Om å være en Jack of all Trades

Da jeg var 18 sa en kompis at jeg måtte spesialisere meg.

Da jeg var 36 sa en tidligere kollega at det ikke virka som om jeg helt hadde landa.

Forrige uke søkte jeg på fire vidt forskjellige jobber.

Bredden min er spesialiteten min.

Men hvordan selger du det?

Selv som forfatter spesialiserer jeg meg ikke.

Det er leken med formater og temaer og ord som driver meg.

Det å lære noe nytt.

Det å forstå og få ting til å funke.

Ikke en bestemt sjanger.

Ikke ett tema.

Jeg kan gjøre mange ting.

Jeg liker å gjøre mange ting.

Når jeg gjør mange ting leker hjernen min og lager nye koblinger som ikke var der før.

Når jeg gjør kun én ting, tvinger endringene seg likevel frem.

Dette er en av grunnene til at jeg har vært selvstendig næringsdrivende mesteparten av karrieren. Fordi jeg kan gjøre litt av dette og hint. Og fordi jeg aldri har funnet en stilling som kan romme hele, eller til og med store deler av den jeg er.

Det er også en av grunnene til at jeg frustrerer mange. De blir kjent med meg når jeg er i én fase, og så er det dét de forventer at jeg skal fortsette å gjøre, fortsette å være, inn i evigheten.

Og jeg skjønner det. Jeg gjør virkelig det.

Det er bare det at jeg ikke er sånn.

Så hva gjør jeg da?

Hvordan kan jeg være hele denne rare, omskiftelige personen som jeg er, ha en stabil inntekt, og ikke gjøre folk fullstendig forvirra?

Jeg vet ikke.

Men det føles verdt det å fortsette å forske på det.

Tillate meg å være et menneske. I kontinuerlig utvikling.

Husk at den du var i går, ikke er den du må være i morgen.

Du har lov til å ombestemme deg.

Du har lov til å ville andre ting, nye ting enn det du en gang ville.

Du har lov til å være et helt menneske. Uansett om det innebærer å gjøre en million forskjellige ting, slik som meg, eller dykke dypt i kun én av dem.

Du kan aldri bli feil. For du er. Og det er hele poenget.

Måtte du være hele deg

Stor klem

Din Kaja