Om avsnittet
Når vi opplever livet som vondt og vanskelig, leter vi etter noen å legge skylda på. Da er det jo bare to muligheter: enten er det de andre som gjør eller har gjort noe som er på trynet, eller så er det oss selv. Uansett er jo ikke en slik "innsikt" til stor hjelp i våre bestrebelser på å skape et godt liv, bortsett fra at det å få plassert skylden på de andre kjennes godt for en liten stund. Men det løser jo ikke problemet, virkeligheten kommer raskt tilbake og vekker like mye uro som den gjorde før. Så kan vi gjenta besvergelsen: det er de andres feil, det er de andres feil, eller vi kan gå dypere i oss selv og møte den hjelpeløsheten og uroen vi kjenner når virkeligheten er akkurat sånn som den er. Da kan vi få innsikt, mot og klokskap som kan bli til god hjelp når vi skal forsøke å skape en god verden.