Fra arkivet: Om hvile (igjen)
Hei kjære24 Huhti 2023

Fra arkivet: Om hvile (igjen)

Om hvile (igjen)


I

«Du trenger ikke å gjøre noe for å fortjene hvile. Hvile er premien du får for å være til.»


II

Sitatet over leste jeg ett eller annet sted for ikke så lenge siden. Jeg kan ikke huske hvem som har skrevet det, men det er en tanke som har kvernet rundt i hodet mitt siden den gang. Hvile er premien min. Og ikke en premie for alt jeg har gjort. Den er min uansett. Og jeg synes det er et revolusjonerende konsept.

Jeg pleide å bruke hvile som premie for å tømme gjøremålslista. Problemet med det er at den lista aldri blir helt tom. Det finnes alltid noe mer jeg kan gjøre. Litt mer jobb. Et avsnitt jeg kan pusse på. En mail jeg burde sendt. En oppvask som skulle ha vært tatt. Noen jeg burde ringe. En hobby jeg har glemt at jeg hadde, og som plutselig føles som jobb.

Resultatet var at jeg aldri hvilte.

Jeg svingte pisken, insisterte på å bøye nakken og jobbe gjennom natta, eller gjennom mange lange dager, selv om kroppen faktisk skrek av smerte, og tankene føltes som vatt.


III

The Nap Ministry skriver om hvile på Instagram. (Kanskje er det henne jeg har sitatet mitt fra.) Hun skriver om hvile som en revolusjonerende handling, og spesielt for sorte mennesker i USA. Hun ber oss alle om å hvile, ikke for å bli mer produktive (selv om det faktisk hjelper for det også), men nettopp for å dekonstruere troen på at vi hele tiden må bli mer produktive. Hun ber oss om å finne nye måter å tenke om hvile på. At det ikke er latskap. At det ikke trenger å være å skru av alt i dager og uker (selv om det kan være det også.)

Hvile kan være fem minutter med lukkede øyne før du begynner å jobbe. En lang dusj. Å drikke en kopp med te i stillhet før du legger deg.


IV

Utbrenthet er ikke latskap. Du er ikke laga for å være påskrudd konstant. Men det kan være vanskelig å skru av. Selv når kroppen er utkjørt.

«Burdeburde.»

«Det handler bare om å ta seg sammen litt.»

Det gjør ikke det vet du.

Du har lov til å hvile.

Selv om det er travelt.

Ta vare på deg selv.


V

Jeg skal levere manus til forlaget på mandag. Jeg er ikke ferdig. Jeg burde jobbe med det døgnet rundt. Det er i hvert fall det frykten min forteller meg.

«På mandag kan du hvile», sier frykten.

Skulderen min er kjempevonde fordi jeg sitter foran pc-en hele dagen.

«På mandag», sier frykten.

Ordene mine er vanskelig å få tak på, fordi jeg har stirret inn i skjermen i mange timer i strekk.

«På mandag, på mandag, på mandag.»

Men på mandag er det mange andre ting som må gjøres, og som har ventet utålmodig på at jeg bare skal bli ferdig med romanen.

Hvile kan ikke vente til mandag.

Romanen er ikke verdt helsa mi. Selv ikke den.

Jeg blir jo ferdig. Om ikke til mandag, så en annen gang.

Så jeg tar en pause.

Logger av. Koster på meg en massasje.


Jeg har mange drømmer. Store drømmer. Og jeg vet hvor viktig det er å gjøre noe for å oppnå de drømmene. Men det jeg gjør må faktisk også lede til et godt liv. Hva er ellers vitsen? Jo, så klart jeg kan skru på et ekstra gir når det virkelig trengs. Så klart det å bruke mer tid på én ting, gjør at jeg må bruke mindre tid på noe annet. Men i sum må det ta meg nærmere det jeg ser på som et godt liv.


Hva er du redd for at skal skje hvis du tillater deg å hvile? Hvordan ville det føles om du slapp taket, og det viste seg at alt gikk bra?


Måtte du slippe taket og oppdage at du kan fly.


I kjærlighet

Din Kaja

Tämä jakso on lisätty Podme-palveluun avoimen RSS-syötteen kautta eikä se ole Podmen omaa tuotantoa. Siksi jakso saattaa sisältää mainontaa.

Jaksot(178)

Fra arkivet: Om tro

Fra arkivet: Om tro

I Jeg tror jeg skal skrive én ting, men ender opp med å skrive noe annet. Jeg lener meg inn i ordene og lar dem ta meg med seg, lar dem vise meg hva jeg har å si, i stedet for å insistere på den veien...

29 Touko 20232min

Fremtiden kommer tidsnok

Fremtiden kommer tidsnok

Jordbærplantene blomstrer. Heggen blomstrer. Syrinen og kastanjen og pæretreet blomstrer. Kirsebærtreet har blomstret av. I pæretreet har et kråkepar bygget reir. Og spurven spiser mosen som har spred...

26 Touko 20232min

Fra arkivet: Det jeg har lært

Fra arkivet: Det jeg har lært

*Beklager bakgrunnsstøy i dagens episode. Naboen flytter.* Det jeg har lært   igjen lukker jeg døra dette er ikke for meg ikke dette heller og jeg trodde jeg skulle føle lettelse men jeg føler bare s...

22 Touko 20232min

Hvorfor sier du ikke nei?

Hvorfor sier du ikke nei?

Jeg vet at du har lovet. Men livet skjer. Ting endrer seg. Og når du innser at du har tatt på deg for mye, har du lov, og til og med plikt til å si at det ikke går mer.  Jeg vet at det føles som et ne...

19 Touko 20232min

Fra arkivet: Ventetid

Fra arkivet: Ventetid

Jeg sitter i stillhet. Venter.  Jeg går. Jeg lener meg mot dørkarmen og ser. Innover i fjorden. Ut på havet. Venter. Stoler på at det som skal komme kommer. Venter. Stoler ikke på at det som skal komm...

15 Touko 20232min

Du kan gjøre alt

Du kan gjøre alt

Du kan gjøre alt. Jeg vet at du kan. Du er rå. Men du kan ikke gjør alt samtidig. Selv ikke du kan det. Du trenger også pusterom som er fylt med ingenting. Du trenger nedetid. Du trenger at noen tar v...

12 Touko 20233min

Fra arkivet: Viktig, men ikke akutt

Fra arkivet: Viktig, men ikke akutt

Livet kan deles inn i fire kategorier: 1. Det som er viktig og som haster 2. Det som er viktig, men som ikke haster 3. Det som ikke er viktig, men som haster 4. Det som verken er viktig eller hast...

8 Touko 20235min

Jeg vet du er redd

Jeg vet du er redd

Hei kjære Jeg vet du er redd for å ikke høre til. For å ikke være bra nok. Eller for å være så annerledes at ingen vil ha deg.  Jeg vet du har prøvd å passe inn. File ned de skarpe kantene. De som gj...

5 Touko 20232min

Suosittua kategoriassa Yhteiskunta

olipa-kerran-otsikko
seitseman
sita
kaksi-aitia
siita-on-vaikea-puhua
ihme-ja-kumma
hupiklubi
i-dont-like-mondays
uutiscast
poks
antin-palautepalvelu
kolme-kaannekohtaa
rss-murhan-anatomia
mamma-mia
yopuolen-tarinoita-2
gogin-ja-janin-maailmanhistoria
rss-palmujen-varjoissa
meidan-pitais-puhua
kummitusjuttuja
aikalisa