Om avsnittet
Helt siden jeg var liten, har jeg vært veldig usikker og engstelig. Jeg er fra et lite sted som heter Finnskogen. På barneskolen kjente jeg meg alltid veldig annerledes enn alle de andre. Jeg ble ertet fordi jeg var feminin. Jeg kjente det ble for trangt for meg der. Etter grunnskolen flyttet jeg til Oslo. Endelig kunne jeg strekke armene i været og leve livet mitt! Jeg ville ikke være engstelig mer og gjorde alt for å være utadvendt og kul. Så i den perioden ble det utrolig mye alkohol, hasj og ble med folk hjem etter byen i mye større grad. Men jeg kjente et sted inni meg at jeg ikke likte sånn jeg var blitt. Jeg ønsket å begynne på nytt med blanke ark og min utvei skulle bli studier i Volda. Tre dager før avreise fikk jeg en veldig kjip beskjed: «Du har HIV» Tiden sto helt stille. Jeg ble kjempelei meg, redd, bekymret for fremtiden, for partnerskap, barn, stigmatisering, diskriminering, sex.