Om avsnittet
«Jeg heter Abdirahman. Navnet mitt er egentlig ikke krevende å uttale, men gjennom hele livet har jeg fått høre navnet mitt bli uttalt feil. Og jeg forstår at folk ikke har vonde intensjoner når de sier til meg at jeg har et vanskelig navn. Men det gjør noe med deg som person når du gang på gang får høre at du har et vanskelig navn. Det får meg til å føle at folk egentlig ikke har lyst til å bli kjent med meg. At de rett og slett ikke vil ta meg imot med åpne armer. Så en dag på jobb kom en kollega bort, og for første gang hørte jeg en fremmed uttale navnet mitt helt riktig. Det ga meg helt hakeslepp.»