Knowledge Fired Across the Landscape, et essay av Martin Svedman

Fleksnes fataliteter var egentlig en skandinavisk versjon av den britiske serien Hancock’s Half Hour, og det skulle bare produseres seks episoder i 1972. Men Rolv Wesenlunds karakter ble så populær i både Norge, Sverige, Danmark og på Island at det ble lagd totalt seks sesonger, en spillefilm og til slutt en juleserie i 2002. Hvorfor syntes folk at Fleksnes var så morsom? Hvilke strenger spilte Wesenlund på for å få folk til å le, og hva sier seriens popularitet om det norske samfunnet på 1970- og 80-tallet? Linn Skåber har vunnet både Gullruten og Komiprisen og er en av våre fremste komikere. Nå møter hun Yousef Hadaoui til komikerprat om Fleksnes fataliteter.Hva får oss til å le? Hvordan har humoren forandret seg opp gjennom årene, og hva kan vitsene og karakterene vi har ledd av, fortelle oss om den norske kulturen? Yousef Hadaoui har gitt ut boka Pappa elsker Fleksnes! (2019) og er kjent fra blant annet Svart Humor og Satiriks. I denne serien får han med seg andre komikere på gjensyn med norske humorklassikere. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

22 Joulu 202058min

I Jonas fra 1955 tok Jens Bjørneboe et sviende oppgjør med en offentlig skole han mente var styrt av salamandere – trangsynte og kulturfiendtlige mennesker som kun var opptatt av effektivitet og karaktersnitt. Kritikere hevder at dagens skole er preget av testing og «målemani», men var det egentlig noe bedre før? Har salamanderne kommet tilbake, eller har de vært der hele tiden?Simon Malkenes er forfatter, PhD-stipendiat og sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet. Han har skrevet flere bøker om skolepolitikk og fikk i 2018 blant annet Fritt Ords honnørpris for å ha satt fokus på manglende ytringskultur i Oslo-skolen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

15 Joulu 202047min

Året er 1982. Michael Krohn har gitt seg som trommis i punkrockbandet Kjøtt, og startet splitter nye Raga Rockers, der han selv er låtskriver og vokalist. Bandet har bare spilt en håndfull konserter da debutalbumet spilles inn i NY York Studio på Grünerløkka i Oslo. The Return Of The Raga Rockers blir den første utgivelsen til et band som stadig omtales som ett av «de fire store» i norsk rock.Nå kommer Michael Krohn til Nasjonalbiblioteket for å snakke om debutplata og veien videre derfra. Vi lytter til flersporopptak av låten «Drept Kjendis» og forsøker å belyse omstendighetene rundt denne norske rock-klassikeren. Arrangementet ledes av låtskriver og produsent Anne Lise Frøkedal, som er kjent som soloartist og fra band som I Was A King og Harrys Gym. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

8 Joulu 202030min

Denne podkasten åpner med et klipp fra et intervju med Jens Bjørneboe fra 1976, der han skildrer et tidlig selvmordsforsøk. Om du trenger noen å snakke med, er det flere du kan ringe – blant annet Mental Helses døgnåpne hjelpetelefon på 116 123, eller på nettsiden sidetmedord.no.Kven er det som fell utanfor samfunnet? Som bukkar under for, eller ikkje blir fanga opp av systema, og lett blir offer for utnytting? Kvifor er nokon sterke og andre svake? Er vi fødd sånn eller blir vi sånn på grunn av omstenda? «(…) som alle ensomme, klamret han seg fast til menneskene», skreiv Jens Bjørneboe om «tyskerungen» Bobbi i Jonas frå 1955. I samband med Bjørneboe-jubileet inviterer Nasjonalbiblioteket ein filosof og ein forfattar til samtale om filosofiske problemstillingar Jens Bjørneboe var oppteken av.Ann Heberlein er forfattar og teologie doktor i etikk og har mellom anna skrive boka Jeg vil ikke dø, jeg vil bare ikke leve (2014). Sturla Stålsett er professor i diakoni, religion og samfunn ved MF vitenskapelig høyskole og har mellom anna vore generalsekretær i Kirkens Bymisjon, i 2017 gav han ut boka Religion i urolige tider. Globalisering, religiøsitet og sårbarhet. Ida Berntsen leiar samtalen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

1 Joulu 20201h 6min

Kva er vondskap? Kor kjem det frå, og kva fortel vondskapen om mennesket? Er vondskap ein form for avvik, eller er det, stikk motsett, eit utrykk for kven vi djupast sett er? Kvifor eksisterar vondskap, og korleis skal vi forholde oss til det? «– Jeg ønsker å lære all verdens ondskap og smerte å kjenne, helt til bunns vil jeg kjenne den, så jeg siden kan leve i sannhet og ikke i løgn», skreiv Jens Bjørneboe i Stillheten frå 1973. I samband med Bjørneboe-jubileet inviterer Nasjonalbiblioteket ein filosof og ein forfattar til samtale om filosofiske problemstillingar Jens Bjørneboe var oppteken av.Arne Johan Vetlesen er professor i filosofi ved Universitetet i Oslo, og har mellom anna skrive bøkene Studier i ondskap og Evil and Human Agency. Nikolaj Frobenius er forfattar av ei rekkke romanar, diktsamlingar og filmmanus, mellom anna Latours katalog om tenaren til Marki de Sade. Ida Berntsen leiar samtalen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

24 Marras 20201h 10min

Historien misbrukes, både av makthavere og av opposisjonelle. Fortiden må ordnes om den skal gi mening, men hvordan kan man fortolke, forstå og skrive om verdenshistorie uten å bli overmannet av vår egen tids fordommer og perspektiver? Ludvig Holberg var den første i Norge til å forsøke å sammenfatte hele verdens historie, og siden er det få som har forsøkt seg på et lignende prosjekt. Hvordan er det i det hele tatt mulig å skrive verdenshistorie, og kan slik historisk innsikt være frigjørende?Terje Tvedt holdt i 2019 seks foredrag mot historieløshet på Nasjonalbiblioteket, som ble utgangspunktet for arbeidet med den nye boka Verdenshistorie. Med fortiden som speil. Mer enn 75 000 har lyttet til eller sett foredragsserien. Nå kommer Tvedt tilbake med et nytt foredrag der han vil diskutere problemer og muligheter for å skrive verdenshistorie i vår tid, hvor kampen om historien både er akutt og usikkerheten om fremtiden er så stor. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

17 Marras 20201h 6min

Da freden kom i 1945, ble husmødrene hyllet for sin krigsinnsats. Idealet om den hardtarbeidende husmoren var et moderniseringsprosjekt fra slutten av 1800-tallet, og i etterkrigstida ble disse kjønnsrollene sementert. Med store barnekull ble byggingen av et sosialdemokratisk Norge en kjønnsdelt affære. Men hvilke følger fikk det for kvinnene?Historiker Iselin Theien møter forfatter Iris Furu i en samtale ledet av Linn Stalsberg. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

10 Marras 202056min

Den folkespråklege salmediktinga har alltid hatt ein stor plass i kyrkja. Med reformasjonen blei salmesongen særleg viktig for å sameine den teologiske læra med livserfaringane til folket, og utover 1500- og 1600-talet fekk salmediktinga eit stort oppsving. Ein av dei mest populære salmeskrivarane var ei kvinne: Dorothe Engelbretsdatter. Den første boka hennar, Siælens Sang-Offer, blei gitt ut i Christiania i 1678 og kom i heile sju utgåver berre i hennar levetid.Kva plass har salmane hatt i den kyrkjelege offentlegheita og i koplinga mellom kyrkja og allmugen? Og korleis kunne det ha seg at ein kvinneleg forfattar fekk så stor gjennomslagskraft i ei tid der kvinner elles hadde liten tilgang til det offentlege rommet? Kari Veiteberg, biskop i Oslo, og artist Kari Bremnes møter forfattar og journalist Alf Kjetil Walgermo til samtale om salmesong, Engelbretsdatter og kyrkja i offentlegheita. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

3 Marras 202047min