg.Ein svale tatovert på brystet betydde at du hadde segla 5000 nautiske mil i ope farvatn, eit anker på armen skulle beskytte mot drukningsdøden. Tusenvis av nordmenn drog til sjøs under gullalderen i norsk sjøfart, og mange kom tilbake med tatoveringar på kroppen. I dette foredraget fortel Tor Ola Svennevig om kor kunsten kjem frå, korleis han kom til Noreg og kva mytar og fordommar som er knytte til kroppskunsten som i dag er allemannspynt.Tor Ola Svennevig er tatovør og har forska på sjømannstatoveringar. Han har gitt ut bøkene Norske sjømannstatoveringer og Johan Fredrik Knudsen. Electrical Tattoo Artist, der han har teke i bruk historiske kjelder. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
25 Okt 1h 4min
100 år med lydbok
I dag er lydboka allemannseie – tilgjengelig hvor og når som helst via smarttelefonen. I dett foredrget tar Kari Spjeldnæs oss med på en reise gjennom lydbokas historie med klassiske bokopplesninger og teknologisk utvikling. Fra grammofonplatenes to sider til strømmetjenestenes enorme bokkataloger og eksplosive kommersiell vekst. Men en av lydbokas viktigste oppgaver er som hjelpemiddel for mennesker som strever med å lese visuell tekst. For å sikre tilgjengelige bøker til medlemmene sine, opprettet Blindeforbundet Norges første bibliotek med talende bøker på midten av 1950-tallet. Det ble starten på lydbokbiblioteket, som i 70 år har gjort det mulig å lese med ørene. I dag heter biblioteket Tibi – Biblioteket for tilrettelagt litteratur (https://tibi.no/), og i 2023 ble Tibi en del av Nasjonalbiblioteket.Kari Spjeldnæs har lang fartstid i norsk bokbransjen og har fulgt den kommersielle utviklinga til lydboka tett. Spjeldnæs forsker på lesing og digitalisering, og skrevet doktorgrad om dette. Hun er førsteamanuensis og instituttleder ved høgskolen Kristiania. I 2020 skrev hun boka Lese – en liten bok om store opplevelser. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
18 Okt 54min
Alf van der Hagen og Hinrich Schmidt-Henkel: ei samtale om omsetjing
Schmidt-Henkel blir omtalt som ein nøkkelperson i formidlinga av norsk litteratur til utlandet og er mottakar av den første Fosseprisen for omsetjarar. På scena denne laurdagen møter han journalist og forfattar Alf van der Hagen til ein samtale om språk, kulturutveksling og norsk litteratur i Tyskland.Dette er et opptak av et arrangement som fant sted på Nasjonalbiblioteket den 26.april 2025 Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
24 Juni 1h 4min
Samisk middelalder: Hva vi vet og hvorfor vi vet så lite
Historiker Mikkel Berg-Nordlie, arkeolog Marte Spangen og historiker Solveig Marie Wang møtes til en samtale om samisk liv i middelalderen, og om hvordan samiske historier og erfaringer er oversett i forskning og historieskriving.Dette er et opptak av et arrangement som fant sted på Nasjonalbiblioteket den 16.oktober 2024 Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
22 Juni 1h 7min
Norsk visehistorie: Det vi synger for barna
Barnesanger er en viktig del av vår kulturarv, og visene forteller mye om hvem vi er og hvordan vi har oppdratt barn til ulike tider.I dette foredraget tar Ingrid Danbolt og Siri Haukenes fra OsloMet oss gjennom barnesanghistorien, fra folkeviser via Margrethe Munthe til Trond-Viggo Torgersen, og gir oss eksempler på virkemidler i tekst og musikk. Arrangementet var det tredje i vår serie «Norsk visehistorie». Opptaket er fra 26. februar 2025 Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
20 Juni 1h 3min
Norsk visehistorie: Tøffe og sårbare menn
Jon Ranes fra Undergrunn, Aasmund Nordstoga og Doddo snakker om mannsrollen i norske visetekster, i en samtale ledet av Mira Berggrav Refsum. Aller først hører vi forskningsbibliotekar Liv Kreken, som har saumfart visearkivet og funnet både staute arbeidskarer og misforståtte romantikere opp gjennom historien. I nyere sangtekster kan mannen også framstå som en inderlig, tidvis plaget og innimellom skrytete type. Hva har forandret seg og hva er likt, og hva mener de inviterte artistene er gode beskrivelser av dagens mannsrolle? Opptak fra arrangement 17. oktober 2024 Jon Ranes alias Loverboy er en av våre unge, lovende tekstskapere som interesserer seg for mannen bak fasaden. Folkemusiker og bonde Aasmund Nordstoga har vokst opp med en sterk bygdekultur og var nylig med i det offentlig oppnevnte mannsutvalget. Bergensartisten Eduardo «Doddo» Andersen skrev den populære låten «Eg vil bare ha en mann», og ga med den en stemme til den relasjonsorienterte mannen. Mira Berggrav Refsum er tidligere frontfigur i musikkgruppa KUUK og til daglig kommunikasjonsansvarlig for festivalen Oslo World. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
17 Juni 1h 1min
