Da redningsskøyta forliste
Nordnorsk historie17 Helmi 2021

Da redningsskøyta forliste

Utenfor Stave Bygdehus ligger en jernkjøl. Den er utstilt på en sokkel av betong. Hva kan en slik jernkjøl ha vært til, og hvorfor var den så viktig at bygda Stave ville stille den ut?


Stave er en av de eldste gårdene på Andøya. Arkeologiske funn viser at det må ha bodd folk på stedet siden steinalderen, for 4500-5000 år siden. På fjellene ved Stave finnes 3000 år gamle fangstgroper og sperregjerder, som ble brukt til å fange rein. De første skriftlige opplysningene om gården finnes i Aslak Bolts jordebok fra 1432. I middelalderen sto et korshus (ei lita kirke) på Stave. Den offisielle bruken av denne kirka opphørte under reformasjonen, og kirka ble senere revet.

Det har aldri vært fiskemottak på Stave, men stedet var likevel et viktig fiskevær. Stave manglet imidlertid ei god havn, og det ble et problem da man gikk over til båter med motor på begynnelsen av 1900-tallet. Et skikkelig kaianlegg ble først bygd tidlig på 1960-tallet.



Det er 200 år siden Manndrapardagen, dagen 40 barn mistet sine fedre på havet. Vi vet i dag at hendelsen skyldtes et polart lavtrykk utenfor Andenes. Polare lavtrykk er livsfarlig for våre sjøfolk, men kanskje siste man ikke hva et polart lavtrykk var da. Hendelsen er ikke enestående, moderniseringen i fiskeriene på begynnelsen av 1800-tallet forhøyet arbeidspresset og inntjeningspresset til fisker, båtene og kjøpmennene. Begynnelsen av 1800tallet var også preget av krig ed følgende handelsblokader som ga sult til folket i nord og vanskelige uår, også var det i mange år dårlig fiske. Også er det dette med identitet, mens den unge nasjonen Norge ledet etter sin identitet i daler og fjell, det som ble kalt bonderomantikk, så var det i stor grad fiskeren som var vår identitet. Det å være fiske hadde en stolthet med seg, og stolthet kan ha skapt en forventning om å være tøff. Som Steinar Bastesen sier som den mest naturlig ting i verden: æ begynte å ro då æ va 8, med farn min som høvedsmann».



Noen ganger er historien så voldsomme at det er vanskelig å forstå dimensjonene av katastrofene som det nordnorske samfunnet ble utsatt for. Her er et innlegg fra en reiseskildring skrevet av Hans Schules:

«Det gaar intet Aar hen, uden at Havet fordrer sine Offre under Vinterfisket; men et Par Baades Mandskab anses kun som en ringe Tribut til Bølgerne. Enkelte Aar indtræffe derimod større Ulykker, som i lang Tid bevare sig i Fiskernes Erindring. I 1848 den 11te Februar, saavidt jeg mindes, indtraf en saadan Ulykkesdag, og selv de djærveste Fiskere blegne, naar de omtale denne Dag. Hvor mange Folk der gik under, er ikke godt at vide, da Værene staa i liden Forbindelse med hverandre; men man dømte saa, at en 500 Mand omkom ...»


RS 7 «Bergen» var ei redningsskøyte som vart bygd av Rasmus Rolfsen ved Nyhavns Verft i Bergen. Ho vart sjøsett i juli 1895. RS «Bergen» vart nummer 7 i skøyteregisteret til RedningsselskapetRS «Frithjof» vart stroken . RS «Bergen» vart bygd med utgangspunkt i Colin Archer sin redningsskøyteteikningar. Skipsbyggarmeister Oluf Joachim Hilmar gjorde ein del endringar i konstruksjonen. Det er usikkert kor stor del av konstruksjonen Hilmar gjorde, om det var nyteikning eller modifisering av Colin Archer sit arbeid. RS «Bergen» kosta 9986,26 kroner. Ho vart finansiert ved at ti bergenarar gav 1000 kroner kvar. Skøyta vart for det meste stajonert i Vesterålen og Lofoten.


I Januar 1907 forliste RS Bergen utenfor Stave. Denne podcasten handler om forliset. Historien blir fortalt av Karl Rasmus Dahle og Harald Fodstad.


Redningsmenne vart heidra med Medaljen for edel dåd for denne redningsbragda. Dei fekk og gåver frå Redningsselskapet.

Vraket av RS «Bergen» vart kjøpt av to fangstmenn som ville setje henne i stand. Men før dei fekk gjort noko med henne vart ho totalvrak då ho vart kasta på land i ein ny storm. Den utvendige jarnkjølen vart liggande i fjøra til han var plassert på ein sokkel utanfor ungdomshuset på Stave, til minne om forliset og redninga.

I dei tolv åra RS «Bergen» kryssa på fiskefelta redda ho 133 personar frå ein sikker daude. Ho redda 35 fartøy. 224 fartøy fekk assistanse.

Mannskapet på RS «Bergen» vart heidra med Emile Robins belønning for krysningssesongen 1905 - 1906.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jaksot(174)

Hallvard Devold

Hallvard Devold

Han var en folkehelt. Først som okkupant av Jan Mayen og Myggbukta, senere som en krigshelt i Narvik 1940. Men han er ikke listet i norsk soldatregisteret eller i Narviksenteret. På hans hjemsted i Tysfjord vet ingen hvem han er og han er ikke omtalt i noen bøker som er skrevet fra krigen i Nord-Norge. På en video på youtube dukker han opp på et spionskip med quislinger. Skipet er tatt i arrest av amerikanske myndigheter utenfor Grønland, mistenkt for spionasje. Så langt kom RNN i episoden om Devold men ble stående fast. Men nå har vi fått hjelp av hans barnebarn, Leif Igor Devold. Hold deg fast for her kommer Hallvard Devold - til kamp i fransk unifom. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

24 Marras 20231h

Flytragedien i Lavangen - Skjelnes 1944

Flytragedien i Lavangen - Skjelnes 1944

Et fly av typen Focke Wulf 200 får problemer over Lavangsfjorden i oktober 1944. Folk forteller at de så mennesker ramle fra flyet. Roger Albrightsen forteller om denne katastrofen som omtales som den største flyulykken i Norge.Tatt opp i Lakselv 2023, programleder Jitse Jonathan Buitink. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

21 Marras 202311min

Tragedien på Svensgrunden

Tragedien på Svensgrunden

Tragedien på Svensgrunnen utenfor Senja skjedde 12. april 1943 da en sovjetisk ubåt beskjøt flere norske fiskebåter. Ni fiskere omkom under angrepet, en tiende fisker fikk livstruende skader og døde på sykehus i Harstad dagen etter. Mannskapet på syv i fiskebåten «Skreien» ble tatt ombord i ubåten og brakt til Sovjetunionen, der de ble værende til krigen var slutt. Tre av disse døde av sykdom under fangenskapet. Til sammen krevde dermed krigshandlingen 13 menneskeliv. Den første av de tilfangetatte fiskerne kom tilbake til Norge sommeren 1945, de tre siste kom først kom hjem sommeren 1946.Håvard Nilsen har intervjuet Sigmund Fredriksen som var fire år da hendelsen inntraff. Han husker da båtene kom inn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

20 Marras 202315min

Vottene på Saga

Vottene på Saga

På en låve i Pasvikdalen finner Kine Malterud og Geir Eliassen noe på låven som åpner en stor historie om gårdens opprinnelse. Bli med til Saga i Pasvik og få en historie litt utenom det vanlige!GrensetrekningInntil grensetrekninga mellom Russland og Norge i 1826, var Sør-Varanger en del av et større fellesområde. Forhandlingene om hvor grensa skulle gå, foregikk fredelig. Grenseoppgangen fikk likevel store konsekvenser for skoltesamene da grensen skar tvers gjennom landområdene de bevegde seg i gjennom året. Folk måtte velge statstilhørighet.Misjon og språkPå norsk side ble det viktig å befeste den lutheranske troen, da Sør-Varanger hadde preg av folks samiske naturtro og den russisk-ortodokse troen. På samme måte var det et mindretall av befolkningen i området som var norsktalende. Opplæring i luthersk tro og norsk språk ble viktige politiske strategier i arbeidet for å markere norsk suverenitet, og hang tett sammen. I Sør-Varanger er det reist tre kirkebygg som ikke bare skulle dekke kirkelige behov, men var også åndelige og symbolske grensevern mot øst; Kong Oskars kapell i 1869, Neiden kapell i 1902, og Svanvik kapell i 1934. De to første statsinternatene (i Finnmark) ble reist på Fossheim og Strand i 1905, to år etter på Tårnet. Fornorskningspolitikken som ble ført gjennom undervisningen, gikk hardt ut over det samiske og kvenske språket.Finsk innvandring- norsk bekymringBølger med tilflyttere kom fra Finland særlig i perioden 1830-1860. Det høye antallet samiske og finske innbyggere, samt uro for at Finland skulle ha interesse i de nordligste områdene på norsk side, førte til at spesielt kvenene ble sett på som en potensiell fare for nasjonalstaten. En strategi mot slutten av 1800-tallet var å invitere folk fra Sør-Norge, gi dem gode betingelser slik at de skulle slå seg ned, dyrke jord og øke bruken av det norske språk i området. Målet var at norsk kultur skulle spres. Samtidig ønsket man å bremse utbredelsen av finsk kultur, gjennom ulike lover. Dette lyktes i varierende grad.Statens tiltak langs grenseelvaI 1869 ble veiarbeidere sendt til Sør-Varanger, på statens initiativ, for å jobbe med å bygge vei mellom Kirkenes, Pasvik og Jarfjord.Skogvoktere ble ansatt i Pasvik fra 1903, og det ble satt i gang statlig skogsdrift. Skogvokterne hadde også som oppgave å ha oppsyn med grensa.Fra 1920-tallet ble det satt i gang nye forsøk på bureising i Pasvikdalen. Dette var del av et landsomfattende bureisningsarbeid, for å øke selvforsyning og avhjelpe arbeidsledighet. Også denne gangen var ønsket om en lojal norsk befolkning i grenseområdet et argument. I 1939 sto forsøksgården på Svanvik ferdig for å drive avl av husdyr og planter, og som opplæringsinstitusjon for bøndene. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

20 Marras 202348min

Arbeidstjenesten på Indre Helgeland

Arbeidstjenesten på Indre Helgeland

med Geir Joar Valla Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

17 Touko 202323min

Norges største arkeolgiske utgravning i 1960 - 1969?

Norges største arkeolgiske utgravning i 1960 - 1969?

253790 7000 år gamle gjenstander ble funnet under en ukjent utgravning i Rana og Hemnes. Kan dette ha vært det største funnet i norsk historie for denne perioden?Funnmaterialet fra undersøkelsene var hovedsakelig redskaper i kvarts, kvartsitt, skifer og noe flint, og avfall fra produksjonen av disse. Det ble avdekket at boplassene var i bruk fra slutten av eldre steinalder til og med bronsealder, med innslag av noen yngre funn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

17 Touko 202318min

FREAK

FREAK

Bandet Freak fra Hemnes spiller fremdeles, 50 år etter de startet opp. Historiene er mange, vi får noen av dem fra bandets gitarist Odd Johan Horseng. med Jitse Buitink Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

17 Touko 202312min

Opel Blitz 2,5 fra Andøya

Opel Blitz 2,5 fra Andøya

Hemnes Krigshistoriske senter er på flyttefot, akkurat slik som den tyske hæren våren 1945. Det var ikke bare brent jord som ble igjen, men også mye utstyr. Britene gjorde så godt de kunne med å destruere utstyret, men noe ble solgt, deriblant denne Opel Blitz 2,5t. Hør hvordan den havnet i Norge og til slutt på museet. Programleder Jitse Buitink med Museums direktør Geir Joar Valla. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

17 Touko 20239min

Suosittua kategoriassa Tiede

rss-mita-tulisi-tietaa
utelias-mieli
tiedekulma-podcast
hippokrateen-vastaanotolla
rss-poliisin-mieli
rss-lihavuudesta-podcast
docemilia
rss-duodecim-lehti
rss-luontopodi-samuel-glassar-tutkii-luonnon-ihmeita
mielipaivakirja
radio-antro
filocast-filosofian-perusteet
rss-bios-podcast
rss-totta-vai-tuubaa
rss-ylistys-elaimille
rss-lapsuuden-rakentajat-podcast