Hva er problemet?

Hvor gnager det? Hva er det som irriterer deg? Hva er det du har lyst til å endre? Helst i går?

Hender det du lager trøbbel som egentlig ikke er der?

At du konsentrerer deg om alt som er feil med garderoben, fordi det ikke gjør like vondt som å innrømme at forholdet ditt ikke funker lenger.

At du konsentrerer deg om alt som er feil med jobben, selv om det er helsa di som trenger omsorg.

At du konsentrerer deg om alt som er feil med partneren din, fordi det er lettere enn å innse at du har endret deg.

Eller alle disse tingene, fordi du sitter fast i manus og føler deg liten, sårbar og mislykka, og det er lettere å skyte ned andre, enn å kjenne på akkurat det.

Jeg er utålmodig. Og når jeg er urolig, når det gnager, når det føles som om det er noe som er galt, da vil jeg fikse det med en gang. Og ofte tar jeg meg ikke tid til å sjekke at det som gnager virkelig er problemet. For det er så ubehagelig med gnaging, og så mye lettere å gjøre noe eller å være sint, enn å kjenne etter. Stå i ro.

Så veldig ofte fikser vi problemer som ikke er der, fordi vi ikke orker å kjenne på det som egentlig er galt. Fordi følelsene våre prøver å beskytte oss. Sinne beskytter oss fra sårbarhet. Andres feil beskytter oss fra egne feil. Overflaten beskytter oss fra dypet.

Men det gjør jo også at vi lager problemer der de ikke finnes. Og at vi ikke får gjort noe med det som egentlig trenger oppmerksomhet. På en måte er det en form for prokrastinering. Og hva vinner du på det? Noe er det, hvis ikke ville du ikke ha gjort det.

Her er en klem til deg.

Det er ikke noe galt i holde på sånn. Det er menneskelig.

Men prøv å trekke pusten, prøv å kjenne etter hva som egentlig er problemet, og se om du ikke kan gjøre noe med dét. Så blir det bedre på langen. Jeg lover.

I kjærlighet

Din Kaja