Om avsnittet
Valgets paradoks bygger på en del studier som antyder at vi tror at mange valg er et ubetinget gode, men så viser det seg at det ofte forringer livskvaliteten vår på mange måter. I stedet for at mange valg gjør folk glade og gir en følelse av å få det de vil uten videre motstand, kan mange valgmuligheter forårsake stress og problematisere beslutningstaking. Barry Schwartz skrev om de negative konsekvensene av å ha for mange alternativer i sin bok fra 2004, The Paradox of Choice: Why More is Less. Schwartz hevdet at en overflod av alternativer faktisk kan føre til angst, ubesluttsomhet, lammelse og misnøye.Intuitivt ser det ut til at det å ha et stort antall alternativer burde bety at folk til slutt kunne ta et valg som tilfredsstilte dem. I praksis kan imidlertid et stort utvalg av varer med en rekke fordeler og ulemper gjøre det svært vanskelig for folk å velge blant dem. Den vanskeligheten kan forårsake en slags mild angst som vedvarer mens de vurderer alternativer, og dette kan forlenger prosessen med å velge langt utover det som er berettiget for situasjonen. Som en konsekvens kan beslutningsprosesser bli treg, tvilsom og eventuelt stoppe helt opp. Videre, når valgene deres er tatt, kan alle valgmulighetene fortsatt forårsake stress ved at man bekymrer seg for at man tok feil avgjørelser.Schwartz diskuterer to stiler av beslutningstakere som ble identifisert av psykolog Herbert A. Simon på 1950-tallet: maksimere og de mer tilfredse. En maksimerer er en som er drevet til å gjøre det best mulige valget, noe som kan bety at de må vurdere alternativer uttømmende og likevel – paradoksalt nok – kan være mindre fornøyd med sitt endelige valg enn noen som har lagt mindre energi i sine valgprosesser. Det sistnevnte begrepet, som Schwartz kaller satisfiers, er et sammendrag laget av ordene tilfredsstille og tilstrekkelig. Tilfredsstillere er pragmatiske individer som er fornøyde med å velge alternativer som tilfredsstiller deres krav – de kaster ikke bort tid på å overtenke alternativene eller angre på valg som allerede er tatt. Det interessante er at de som er veldig opptatt av å ta gode valg, faktisk tar bedre valg. De har for eksempel litt bedre jobber med litt høyere lønn, men samtidig viser forskningen at disse menneskene er mindre tilfredse min livet sitt, jobben sin og situasjonen de befinner seg i generelt. De som ikke er så opptatt av å velge det beste, men slår seg til ro med godt nok, har litt dårligere jobber og litt mindre lønn, men de er mer tilfredse med livet. Det er interessant, og det er interessant å reflektere over hva valg egentlig gjør med oss. Nettopp det skal vi gjøre i dagens episode av SinnSyn. Velkommen skal du være! Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.