Ness 445 med Ole Gjems Onstad – Når eliten lyver – og pressen later som den ikke merker det

Hva skjer med et land når de som skulle utfordre makten, ender med å beskytte den?

I denne skarpe og uvanlig elegante samtalen møter Ole Asbjørn Ness professor emeritus Ole Gjems-Onstad til en tour de force gjennom norsk politikk, presse, akademia og offentlig moral. Resultatet er ikke en hyggestund for sarte sjeler, men en intellektuell kalddusj: polemisk, dannet, nådeløs – og forbløffende presis.

Gjems-Onstad begynner med et møte med unge politikere som tenker annerledes enn det redaktørstyrte Norge liker å forestille seg. De vil ha frihet. De vil skape. De vil beholde mer av egne penger. Og kanskje viktigst: De leser ikke nødvendigvis de gamle avisene lenger. Hvorfor skulle de det, spør Gjems-Onstad, når kommentariatet stadig oftere fremstår som én stor, moraliserende salong – velkledd, velmenende og drepende kjedelig?

Herfra åpner samtalen seg som et britisk essay med norsk temperatur. Formuesskatt, sosialdemokrati, næringslivsforakt og Oslo-pressens fiendebilder dissekeres med kirurgisk ro. Sundmørske gründere stilles opp mot hovedstadens kommentatorer. Verdiskapere mot voktere. Handling mot indignasjon. Det er ikke pengene i seg selv Gjems-Onstad forsvarer, men kraften til å bygge noe som varer.

Så dreier samtalen inn i dens mørkere kjerne: løgn, uegentlighet og politikkens elastiske forhold til sannheten. Når kan man si at en statsminister lyver? Hva er forskjellen på en usannhet, en politisk taktikk og en bevisst løgn? Som jurist trekker Gjems-Onstad opp grensene – men han lar ikke makten slippe billig. For et samfunn der de mektigste gjemmer seg bak korrekt språk, god dress og moralsk mine, er ikke nødvendigvis et sannere samfunn. Bare et glattere.

Akademia får også sitt. Frykten, konformiteten og avhengigheten av offentlige pengestrømmer har gjort mange kloke mennesker mer forsiktige enn frie. Pressen, som elsker å tale om ytringsfrihet, kritiserer sjelden seg selv. Og politikere som preker likhet, lever ofte med en selvfølgelig avstand til den virkeligheten de ber andre omfavne.

Dette er en samtale om Norge etter uskylden. Om unge som vender seg bort fra gårsdagens sannheter. Om en offentlighet som tror den er radikal, men kanskje bare er blitt reaksjonær. Og om en verden der tempoet, teknologien og ondskapen bygger seg opp mot et crescendo ingen helt vet hvordan skal forløses.

See omnystudio.com/listener for privacy information.