Fra arkivet: Ett skritt

Ett skritt

Ikke hele reisen

ikke engang halve

du trenger ikke engang å gå på bussen

du trenger bare å løfte den der foten din og sette den ned igjen, litt lenger unna

litt nærmere

det du vil

ha

og hvis du ikke vet

så ta et skritt i hver retning

du er langt unna spagaten

ennå, kjenn hva som føles

godt

vondt

likegyldig

viktig

ta et skritt til

bort fra det likegyldige

mot det viktige (gode? vonde?)

*

Du trenger ikke kartet. Det er så lett å la det motet fra deg. Så lett å skremmes av at reisa er lang. At den virker lang. Når den kanskje ikke er det. For det veit du ikke før du begynner. Lett å skremmes av at målet virker langt unna her, når det kanskje, egentlig, er rett ved siden av. Ingen brente broer. Du kan komme på besøk. Og kanskje stemmer ikke det berømte kartet med det berømte terrenget engang, for når du først har tatt et skritt ned den veien du trodde du ville gå, så finner du en sti, og (sjekk da!) den står ikke på kartet i det hele tatt!

Du trenger kompasset. Den lille magneten i brystkassa som sier deg hvor du vil. Som trekker i deg. Mot din magnetiske nordpol. Hvor nå enn den er.

Du trenger ikke overskuelige vidder med åpen tid. Eller perfekt psyke. Eller perfekt kropp. Eller et helt perfekt uttenkt, nesten ferdig prosjekt. Selv om det hadde vært digg. Selvfølgelig hadde det det.

Du trenger å bare begynne et sted.

*

Vil du skrive en bok? Skriv ett dårlig dikt om dagen, mens du sitter på do, på jobben (du får lov til å sitte med buksene på, oppå dolokket, om du ikke virkelig må på do da, gjør som du vil).

Vil du bli fotograf? Fotografer. Ett dårlig bilde om dagen. Kanskje av skoen din. Hver dag. Mens du sitter på T-banen (eller står, fordi det plutselig alltid er fullt på den du tar, men ta det bildet, og se hva som skjer, hva som endrer seg, i deg).

Vil du bli elsket? Så elsk. Begynn med deg sjæl. Det går greit om du glemmer å kjøpe roser (men husk det innimellom, eller en god sjokolade, eller til og med en dårlig en, bare fordi det tross alt er ganske hyggelig), men smil over at du skriver dikt på do og tar bilder av skoa dine, du er ganske sinnsykt fantastisk som tør, som har dette hemmelige prosjektet, dette bittelille, hemmelige prosjektet.

Vil du? Så finn den bittelille minste tingen du kan gjøre som tar deg ett bittelite skritt nærmere.

Vær så snill.

I kjærlighet

Din Kaja