Hei kjære3 Maalis 2023

Pinnsvinsjel

Jeg tror jeg vet hvem jeg er sint på, men når jeg går sinnet mitt etter i sømmene, rakner det. Jeg er ikke sint i det hele tatt. Jeg er redd. Og når frykten trekker seg sammen som en liten, glødende kule rett under ribbeina, presser den sylskarpe Wolverine-klør ut over hele kroppen. Gjør den ellers så myke pinnsvinsjela mi om til en drapsmaskin.

Jeg trodde jeg visste hvem jeg var sint på, men jeg aner ikke hvorfor jeg redd.

Hvorfor jeg føler at jeg må beskytte meg.

Forsvare meg.

Drepe alle som forsøker å ta meg.

Bare for å innse at angriperen ikke var en angriper i det hele tatt, men en venn, med forsyninger og trøstende historier hjemmefra.

Jeg er så redd for at noen skal ta meg.

Stikke hull på logikken min.

Teste hva jeg kan og avkreve meg svar jeg ikke har.

Men hvorfor?

Hvorfor kan jeg ikke stole på at jeg er nok?

Kan nok?

Og er trygg.

Hvorfor kan jeg ikke stole på at folk vil meg vel?

Jeg er trygg.

Det føles bare ikke sånn.

Så jeg blir rasende.

For rasende er bedre enn redd.

Det føles i hvert fall sånn.

Denne uken har vært fylt med mange små gjennombrudd. Muskler som slipper taket. Følelser som slipper taket. Og tanker som denne, som slår ned i meg når jeg bare vil brøle: Jeg er ikke sint. Jeg er redd.

Jeg lurer på hvem jeg har trodd at jeg må forsvare meg mot. Hvem jeg har trodd at jeg har måtte bevise noe for. I en sånn grad at det har satt seg i kroppen. Kanskje finner jeg aldri svaret. Kanskje er ikke det så farlig. Hvis jeg kan gi meg selv trygghet nå, kan det kanskje kompensere for tryggheten jeg manglet da.

Jeg trekker Wolverine-klørne inn igjen, ser de blodige sårene de har etterlatt seg i huden. Stryker pinnsvinsjela over magen. Du er trygg. Du er trygg.

Måtte du ha gode dager, kjære.

I kjærlighet

Din Kaja

Tämä jakso on lisätty Podme-palveluun avoimen RSS-syötteen kautta eikä se ole Podmen omaa tuotantoa. Siksi jakso saattaa sisältää mainontaa.

Jaksot(178)

Det indre øret

Jeg sitter sammenkrøket i sofaen til en venninne. Venninnen er ikke her. Det står en rørlegger på badet i annen etasje, men det har ingenting med meg å gjøre. Han vil meg ingenting, og det er det hell...

6 Helmi 20232min

Et svar

Jeg skjønner at du vil ha et svar. To streker under svaret. At det er trygt å ha en plan. En tidsfrist. En entydig fremgangsmåte. Og at det er fristende å jage etter alle disse tingene nå når du står ...

3 Helmi 20232min

Fra arkivet: Når er man forfatter?

Jeg har grublet denne uken. Forrige helg traff jeg en venninne og forfatterkollega som ble helt satt ut da jeg introduserte henne som nettopp det. Kollegaen min har gitt ut én bok, akkurat som meg, me...

31 Tammi 20232min

Om drømmer og borgerlønn

S forteller om en kunde som drømmer om å skrive bok. Men hun kan ikke skrive bok sier hun. Hun kan ikke skrive bok, fordi hun ikke har tid til å sette seg ned, uforstyrret, og skrive hele greia i ett....

27 Tammi 20232min

Fra arkivet: Ett skritt

Ett skritt Ikke hele reisen ikke engang halve du trenger ikke engang å gå på bussen du trenger bare å løfte den der foten din og sette den ned igjen, litt lenger unna litt nærmere det du vil ha og hvi...

23 Tammi 20233min

Om svaner

Klokka er 14:30 når jeg lukker døra til kontoret. Jeg føler at jeg gjør noe galt. At jeg burde jobbe. Minst til 16. Helst til 17. Men dette er grunnen til at jeg driver for meg selv. At jeg kan styre ...

20 Tammi 20233min

Fra arkivet: Men jeg ER jo!

Da jeg var fjorten hadde jeg en stor krangel med faren min. Jeg drømte om å søke på kunstskole, men han ble helt fra seg, og mente at jeg med mine karakterer burde bli noe. Revisor for eksempel. Jeg h...

16 Tammi 20232min

Når mørket sverter av

Sola har snudd. Sola har snudd. Den har det. Det er snart en måned siden. Her i Oslo er dagen 44 minutter lenger enn på solsnu. Det føles som ingenting. Jeg vet at det er sånn. Hvert år er det sånn. ...

13 Tammi 20232min