Depresjonens finurlige vesen
SinnSyn16 Joulu 2023

Depresjonens finurlige vesen

Depresjon er et folkehelseproblem. Cirka 315,000 personer i Norge har depresjon til enhver tid. Cirka 6 prosent av Norges befolkning har hatt en depressiv hendelse i løpet av det siste året. Nesten 50 prosent av alle personer med en depresjon-diagnose har også en angst-lidelse. Det er estimert at 12-15 prosent av Norges befolkning vil oppleve depresjon en gang i løpet av sitt liv.


Depresjon kan forekomme i alle aldre og uavhengig av kjønn eller sosioøkonomisk bakgrunn. La oss se litt kort på statistikken:


  • Gjennomsnittsalderen hos deprimerte er 31 år.
  • Unge voksne er mest utsatt for depresjon (18-25 år).
  • 4,8 prosent av menn har depresjon
  • 8,5 prosent av kvinner har depresjon
  • 2 ganger flere kvinner enn menn lider av depresjon.
  • 2 ganger flere menn enn kvinner tar selvmord.
  • Langvarig depresjon kan øke risikoen for selvmord med cirka 60%.
  • Selvmord er den viktigste dødsårsaken for både menn og kvinner i alderen 15-49 år.
  • Over 600 selvmord registreres i Norge hvert år.
  • Antall selvmordsforsøk er tre ganger så høyt hos kvinner som hos menn.
  • For hvert selvmord er det vanlig å anta 10 selvmordsforsøk.


Det er også viktig å poengtere at depresjon kan behandles. De vanligste behandlingsmetodene er antidepressiva og rådgivning hos psykolog, men mindre enn 50% av de med depresjon får behandling i psykisk helsevern.


  • Mellom 40-60% av de som bruker antidepressiva opplever forbedring i symptomer innen 6-8 uker.
  • Mellom 20-40% av de som får placebo opplever forbedring i symptomer.
  • Psykologisk rådgivning har 26,5% mindre sannsynlighet for tilbakefall, sammenlignet med medisiner.


I mange av episodene på SinnSyn kjemper jeg for en forståelse av depresjon som en del av livet, eller et symptom vi må forstå og ta hensyn til, snarere enn en sykdom. Depresjon er ikke en sykdom. Depresjon er et sted du lander som følge av hundre små unnvikelser, livshendelser, impulser, overseelse, forseelser og tilfeldigheter. Veien inn i en depresjon er som regel mangfoldig, og veien ut må inneholde en tilsvarende mangfoldighet. Det er det viktigste budskapet i dagens episode, og jeg vil innlede med en vignett fra en stand-up doktor, Priyanka Wali, som har et syn på depresjon som gir gjenklang hos meg.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.


Last ned SinSyn-appenwww.sinnsyn.no/download/

Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jaksot(630)

#522 - Relasjonen du har til deg selv

#522 - Relasjonen du har til deg selv

Innskriften "Kjenne deg selv", som står ved tempelet til Apollo i Delfi, har vært en kilde til filosofisk og psykologisk undring i århundrer. Fra et psykologisk perspektiv er reisen for å kjenne seg selv en dyptgående prosess av selvinnsikt og personlig utvikling. I dagens episode skal jeg reflektere over hva det vil si å bli kjent med seg selv og hvordan denne prosessen kan berike vår forståelse av vårt eget indre liv. Jeg skal også presentere en forståelse av mennesket som en en relasjon. Det vil si at man har en relasjon til seg selv. Et godt vennskap er preget av tillit, raushet, åpenhet og ærlighet, og når vi har en venn vi kan betro oss til uten å bli dømt, latterligjort eller nedvurdert, har vi kanskje det man kaller en bestevenn eller en fortrolig. Akkurat en slik relasjon må vi også ha til oss selv. Hvis vi forholder oss til oss selv på en kritisk og dømmende måte, lever vi på set og vis i en pågående relasjonell konflikt med oss selv, og det mistenker jeg at er kjernen til veldig mye psykisk lidelse.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

21 Heinä 20251h 1min

#521 - Psykologisk modenhet og et lykkelig liv

#521 - Psykologisk modenhet og et lykkelig liv

De fleste av oss ønsker å være lykkelige, men hva som gjør oss lykkelige er ganske individuelt. Det finnes studier som antyder at mennesker er mer eller mindre modne, og at vårt nivå av modenhet gir oss ulike behov og perspektiver på hva som gir oss livskvalitet. Jane Loevinger har blant annet en teori om utvikling av ego. På bakgrunn av dette ble det arrangert en studie hvor man målte menneskers psykologiske utviklingsnivå og koblet dette opp mot hva de betraktet som viktig for å ha god livskvalitet.360 deltagere over 18 år besvarte et ganske omfattende spørreskjemaet.I kjernen av Loevingers teori ligger ego, som beskriver en persons nivå av modenhet og viser seg i hvordan man gir mening til sine livsopplevelser, hvordan man danner relasjoner, utøver selvregulering og hvilke bekymringer man har.Utvikling av ego innebærer at man raskt tar til seg en større autonomi og en forbedret fleksibilitet i egen atferd.Tidligere og mer grunnleggende nivåer av ego inkluderer impulsive og selvbeskyttende stadier, der personen er mest opptatt av egne ønsker og følelser.På de mer avansert nivåene, som inkluderer det samvittighetsfulle, individualistiske og autonome stadier, lærer vi å bli mer bevisst vår egen autonomi, lærer å håndtere følelser, og lærer å ta vanskelig valg mens vi tar flere perspektiver til betraktning.Studien antyder at det bare er en svak korrelasjon mellom hvor godt vi har det og vårt nivå av psykologisk modenhet.Alle kan oppleve glede, men hvordan gleden opptrer og hvilken kvalitet den har, kan variere på tvers av personer med ulike nivåer av modenhet.Blant personer som er på et avansert nivå av personlig utvikling, ser mening i livet ut til å være av mest avgjørende betydning for personens trivsel.Forskerne oppdaget at folk med velutviklet ego ikke ga opp hedonistiske motiver, som å søke glede og komfort. På de lavere nivåene var gleden og lykken i livet på sett og vis mindre komplisert. Man kunne være fornøyd med favorittsjokoladen, en fridag og favorittserien på TV. I dagens episode skal jeg starte ut på noen tanker rundt ego-utvikling og psykologisk modenhet, og dernest sette dette opp mot hva som konstituerer et godt liv og hvordan det skiller seg avhengig av psykologisk modenhet. Velkommen til en ny «lykkelig» episode av SinnSyn. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

14 Heinä 20251h 2min

#520 - Fun-facts om lykke

#520 - Fun-facts om lykke

Lykke er noe de fleste ønsker seg, men det er litt uklart hva det innebærer og hvordan man skal definere denne tilstanden. Man kan føle seg euforiske, glad og oppstemt på enkelte rusmidler, men det er ikke sikkert at man tenker på seg selv som et lykkelig menneske av den grunn. Kanskje er lykke noe som stikker dypere en tilfeldige innslag av positive eller negative følelser? I dagens episode skal jeg fortsette å utforske lykke. Jeg skal snakke om en bok av munken Mathieu Ricard som heter «happiness» og jeg skal sjonglere litt rundt med ulike fun-facts om lykke. Jeg vil faktisk innlede med noen av de litt mer spesielle og oppsiktsvekkende studiene som er gjort på lykke, også kan du selv tenke ut hva disse funnene impliserer for deg, ditt liv og muligheten for å bli lykkeligere. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

7 Heinä 20251h 3min

#519 - Bertrand Russell om å leve et lykkelig liv

#519 - Bertrand Russell om å leve et lykkelig liv

Boken The Conquest of Happiness ble først publisert i 1930. Det er en guide til å leve et lykkelig liv; en selvhjelpsklassiker skrevet for en tid da folk var mer praktiske og mindre selvopptatte enn i dag. Boken tar opp et grunnleggende spørsmål – Hvordan kan vi være lykkelige? Forfatteren, den britiske filosofen Bertrand Russell, vil ikke at leseren skal anspores til å overtenke problemet, lage endeløse lister eller grave dypt i underbevisstheten, men snarere foreslå nyttige og praktiske ting som kan gjøres for å forbedre hverdagen.I følge Bertrand Russell handler lykke om noe vil kan oppnå gjennom innsats, men vi må ikke prøve for hardt. Samtidig er det mye vi kan vite om det å leve lykkelig, og denne kunnskapen er viktig å ha med seg. Men hvis vi ikke evner å omsette kunnskapen i praksis, har den lite verdi. Derfor er veien til lykke en kombinasjon av innsikt og innsats. Bertrand Russell var en banebrytende britisk filosof og logiker fra det tjuende århundre, og det er hans bok om lykke som danner utgangspunktet for dagens episode av SinnSyn. Velkommen skal du være!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

30 Kesä 202554min

#518 - Alle er hypnotisert

#518 - Alle er hypnotisert

Du tenker kanskje på hypnose som et slags underholdnings-stønt utført av mentalister, eller kanskje som en litt særegen form for behandling av røykeslutt og lignende. Men alle mennesker blir hypnotisert på en eller annen måte.Tross alt kommer kraften til hypnose fra tro, og de fleste av oss tror veldig mye hver dag. Hva vi tror om oss selv, vår egen verdi og kompetanse, er ofte samlet i noe vi kaller for selvbildet. Troen, som ligger forankret i selvbildet, styrer oss gjennom livet og fungerer som et slags fortolknings-filter i møte med nye opplevelser. En av personlighets-psykologiens fremste teoretikere. Dr. Alfred Adler, skriver om dette i flere av sine publikasjoner, og noen ganger skriver han ut i fra personlige erfaringer. Blant annet var Adler tilsynelatende dårlig i matematikk på skolen, noe som fikk læreren til å tro at han ikke hadde noe talent for faget. Adler godtok dette som et faktum, og karakterene hans beviste at læreren hadde rett. Men en dag forsto Adler plutselig hvordan han skulle løse en kompleks ligning. Da han viste løsningen til læreren sin, skjønte han at han ikke hadde noen problemer med å omgås tall og utlede matematiske problemer. Selvtilliten hans økte ganske umiddelbart, han endret troen på egne ferdigheter, og han ble en fremragende elev i matematikk.Hva endret seg?Adler hadde blitt hypnotisert av en falsk tro om seg selv. Studier har vist at Adlers erfaring er typisk for mange lavtpresterende studenter.Folk opplever både positive og negative overbevisninger som hypnotiserer dem på lignende måter, og målet er derfor å overvinne forforståelsene som holder oss tilbake. For å gjøre det, trenger du bare å utnytte kraften til rasjonell tenkning.Din negative tro er ikke et resultat av fakta eller erfaringer, snarere konklusjonene du trekker fra dem. Derfor kan rasjonell tenkning – som er logisk og bevisst – brukes til å kontrollere ditt ubevisste sinn.For å begynne å utfordre troen som skaper din følelse av mindreverdighet, spør "hvorfor?" Å gjøre det vil hjelpe deg med å overvinne irrasjonelle og falske vurderinger som "Jeg mislyktes i går; derfor vil jeg mislykkes i dag." I stedet, når du står overfor en slik tanke, vil du kunne se at hver dag gir en mulighet til å lære av fortiden.I dagens episode skal jeg snakke om hvordan vi alle er hypnotisert på ulike måter, og hvordan dette gjennomsyrer livet vårt på de fleste arenaer, både på godt og vondt. Jeg vil fokusere på et konsept om selvbilde og undersøke hvordan selvbildet vårt formes av ulike erfaringer. Velkommen til en ny episode her på SinnSynn.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

23 Kesä 20251h 4min

#517 - Svak kontakt til følelser

#517 - Svak kontakt til følelser

Noen opplever at følelser er vanskelige å få grep om. Hva føler jeg egentlig? Og hvordan kan jeg uttrykke denne følelsen? De som har store problmer med å uttrykke sine følelser, eller mangler tilgang til en klar fornemmelse for sitt indre liv, kan lide av en tilstand som kalles for aleksitymi.Det er et begrep innen psykosomatisk medisin som beskriver en manglende evne til å sette ord på og uttrykke egne følelser, fantasier og drømmer.Dette trekket kan være skadelig for sosiale relasjoner, og det kan være vanskelig for de som rammes å gjenkjenne og forstå følelsene til de som er rundt dem.Nå har forskere ved Stanford University sett nærmere på sammenhengen mellom aleksitymi og traumer fra barndommen. I en ny metaanalyse slår de fast at det finnes en klar sammenheng – men det varierer også basert på hva slags traume det er snakk om.Det kan hende at noen er født med en svak forbindelse mellom følelsene i det limbiske systemet og korteks hvor aktiviteten i resten av hjernen blir tolket og uttrykt. Men det kan også hende at de som har en svak eller uklar forbindelse til egne følelser, har med seg opplevelser som blokkerer for kontakt til sitt indre.Hvordan vi forholder oss til egne følelser, uttrykker dem, forstår dem, misforstår dem eller opplever at vi mangler dem, er tema for dagens episode her på SinnSyn. Velkommen skal du være!AvslutningI Norge er det spesielt to personer som har ekspertise på menneskets følelsesliv. Det er de emosjonsfokuserte terapeutene Aksel Inge Sinding og Jan Reidar Stiegler. De har tre tips til mennesker som ønsker en slags tettere kontakt til sitt eget emosjonelle kompass, og det synes jeg er en passende avslutning på dagens episode. Her kommer de:Legg merke til når du føler noe. Når er det et følelsesmessig signal i kroppen? Når du blir veldig drevet fram av noe, eller har veldig lyst til å gjøre noe, er det gjerne noe følelsesmessig som foregår. Kjenn gjerne etter i kroppen også. Hva skjer, rent fysisk?Tillat følelsen å være der. Prøv å akseptere at noe er vanskelig akkurat nå, og at du trenger å la det være der for å kunne gjøre noe med det. Aksept i seg selv kan gjøre at man blir mindre preget av negative følelser.Prøv å sette ord på hva du føler, og forstå hvorfor du føler det slik. Prøv å stille deg selv spørsmålet: Hva trenger jeg når jeg har det sånn? Det å sette ord på følelsen kan være lindrende i seg selv. Neste steg kan være å våge å fortelle andre hvordan du har det. Ofte kan vi håndtere følelsene våre selv, men noen ganger trenger vi hjelp fra andre.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

16 Kesä 202559min

#516 - Utbrent

#516 - Utbrent

Det finnes mange symptomer på utbrenthet, både fysiske, psykiske og eksistensielle.– De fysiske er gjerne uro, prikking i fingrene, hjerteklapp, vanskelig å få hvile, og lengre perioder med høyt adrenalin. Noen har fremdeles høyt adrenalin når de blir utbrente, mens andre har fått et tilbakeslag, og er dermed mer kraftløse.Noen får en opplevelse av at «harddisken er full,» uten at de kan forklare hva den er full av. På grunn av hjernetåke og økt glemsomhet, er det mange som frykter de holder på å bli demente.– Sanseinntrykk kan også innsnevres. Mange rapporterer for eksempel at de ikke legger merke til om det er vasket hjemme, og mye av hverdagsrutinene ryker. Noen spiser mer snacks for å få energi, eller tyr til alkohol eller tabletter.Utbrente mennesker slutter ofte med aktiviteter som vanligvis gir dem glede, og at den følelsesmessige utmattelsen gjør folk mer irritable og hårsåre.Det kan være lett å forveksle utbrenthet og depresjon for noen, fordi flere av symptomene overlapper hverandre i de to tilstandene.Det er særlig energiløshet og utmattelse, kognitive vansker knyttet til hukommelse, konsentrasjon og oppmerksomhet, og søvnvansker som gjør at de to tilstandene ligner hverandre og kan forveksles.Likevel er det altså en forskjell på det å være utbrent og det å være deprimert, men ofte oppstår depresjonen som en følge av utbrenthet.I dagens episode skal jeg se på forvaltning av energi, livskraft eller libido, litt avhengig av hva man vil kalle det. Hos den deprimerte er ofte livskraften blokkert av ulike komplekser og erfaringer med skam, ydmykelse eller kritikk og kjeft. Hos den utbrente har man gjerne god tilgang til livskraft, men man overforbruker den. I begge tilfeller føler man seg energifattig og nedstemt.Forholdet mellom utbrenthet og depresjon er hovedtema for dagens episode av SinnSyn.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

9 Kesä 202549min

#515 - Emotional Awareness day

#515 - Emotional Awareness day

Da er det 2. juni, og tradisjon tro (i og med at vi gjorde det i fjor) markerer SinnSyn den såkalte Emotional Awareness day. SinnSyn lar altså ikke 2. juni forbigå i stillhet. Jeg markerer dagen med et foredrag om det jeg mener er det aller viktigste å vite om menneskets følelsesliv. Kort sagt skal jeg snakk om krig i menneskesinnet, og nettopp her spiller følelsene våre en helt sentral rolle. Hypotesen er at undertrykte følelser blir til borgerkrig i menneskesjelen, mens avviste følelser blir til krig med omverdenen.Vi tror kanskje vi har full oversikt over det vi tenker og føler, men der tar vi feil. Over 95 % av alt som skjer i psyken foregår utenfor vår bevissthet, og kanskje er de nettopp de følelsene vi ikke merker, eller påstår at vi ikke har, som kan skape mest indre uro og «mental krig». Det viser seg for eksempel at de som påstår at de ikke er styrt av følelser, i realiteten er mer styrt av følelser enn de som faktisk anerkjenner at følelser er med på å styre dem. De som nekter for dette er fortsatt påvirket av følelser, men uten at de er klar over det, og nettopp det setter dem i følelsenes vold på en mer kronglete og uoversiktlig måte.Derfor er det på sin plass med litt mer oppmerksomhet på egne følelser, og kanskje bør vi ha litt fokus på følelser hele året, men det er likevel fint at 2. juni har blitt den offisielle dagen for affektbevissthet. I anledning «emotional awareness day» er du herved velkommen til et dypdykk i de ubevisste avkrokene i mennesket åndsliv for å konfrontere en del av de følelsene vi kanskje helst vil unngå.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

2 Kesä 20251h 3min

Suosittua kategoriassa Koulutus

rss-murhan-anatomia
psykopodiaa-podcast
voi-hyvin-meditaatiot-2
rss-niinku-asia-on
psykologia
jari-sarasvuo-podcast
aamukahvilla
ihminen-tavattavissa-tommy-hellsten-instituutti
rss-vapaudu-voimaasi
rss-arkea-ja-aurinkoa-podcast-espanjasta
mielipaivakirja
rss-psykalab
rss-valo-minussa-2
rss-rouva-keto
rss-anteeks-etukateen
aloita-meditaatio
rss-liian-kuuma-peruna
rss-monarch-talk-with-alexandra-alexis
rss-operaatio-podcast
rss-narsisti