Hvem venter du på?

Hei kjære

Det slo meg her på morgenkvisten at jeg har brukt ekstremt mye tid på å vente på andre. Spesielt på kjærester. Men også på at noen skal komme og finne meg. Gi meg en mulighet. Eller en tillatelse. Til å være hele meg. Gjøre det jeg drømmer om.

Jeg har sittet og sett med misunnelse på mennesker som tilsynelatende lever liv jeg drømmer om, og lurt på hvorfor dem og ikke jeg.

Jeg har skjøvet små og store drømmer unna, fordi jeg har tenkt at de ikke er mulige å gjennomføre, eller at livet mitt, slik jeg kjenner det, kommer til å rase sammen rundt meg hvis jeg prøver.

Sannheten er at de jeg misunner har turt å gå mot drømmene sine. Ett skritt av gangen.

Sannheten er at det er når jeg lar være, at livet mitt raser sammen, inni meg og rundt meg, fordi jeg ikke tar meg selv på alvor.

Sannheten er at selv om det føles sånn, så trenger jeg ikke å brenne alle broer.

Det er så lett for at vi bare blir statister i våre egne liv. Vi forteller oss selv at vi må gjøre livet slik alle andre gjør det, og glemmer at alle de andre tenker akkurat det samme.

Her er et nylig eksempel fra mitt eget liv: Jeg elsker å reise. Mer spesifikt elsker jeg å henge rundt på nye steder, jobbe på kafé i en ny by, tusle rundt i nabolaget og bli kjent med byen på den måten (fri og bevare meg for sightseeing). Som forfatter og oversetter kan jeg i teorien jobbe fra hvor som helst, men jeg tar meg i å tenke at det ikke går. At jeg ikke kan reise fra samboeren min for noen dager eller uker, bare fordi jeg har lyst til å sitte på kafé i en annen by.

Men hvorfor ikke?

Han reiser på golfturer flere ganger i året, uten å spørre meg om det er greit først. Og det er selvfølgelig helt greit.

Så på tirsdag dro jeg til Kongsvinger i noen dager. Midt i uka. Det ble skog og ikke by. Familie og ikke venner. Men det ble et skifte i rytmen.

Og i januar har jeg tenkt å ta meg en tur. Ut. Bort. Hvor vet jeg ikke ennå. Men det var deilig å komme på at det er mulig.

Hva er én liten ting du kan gjøre i dag, for å kjenne på at du faktisk har hovedrollen i ditt eget liv?

I kjærlighet

Din Kaja