Om avsnittet
Vi kan oppfatte oss selv eller andre som dumme, men ofte handler det ikke om intelligens, men om en dårlig kalibrert psyke. Den toneangivende måten vi tenker og føler på karakteriserer oss, men hvordan ble vi den vi er?Noen påstår at mennesker er dumme. Faktum er at 10 % av jordens befolkning befinner seg i nedre del av normalområdet når det kommer til intelligens, men det er ikke nødvendigvis hvor et menneske befinner seg på en normalfordelingskurve som bestemmer hvordan vi opplever vedkommende. Ofte er det vi kaller dumme mennesker, egentlig mennesker som har en normal intelligens, men forvalter sine følelser og tanker på en måte som virker forstyrrende inn på en relasjon. Det er også mulig å møte mennesker som objektivt sett skårer dårlig på en IQ-test, men som vi oppfatter som varme, imøtekommende, motorisk velitviklende, sosialt kompetente og og sånn sett vil bli vurdert som et menneske langt over gjennomsnittet, selv om de ikke får full uttelling på Wechsler Adult Intelligence Scale. Ofte er det hvordan vår psyke er kalibrert som bestemmer hvordan vi oppfattes av andre og hvordan vi håndterer det sosiale samspillet. Hvis du stadig møte mennesker du synes er irriterende og dumme, kan det også hende at det egentlig er du som er irriterende og dum. I dagens episode foreslår jeg at den vesentligste forskjellen på oss mennesker handler om vårt psykologiske operativsystem, hvordan vi har lært å forstå oss selv og verden gjennom oppveksten og hvordan våre unike opplevelser farger våre sammenstøt med andre mennesker. Det finnes egentlig ikke dumme mennesker, men det finnes veldig mange mennesker som er dårlig kalibrert.I noen situasjoner reagerer vi på primitive måter. Vi oppfører oss umodent, skylder på andre eller nekter å innrømme feil. Hvordan faller vi ned på et slikt nivå? Hva kan man gjøre for å unngå det? I dagens episode skal jeg tilbake til de klassiske psykodynamiske teoriene om menneskets utvikling. Jeg vil innlede med en kort oversikt over vårt psykiske forsvsrsverk, og deretter spille av et lengre segment fra en forelesning jeg holdt ved Universitetet i Agder i januar 2020. Dette er tematikk jeg har publisert tidligere her på SinnSyn, og denne episoden må derfor betraktes som en repetisjon. Jeg har ikke postet dette foredraget før, men innholdsmessig ligner det tidligere episoder fra SinnSyn. En del vil imidlertid være nytt, og for deg som liker de psykologiske teoriene som kaster lys over «the games people play», håper jeg dette kan være en god oversikt eller et godt tilbakeblikk på teorier jeg har undersøkt tidligere. Dagens episode handler rett og slett om hvordan vi mennesker danser sammen i det sosiale landskapet, og ikke minst hvordan og hvorfor vi stadig mislykkes og ryker uklare med hverandre. Jeg skylder på deg, og du skylder på meg og så går det ut over en kollega eller barna. Følelsene våre undertrykkes eller bobler opp der de ikke hører hjemme. Hva skjer og hvorfor skjer det?For å forstå dette, kan man blant annet undersøke menneskets psykiske forsvarsmekanismer. Det primitive og nevrotiske forsvaret opererer på sett og vis utenfor vår bevisste oppmerksomhet, og på den måten kan det skape konflikt og problemer som vi selv ikke er i stand til å oppdage. Selvutvikling handler blant annet om å identifisere slike tendenser hos seg selv. Evnen til å se seg selv utenfra, og andre innenfra, er på sett og vis et kjennetegn på psykisk sunnhet. For at vi skal klare å leve oss inn i andre mennesker og forstå deres reaksjoner, og for at vi skal klare å se hvordan vi selv håndterer vanskeligheter, kan det hende at kunnskap om de ulike forsvarsmekanismene kan gi oss et viktig utgangspunkt. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.