Kan vi ikke bare inkludere skogens CO2-opptak i Norges klimamål?

Norge har mye skog som binder store mengder CO2. Ved ujevne mellomrom har politikere foreslått at Norge bør inkludere skogens CO2-opptak i klimamålet.  – Et forståelig men lite gjennomtenkt forslag, sier Lars Ursin og forklarer hvorfor i denne podkast-episoden.   Da EU oppdaterte sitt klimamål for 2030 under Parisavtalen valgte unionen å inkludere CO2-opptak i skog i målet. Det har fått enkelte politikere og samfunnsdebattanter i Norge til å tenke: Hvorfor kan ikke vi også gjøre det? Norge har mye skog, og i 2022 var det et netto opptak av CO2-i skogen i Norge på 17,9 millioner tonn CO2. Norges klimagassutslipp fra petroleum, industri, transport, jordbruk og de øvrige sektorene som inngår i klimagassregnskapet var på 48,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter, samme år. Det betyr at hadde vi trukket opptaket av CO2 fra utslippene, ville Norges klimagassregnskap med et knips sett mye bedre ut. – Det er lett å skjønne hvorfor noen tenker at det ville vært behagelig. For med et sånt grep forsvinner en tredel av utslippene våre ut av regnskapet. Men det er gode grunner til å ikke gjøre det, sier Lars Ursin. Han er redaktør for forskningsformidling i Norsk klimastiftelse og har nylig publisert temanotatet Klima, natur og areal  – 14 spørsmål og svar om arealbrukssektoren I denne podkast-episoden forklarer han hvordan det egentlig står til med den norske skogens CO2-opptak, hvorfor opptaket kan svinge med mange millioner fra ett år til et annet, og hvorfor det ikke er en god ide for Norge å inkludere opptak av CO2 i klimamålet når EU gjør det. I samtalen nevner Lars Ursin to ekspertintervjuer om skog- og arealbrukssektoren. Du finner disse her:  Nei, ikke gjør det! Ekspertintervju med Glen Peters er forskningsdirektør ved CICERO Senter for klimaforskning. Derfor trekker EU fra CO₂-opptak i skog- og arealbrukssektoren, Ekspertintervju med Giacomo Grassi, seniorforsker ved EU-kommisjonens felles forskningssenter (JRC)