#386 - Hva betyr det å være mindful?
SinnSyn6 Helmi 2023

#386 - Hva betyr det å være mindful?

Hva betyr det egentlig å være mindful? Og har det egentlig noe for seg?

Jon Vøllestad, som til daglig er psykolog ved Solli distriktspsykiatriske senter i Bergen, har skrevet en artikkel om den oppsamlede kunnskapen om mindfulness-baserte tilnærminger innenfor klinisk psykologi. Artikkelen ble publisert i «narrativ review», i Scandinavian Psychologist i februar 2018.

Til psykologisk.no sier Vøllestad at mindfulness dreier seg om at man får et mer bevisst forhold til egne opplevelser og et mer fleksibelt forhold til tanker og følelser. Det er med andre ord det mest vesentlig man tilstreber å oppnå i psykoterapi og selvutvikling.


Mindfulness, eller oppmerksomt nærvær, har sin opprinnelse i buddhistisk filosofi. Frikoblet fra religionen er det blitt en metode som vesten har omfavnet. Mindfulness innebærer å aktivt regulere oppmerksomheten mot noe som skjer i øyeblikket. Det kan være å fokusere på noe så spesifikt som sin egen pust, eller det kan være å bli til stede i omgivelsene. I tillegg er det essensielt at oppmerksomheten skal være observerende og ikke-dømmende.

– Mindfulness bygger i utgangspunktet på noe grunnleggende menneskelig: å være oppmerksom på det som skjer her og nå både i oss og omkring oss. Den andre hovedkomponenten er å ha en holdning av aksept eller vennlighet til det vi erfarer.


Ved psykiske lidelser så ser man at begge deler er et problem. Ved psykiske plager er vår oppmerksomhet ofte på ville veier eller fanget i destruktive tankebaner og perspektiver man ikke klarer å unnslippe. Det er som om man ikke har herredømme over egen oppmerksomhet, og når oppmerksomheten da henger seg fast i negative tanke-spiraler, som generer et vell av negative følelser, er man fanget, og lidelsen er egentlig at oppmerksomheten vår er beslaglagt av et ubehagelig fokus.

I tillegg ser man at mange med psykiske utfordringer bebor en rekke negative «indre stemmer» som agerer kritisk, nesten uansett hva man gjør. Det er mange som går rundt med svært negative holdninger ovenfor seg selv, og det er nesten som om man lever i en trakasserende situasjon eller en mobbe-situasjon hele tiden. Men i dette tilfellet er det ikke han skumle fyren i niende klasse som mobber, men oss selv som mobber oss selv(!) Det å innta en ikke-dømmende holdning (eller la oss si: ikke mobbete holdning) ovenfor det som oppstår i vår bevissthet, er en treningssak, og de som mestrer denne teknikken, har et verdifullt verktøy for selvutvikling.


Hvis man sliter med angst eller depresjon, blir ofte oppmerksomheten rammet av en snevert fokus på farer, selvkritikk og andre dystre perspektiver. Du blir fanget i grubletanker om fortiden eller bekymrer deg mye for framtiden, og det gjør det vanskeligere å være til stede her og nå.


– Det å øve opp en vennlighet, og en kvalitet av romslighet og omsorg for en selv, er en fin motgift mot selvkritikk. Mange av oss kan kjenne på at vi har strenge krav, vi kan være perfeksjonistiske. De som strever med psykiske lidelser, har ofte enormt sterke, dømmende indre stemmer.

Målet med mindfulness er blant annet at man skal bli i bedre i stand til å møte tanker og følelser, uten å nødvendigvis la seg rive med.

– En god del forskning tyder på at det å trene opp evnen til ikke-dømmende oppmerksomhet i møte med følelser og opplevelser, er gunstig på tvers av lidelser. Dette er kjernen i det man jobber med i mindfulness-basert behandling.


I dag skal vi tilbake til mindfulness og de kurative elementene ved disse Østlig inspirerte selvutviklings-teknikkene.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.


Last ned SinSyn-appenwww.sinnsyn.no/download/

Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jaksot(612)

#202 - Sårbarhet og livsangst

#202 - Sårbarhet og livsangst

De fleste har opplevd en situasjon hvor man føler seg hjelpeløs, prisgitt omgivelsene eller uten evner til å takle utfordringer. Vi kaller det sårbarhet, og noe har det i flere situasjoner enn andre.Vi er redde for ulykker, vi har flyskrekk og noen frykter fattigdom, mens andre er redd for å miste forstanden. Hypokonderen frykter sykdom. Engstelse kan handle om lav selvtillit. Hvordan forstår og håndterer vi dette? I forrige episode snakket jeg med forfatter Kjersti Annesdatter Skomsvold om sårbarhet, men det var mange elementer som ikke fikk plass i den samtalen. I dag skal jeg se litt nærmere på hva psykologien rundt negative leveregler kan fortelle oss om sårbarhet. I denne sammenheng er sårbarhet i stor grad knyttet til frykt, og det er ofte et resultat av oppvekst i et miljø med engstelige omsorgspersoner. Dersom vi lever livet på en slags psykologisk grunnmur av usikkerhet, vil symptomene ofte kanaliseres inn i frykt for sykdom, økonomisk ruin eller naturkatastrofer. Velkommen til en ny episode av SinnSyn.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

1 Loka 202022min

#201 - Sårbarhet med Kjersti Annesdatter Skomsvold

#201 - Sårbarhet med Kjersti Annesdatter Skomsvold

Jeg har lest to bøker av Kjersti Annesdatter Skomsvold, og jeg har møtt henne på teateret i Kristiansand for å snakke om sårbarhet. Bøkene var fascinerende, og jeg gledet meg til å møte forfatteren. Hun er kritikerrost, bøkene hennes er oversatt til mange språk og hun har vunnet en rekke priser for sitt forfatterskap. Det er ikke ufortjent. Hun skriver på en måte som er uventet, litt skakt, enkelt, dypt og oppsiktsvekkende. Det er sjelden jeg klarer å forutse hva karakteren skal tenke, si eller gjøre i neste setning, noe som gjør bøkene originale og blottet for klisjeer. Samtidig er det litt vanskelig å leve seg inn i karakterer som har et såpass annerledes perspektiv på tilværelsen. I dagens episode kan du få med deg samtale på teateret i Kristiansand 14.november 2019. Planen var å snakke om de to første bøkene til Kjersti Skumsvold: «Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg» og «Monstermenneske».Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

28 Syys 20201h 23min

#200 - Foreldre som lever gjennom barna

#200 - Foreldre som lever gjennom barna

Foreldre som er overambisiøse på barna vegne, lever gjennom barna, eller legger føringer for barnas livsløp på bakgrunn av egne preferanser og ønsker, er en viktig tematikk, men vanskelig å få grep om.Både på TV og i media ser vi stadig små jenter som skal bli skjønnhetsdronninger før de har lært å gå. Noen foreldre har store ambisjoner for sine egne barn. Her risikerer man selvfølgelig at barnas egne egenskaper, interesser og behov undergraves på bekostning av foreldrenes hensikter og prosjekter på barnas vegne. I arbeid med barn og unges psykiske helse er det ikke så sjelden man møter barn som dirkete eller implisitt løper foreldrenes ærend. De er på sett og vis utpekt som foreldrenes delegater, hvis hensikt er å virkeliggjøre det foreldrene selv aldri har oppnådd, men alltid har drømt om.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

25 Syys 202012min

#199 - Den som fordeler skyld har mest makt

#199 - Den som fordeler skyld har mest makt

Mange mennesker er mottakelig for anklager som anstifter skyldfølelse og dårlig samvittighet. Noen ganger blir dette utnyttet av mennesker som søker kontroll gjennom manipulasjon.”Jeg er ikke sint, bare skuffet”. Skyld binder og straffer mer effektivt enn sinne, og den i familien som kan pålegge skyld, er alltid den med mest makt. Vi ser videre på dynamikker i dysfunksjonelle familier.Familien kan noen ganger fungere som et følelsesmessig reservoar. Sammen med venner og bekjente forsøker vi som regel å regulere oss selv ut i fra sosiale hensyn. Vi uttrykker ikke alltid våre følelser på en umaskert måte i sosiale situasjoner. Blant våre nærmeste og innad i familien stiller det seg imidlertid litt annerledes. Ofte er det i kontakt med de som står oss nærmest vi våger å føle mest, og dermed er det også her det ofte oppstår de sterkeste gnisningene.Innenfor psykologifaget er det en lang tradisjon som ser på individets psykiske konflikter og hvordan individet relaterer seg til andre mennesker. I praksis har man derfor hatt en tendens til å neglisjere fokus på familie og drevet individualterapi. Salvador Minuchin skrev en bok som het Familier og familieterapii 1974, og denne har deretter vært med på å øke fokus på familiens sentrale rolle i menneskets psykologiske landskap.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

23 Syys 202010min

#198 – Familiens syndebukk

#198 – Familiens syndebukk

Den som smiler når det går ham ille, har allerede funnet ut hvem han skal skylde på (A. Bloch). Noen familier har en fast syndebukk.I en familie kan noen tillegges rollen som syndebukk, og den ”ubevisste” hensikten er som regel å avlede oppmerksomheten på konflikter som tilhører familien som system. Istedenfor at den enkelte tar følelsesmessig ansvar for sin del av det som foregår i familien, plasserer man (feilaktig) årsaken til problemene hos én person.Igjen handler det om ubevisste og subtile mønster som fanger mennesker i roller de gradvis tar innover seg og identifiserer seg med. Syndebukken tar skylden og vil i verste fall utvikle dårlig selvtillit og lav selvfølelse som følge av rollen som den ”taktløse” problemmakeren. Mistenker du at familien har en tendens til å legge skylden hos én person, kan det hende du kan få litt innsikt i problematikken i løpet av dagens episode. Jeg starter med et utdrag fra en forelesning jeg holdt i 2012. Det er gammelt materiale, men selv om kvaliteten er så som så, synliggjør det tematikken for dagens episode. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

21 Syys 202010min

#197 -  Dysfunksjonelle familier

#197 - Dysfunksjonelle familier

Familien er et system med egne psykiske mekanismer. Her ser vi på hvordan barn kan fungere som stabilisator mellom foreldrenes konflikter og familier som mangler en følelsesmessig åpen kommunikasjon.Noen mener at psykiske lidelser svært sjeldent opptrer som et isolert fenomen i individet. Tradisjonelt sett har psykodynamisk orientert psykologi beskjeftiget seg med konflikter og psykiske spenninger i individet, og individets evne til å inngå i relasjon med andre. Det handler om hvordan vi psykologisk sett står i forhold til oss selv, og ikke minst hvordan vi relaterer oss til andre. Det er med andre ord et vesentlig fokus på individet.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

18 Syys 202011min

#196 - Familiens symptombærer

#196 - Familiens symptombærer

Noen ganger er symptomer hos en person et tegn på problemer som stikker dypere, og kanskje konflikter som tilhører hele familien som system.I disse litt kortere episodene ønsker jeg å sette fokus på familieproblemer. Familien er et system med sin egen psykologi. De fleste tilhører en familie eller har tilhørt en familie, og sannsynligvis er det slik at denne familien har påvirket oss som menneske. Familier har sin egen kultur, og på ett eller annet nivå blir vi en del av denne kulturen, enten vi vil eller ikke. Og dessverre er det slik at et familiesystem kan fanges i uheldige mønster, noe som kommer til å påvirke alle familiemedlemmene.Det finnes en rekke samspillsmønstre som kan ende opp i forskjellige familieproblemer. I disse episodene vil jeg ta deg gjennom de vanligste ”familiefellene”. Målet er å identifisere problemet slik at vi kan endre kurs og få familien på et spor som gir frihet og vekst.I en familie kan underliggende konflikter komme til overflaten i maskert form. I noen tilfeller er det slik at ett av familiemedlemmene utvikler en form for atferd eller symptom som gestalter de underliggende problemene. Hvis vi forstår det utelukkende som et problem isolert til personen med symptomer, risikerer vi å gå glipp av kompleksiteten og de relasjonelle komponentene som lurer under det som kommer til uttrykk. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

16 Syys 202011min

#195 - Sopranos og familier med rigid rollefordeling

#195 - Sopranos og familier med rigid rollefordeling

Hvis familien presser oss inn i en bestemt rolle, kan det være vanskelig å slippe unna. Familier har syndebukker, klovner, glansbilder, urokråker og så videre. Noen ganger blir enkelte medlemmer bærere av et problem som egentlig tilhører hele familien som system.Rigide rollegrenser betyr at medlemmene i familien har fått tildelt forskjellige roller som de ikke kan unnslippe. Det kan hemme både familien og individet med hensyn til selvrealisering, identitetsdannelse og vekst.I noen familier blir den enkelte tillagt en bestemt rolle. Slike roller kan være utviklende og utfordrende for individet, men fastlåste rollemønstre i en familie kan også hemme både familien og enkeltindividets muligheter for utvikling og vekst. I denne episoden skal jeg se litt på hvilke psykologiske mekanismer som ligger bak familier hvor familiemedlemmene på sett og vis fanges av bestemte forventninger og roller som begrenser livet og hindrer selvrealisering. Den kjente familien, Soprano, tjener som et eksempel på en familie som sliter med psykisk ubehag som følge av ganske rigide relasjonsmønstre.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

14 Syys 202022min

Suosittua kategoriassa Koulutus

rss-murhan-anatomia
psykopodiaa-podcast
voi-hyvin-meditaatiot-2
rss-vegaaneista-tykkaan
aamukahvilla
rss-valo-minussa-2
rss-narsisti
adhd-podi
rss-duodecim-lehti
psykologia
rss-vapaudu-voimaasi
aloita-meditaatio
jari-sarasvuo-podcast
rss-tripsteri
queen-talk
rss-laadukasta-ensihoitoa
adhd-tyylilla
puhutaan-koiraa
rss-koira-haudattuna
ilona-rauhala