Vottene på Saga
Nordnorsk historie20 Marras 2023

Vottene på Saga

På en låve i Pasvikdalen finner Kine Malterud og Geir Eliassen noe på låven som åpner en stor historie om gårdens opprinnelse. Bli med til Saga i Pasvik og få en historie litt utenom det vanlige!


Grensetrekning

Inntil grensetrekninga mellom Russland og Norge i 1826, var Sør-Varanger en del av et større fellesområde. Forhandlingene om hvor grensa skulle gå, foregikk fredelig. Grenseoppgangen fikk likevel store konsekvenser for skoltesamene da grensen skar tvers gjennom landområdene de bevegde seg i gjennom året. Folk måtte velge statstilhørighet.

Misjon og språk

På norsk side ble det viktig å befeste den lutheranske troen, da Sør-Varanger hadde preg av folks samiske naturtro og den russisk-ortodokse troen. På samme måte var det et mindretall av befolkningen i området som var norsktalende. Opplæring i luthersk tro og norsk språk ble viktige politiske strategier i arbeidet for å markere norsk suverenitet, og hang tett sammen. I Sør-Varanger er det reist tre kirkebygg som ikke bare skulle dekke kirkelige behov, men var også åndelige og symbolske grensevern mot øst; Kong Oskars kapell i 1869, Neiden kapell i 1902, og Svanvik kapell i 1934. De to første statsinternatene (i Finnmark) ble reist på Fossheim og Strand i 1905, to år etter på Tårnet. Fornorskningspolitikken som ble ført gjennom undervisningen, gikk hardt ut over det samiske og kvenske språket.

Finsk innvandring- norsk bekymring

Bølger med tilflyttere kom fra Finland særlig i perioden 1830-1860. Det høye antallet samiske og finske innbyggere, samt uro for at Finland skulle ha interesse i de nordligste områdene på norsk side, førte til at spesielt kvenene ble sett på som en potensiell fare for nasjonalstaten. En strategi mot slutten av 1800-tallet var å invitere folk fra Sør-Norge, gi dem gode betingelser slik at de skulle slå seg ned, dyrke jord og øke bruken av det norske språk i området. Målet var at norsk kultur skulle spres. Samtidig ønsket man å bremse utbredelsen av finsk kultur, gjennom ulike lover. Dette lyktes i varierende grad.

Statens tiltak langs grenseelva

I 1869 ble veiarbeidere sendt til Sør-Varanger, på statens initiativ, for å jobbe med å bygge vei mellom Kirkenes, Pasvik og Jarfjord.

Skogvoktere ble ansatt i Pasvik fra 1903, og det ble satt i gang statlig skogsdrift. Skogvokterne hadde også som oppgave å ha oppsyn med grensa.

Fra 1920-tallet ble det satt i gang nye forsøk på bureising i Pasvikdalen. Dette var del av et landsomfattende bureisningsarbeid, for å øke selvforsyning og avhjelpe arbeidsledighet. Også denne gangen var ønsket om en lojal norsk befolkning i grenseområdet et argument. I 1939 sto forsøksgården på Svanvik ferdig for å drive avl av husdyr og planter, og som opplæringsinstitusjon for bøndene.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jaksot(167)

Tysklands plan for Norges kraft

Tysklands plan for Norges kraft

Allerede på 30-tallet la tyskerne planer for enrgisamarbeid i Europa. William Hakvaag forteller om tyskernes tanker om et stor-Europa allerede før nazistenes tid. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

2 Syys 12min

Querinis reise til Røst

Querinis reise til Røst

Øygruppen Røst har flere historiske bånd til "Helvete", det skal vi få høre om i denne miniserien om øygruppen. Men i denne episoden blir helvete til paradis - det handler om den venesiske handelsmannen Querini som på slutten av 1431 kom på land med restene av mannskapet sitt på øygruppen. Mens Røstværingene ante ingen fare og kanskje feiret jul med det lille de hadde, satt disse 11 menn ute på Sandøya. Møte mellom europerne og lokalbefolkningen er nedtegnet i flere samtidige kilder. Disse, samt de lokale folkeminnene, er utgangspunkt for Querinioperaen. Alt dette og mere til i denne første episoden fra det noen kaller helvete, og noen paradis. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

1 Syys 47min

Hekkingen Fyr

Hekkingen Fyr

Hekkingen fyr har en lang historie som strekker seg lenger tilbake enn selve fyret. Før det ble bygget i 1859, fungerte stedet som losstasjon i det såkalte «Nordafjeldske». Losene konkurrerte om å komme først ut til seilskutene som nærmet seg Malangsfjorden – et kappløp som kunne sikre mat og inntekt for en hel uke.Vi blir med fyrforvalter Kjell Ove Hveding. I forrige episode fortelte han at hans tipp-tipp-tipp-oldefar, Mikkel Hansen – kalt «Mikkel-los» – holdt til i en steinhytte ved dagens fyrstasjon. Den hytta ble senere brukt som oljelager etter at fyret kom i drift.Økende skipstrafikk og Tromsøs vekst som handelsby førte til behovet for et fyr. Den første fyrvokteren, Le Maire fra Danmark(også kjent for å ha bygget Andenes Fyr), kom med petroleumsbrennere og hadde ansvar for byggingen. Han trivdes så godt at han sendte telegram hjem: «Kommer ikke hjem».Historien rommer også tragedier. I 1871 druknet fyrvokter Bernt Olsen da han forsøkte å komme seg hjem i dårlig vær. Datteren Karen, som så ulykken, tok midlertidig over stillingen. I 1904 mistet også postfører Paul Everland livet på vei fra fyret.Etter hvert som seil ble byttet ut med damp, ble losvirksomheten i området redusert. Losene fikk en plass i utkanten av fyret, men måtte sove i «oljekjelleren» siden det ikke var plass inne hos fyrfamilien.Også livet som fyrassistent var krevende. Julius, som bodde på andre siden av øya, måtte gå i all slags vær til fyret – og betalte til og med for å overnatte. Han beskrev dagen familien flyttet fra øya i 1966 som den beste i sitt liv. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

13 Huhti 19min

Sommarøys historie

Sommarøys historie

Sommarøya er en liten, men historisk rik øy i Tromsø kommune, Troms fylke. Øya har vært bebodd i flere hundre år, og livsgrunnlaget har tradisjonelt vært basert på fiske og småskalajordbruk. Den ligger vest for Kvaløya, og sammen med nabobyene Brensholmen og Hillesøy har Sommarøya vært en del av et aktivt kystsamfunn i nord.Gjennom generasjoner har folk på øya levd tett på naturen, i takt med havets skiftninger og de arktiske årstidene. De gamle handelsrutene langs kysten gjorde Sommarøya til et viktig stopp for fiskere og handelsfolk. Mange familier har dype røtter her, og slektsgårder og naust vitner om lange tradisjoner.På midten av 1900-tallet var det fortsatt vanlig med store sesongbaserte fiske, særlig etter torsk og sei. Øya hadde skole, butikk og andre nødvendige funksjoner, men med tiden har mye av dette blitt sentralisert. Likevel har øysamfunnet holdt seg levende og tilpasningsdyktig.Et moderne vendepunkt i øyas historie kom i 2000, da Sommarøy ble knyttet til fastlandet via Sommarøybrua. Dette gjorde det lettere for turister å besøke øya og for fastboende å pendle til Tromsø.Lokalpatriot og ildsjel, Kjell Ove Hveding tar oss med på en reise gjennom Sommarøys historie.Historien om Sommarøya er en fortelling om et lite samfunn som har klart å bevare sin identitet i møte med modernisering. Øya står i dag som et symbol på både naturens kraft og menneskets evne til tilpasning.De vakre landskapene, de sterke tradisjonene og engasjerte lokalpersonligheter som Hveding gjør Sommarøya til mer enn bare en ferieøy. Den representerer en levende del av nordnorsk kystkultur og historie. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

13 Huhti 38min

Hans-Erik Dyvik Husby

Hans-Erik Dyvik Husby

En av vår tids største nordnorske navn innen punk er Hans-Erik Dyvik Husby. I denne episoden får vi komme nærmere Hans-Erik og høre om de mindre kjente sidene, fortalt av Bjørn Myreze. Episoden er tatt opp 19.november som også er den internasjonale mannedagen. Programleder er Jitse Buitink, foto: Ketil Born Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

29 Tammi 43min

Anja Fagerli (ANEEA)

Anja Fagerli (ANEEA)

Anja Fagerli fra Kvæfjord havnet i verdens søkelys da hun ble lansert som artist sammen med Pink, Christina Aguilera, Flo Rida, Nicki Minaj, Barry White og Maroon 5 i spillet Just Dance, Mange millioner solgte spil og flere musikkutgivelser senere er Anja tilbake i Nord-Norge. Sammen med kjæresten Bjørn Myreze, driver de et internasjonal produksjonsbyrå og har bosatt seg på Andenes? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

25 Tammi 55min

HMS Vandyck

HMS Vandyck

HMS Vandyck var et britisk sivilt skip som ble armert høsten 1939. Både skipet og det meste av mannskapet var reservister. Historien rundt skipet har vært myteomspunnet, og den dag i dag ligger skipet utenfor Andenes et sted, men skipsklokkka henger på Bleik.Det har vært vanskelig å finne detaljer om skipets skjebne. I utgangspunktet ble undersøkelsene startet fordi vi ville finne ut når tyskerne faktisk kom til øya i 1940. Det ble hevdet at mannskapet på Vandyck ble arrestert av tyskere og at det derfor allerede var tysk tilstedeværelse 10-11.juni. Dette er så langt vi har funnet ut, ikke riktig. Vi må få takke en rekke personer og institusjoner som har bidratt i arbeidet, selv om vi ikke er ferdige. I sær, forfatter Geirr Haarr og krigshistoriker Morten Kasbergsen.Med krigshistoriker Morten Kasbergsen og Søren Jacobsen. Programleder er Jitse Buitink Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

8 Tammi 31min

Røyksopp

Røyksopp

Med Tommy Vandalsvik og Jitse Buitink Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

3 Tammi 38min

Suosittua kategoriassa Tiede

rss-mita-tulisi-tietaa
tiedekulma-podcast
rss-poliisin-mieli
utelias-mieli
rss-lihavuudesta-podcast
rss-duodecim-lehti
docemilia
rss-laakaripodi
radio-antro
rss-tiedetta-vai-tarinaa
rss-ilmasto-kriisissa
rss-ylistys-elaimille
hippokrateen-vastaanotolla
rss-ammamafia
rss-mental-race
rss-murremyytin-murtajat
rss-taivaanranta