Om avsnittet
Det er presidentvalg i Mexico, og alle slikker valgflesk og driver lobbyvirksomhet for å få Crooked Kevin eller Trumped-up Teele innsatt som eneveldig hersker på hotellet. Ettersom denne uken er den soleklart mest spennende så langt i Paradise Hotel-sesongen, skulle man tro 110-episoden der vi dissekerer den ble ganske gøyal, den òg. Dessverre inntok vi et ørlite hakk for mye badesalt nasalt rett før innspilling, og rotet som vanligvis fremstår smått sjarmerende for de naive lytterne våre, er egentlig ganske ufordragelig denne gangen. Vi snakker i hjæl det som i utgangspunktet var en pærra-uke full av scheming, svik og backstabbing i rygger og hue og ræv, og kommer fanken aldri frem til noe poeng. På den annen side – hvis det er relevante og interessante poeng du er på jakt etter, bør du legge fra deg telefonen din og lese no' Focault eller kanskje Fran Lebowitz. Som vanlig må vi nesten bare beklage. Hopp over denne dersom du er opptatt av struktur, substans, medmenneskelighet eller normal folkeskikk. Eller om du rett og slett har sett Paradise Hotel sjæl og ikke trenger tre fnisete, brisne og pubertale podkastere til å gjenfortelle handlingen for deg.