Fra arkivet: Om hvile (igjen)

Om hvile (igjen)

I

«Du trenger ikke å gjøre noe for å fortjene hvile. Hvile er premien du får for å være til.»

II

Sitatet over leste jeg ett eller annet sted for ikke så lenge siden. Jeg kan ikke huske hvem som har skrevet det, men det er en tanke som har kvernet rundt i hodet mitt siden den gang. Hvile er premien min. Og ikke en premie for alt jeg har gjort. Den er min uansett. Og jeg synes det er et revolusjonerende konsept.

Jeg pleide å bruke hvile som premie for å tømme gjøremålslista. Problemet med det er at den lista aldri blir helt tom. Det finnes alltid noe mer jeg kan gjøre. Litt mer jobb. Et avsnitt jeg kan pusse på. En mail jeg burde sendt. En oppvask som skulle ha vært tatt. Noen jeg burde ringe. En hobby jeg har glemt at jeg hadde, og som plutselig føles som jobb.

Resultatet var at jeg aldri hvilte.

Jeg svingte pisken, insisterte på å bøye nakken og jobbe gjennom natta, eller gjennom mange lange dager, selv om kroppen faktisk skrek av smerte, og tankene føltes som vatt.

III

The Nap Ministry skriver om hvile på Instagram. (Kanskje er det henne jeg har sitatet mitt fra.) Hun skriver om hvile som en revolusjonerende handling, og spesielt for sorte mennesker i USA. Hun ber oss alle om å hvile, ikke for å bli mer produktive (selv om det faktisk hjelper for det også), men nettopp for å dekonstruere troen på at vi hele tiden må bli mer produktive. Hun ber oss om å finne nye måter å tenke om hvile på. At det ikke er latskap. At det ikke trenger å være å skru av alt i dager og uker (selv om det kan være det også.)

Hvile kan være fem minutter med lukkede øyne før du begynner å jobbe. En lang dusj. Å drikke en kopp med te i stillhet før du legger deg.

IV

Utbrenthet er ikke latskap. Du er ikke laga for å være påskrudd konstant. Men det kan være vanskelig å skru av. Selv når kroppen er utkjørt.

«Burdeburde.»

«Det handler bare om å ta seg sammen litt.»

Det gjør ikke det vet du.

Du har lov til å hvile.

Selv om det er travelt.

Ta vare på deg selv.

V

Jeg skal levere manus til forlaget på mandag. Jeg er ikke ferdig. Jeg burde jobbe med det døgnet rundt. Det er i hvert fall det frykten min forteller meg.

«På mandag kan du hvile», sier frykten.

Skulderen min er kjempevonde fordi jeg sitter foran pc-en hele dagen.

«På mandag», sier frykten.

Ordene mine er vanskelig å få tak på, fordi jeg har stirret inn i skjermen i mange timer i strekk.

«På mandag, på mandag, på mandag.»

Men på mandag er det mange andre ting som må gjøres, og som har ventet utålmodig på at jeg bare skal bli ferdig med romanen.

Hvile kan ikke vente til mandag.

Romanen er ikke verdt helsa mi. Selv ikke den.

Jeg blir jo ferdig. Om ikke til mandag, så en annen gang.

Så jeg tar en pause.

Logger av. Koster på meg en massasje.

Jeg har mange drømmer. Store drømmer. Og jeg vet hvor viktig det er å gjøre noe for å oppnå de drømmene. Men det jeg gjør må faktisk også lede til et godt liv. Hva er ellers vitsen? Jo, så klart jeg kan skru på et ekstra gir når det virkelig trengs. Så klart det å bruke mer tid på én ting, gjør at jeg må bruke mindre tid på noe annet. Men i sum må det ta meg nærmere det jeg ser på som et godt liv.

Hva er du redd for at skal skje hvis du tillater deg å hvile? Hvordan ville det føles om du slapp taket, og det viste seg at alt gikk bra?

Måtte du slippe taket og oppdage at du kan fly.

I kjærlighet

Din Kaja