Fra arkivet: små bokstaver

Hei kjære og velkommen til podcast med meg, Kaja Kvernbakken. I dag med et brev fra arkivet om små bokstaver og hvorfor jeg skriver.

1.

jeg er visst her for å lære folk å elske livet

står det

i notatboka

ingen advarsel

husker ikke at jeg skrev det

at jeg var så stor mellom små bokstaver.

2.

jeg skriver fordi

jeg var ni

og notatboka var den eneste

som lytta

selv om jeg løy

fordi

jeg liker det

det får meg til å føle meg smart

noen ganger

fordi

noen ganger vet jeg ikke

hva jeg forstår

før jeg leser

hva jeg har skrevet

kroppen min, hånda mi og pennen har forstått det, huet mitt trenger tid

3.

Første gang jeg gikk til psykolog var jeg sju. Jeg husker ikke om det var nyttig for meg eller ikke. Bare at psykologen hadde magiske speildører i gangen, der man kunne se seg selv uendelig mange ganger hvis man stilte det inn riktig. Mamma har sagt at de fikk beskjed om å følge med på det jeg malte. Ble det mørkt, var det fare på ferde.

4.

Første gang jeg kan huske at skrivingen min ga meg en slags tilflukt eller terapi, var jeg ni. Mamma og han som skulle bli stefaren min hadde krangla. Mamma var gravid. Og jeg satt oppe midt i sommernetta på et gjesterom fullt med flytteesker og skrev om at jeg håpet at han ikke kom til å gå fra oss.

Jeg hadde vært genuint redd den kvelden, men når natta ble til dag, ble jeg rolig. For om ikke annet hadde jeg noen som lytta. Etter hvert våget jeg også være ærlig.

5.

Jeg skriver mye uten å følge med på hva jeg skriver. Når jeg ikke følger med, kommer jeg ned til et dypere, ærligere sted i meg selv. Jeg skriver ting jeg ikke er klar over at finnes i meg. Jeg skriver det, noen ganger uten å være klar over at jeg har skrevet det, og når jeg går tilbake og leser noen uker eller måneder senere, står det ting der som overrasker meg.

jeg er visst her for å lære folk å elske livet

eller

moren min er til service

Noen av tingene gir ingen mening. Noe kan være morsomme utgangspunkt for nye tekster. Og noe tar tak i innvollene mine og rister meg. Er det sånn det er? Er det sånn jeg er?

6.

Når vi ser på oss selv og tør å være ærlige om det vi ser, får vi et helt spesielt ansvar for vårt eget liv. Det kan være vondt. Men vi får også en helt spesiell mulighet til å gjøre noe med det. Med livet vårt. Rydde opp i det som ikke funker. Gi oss selv kjærlighet for det vi aldri har kunnet få til å funke. Skrivingen gjør meg til et helere, tryggere menneske.

Hva er din terapi?

Måtte de små bokstavene gi deg store innsikter.

Din Kaja.

Forresten: Setter du pris på denne podcasten? Gi den fem stjerner der du lytter til podkast, og del den med andre du tror vil sette pris på den. Det setter jeg pris på. Vi høres.