Straffelov, kjønn og seksualitet. Føredrag ved Ragnhild Hennum
Arrangement 7.3.2018 Då straffelova av 1902 blei skrive hadde ikkje kvinner stemmerett i Noreg. Lova blei skrive av og kanskje også for menn, noko som prega kva som blei rekna for lovbrot og storleiken på straffa. Korleis har lova endra seg i takt - eller i utakt - med samfunnet? Og på kva vis har den norske kvinnekampen medverka til å endre synet på vald knytt til kjønn og legning, og seksualisert vald? I lys av samfunnsutviklinga frå 70-talet til i dag ser jussprofessor Ragnhild Hennum i dette føredraget nærare på straffelova med eit feministisk og historisk blikk. ARRANGEMENTET ER DEL AV PROGRAMMET «KVINNEKAMP» Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
22 Maalis 20181h 4min
Skuld: Norges første bøllekurs. Foredrag ved Marta Breen
Arrangement 2.3.2018 «Dersom det var mulig å reise i tid, er jeg ikke i tvil om hvilken gjeng jeg helst ville ha tilhørt: kvinneforeningen Skuld.» skriver journalist og forfatter Marta Breen i boka «Kvinnekamp. Foreningen Skuld: Norges første bøllekurs» om den tidlige kvinnekampen i Norge som Nasjonalbiblioteket gir ut i vår. Skuld ble dannet av seks kvinner i 1883, og 140 år senere er det lett å le av holdningene de møtte: Flere professorer mente at akademiske studier ville skade kvinnens hjerne. Skuld kjempet for at kvinner skulle få utdanne seg, rett til å stemme og delta i offentlige debatter. Kampen deres ble kronet med seier, og Breen forteller nå om hvordan seks kvinner satte i gang en bevegelse som skulle forandre Norge. ARRANGEMENTET ER DEL AV PROGRAMMET «KVINNEKAMP» Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
22 Maalis 201849min
Abortkampen. Nylander, Skard, Moræus Hanssen & Kaluza
Arrangement 6.3.2018 For førti år sidan vedtok Stortinget – med ei stemme overvekt – lova om sjølvbestemd abort. Abort hadde vore lovleg sidan 1964, men ei nemd avgjorde om kvinna fekk avslutte svangerskapet eller ikkje. Abort var ei av hovudsakene for kvinnerørsla på 70-talet, og både i politikken og blant folket var frontane steile og kjenslene sterke. Lege Gro Nylander var nyfeminist og aksjonerte for kvinners sjølvråderett. Torild Skard var sentral i SV og deltok aktivt i debatten som stortingsrepresentant fram til 1977. Ingeborg Moræus Hanssen leia Høgre si feministgruppe, som sto midt i dei ideologiske debattane i Høgre dette tiåret. No møter dei forfattar og samfunnsdebattant Susanne Kaluza til samtale om ein av 70-talets store samfunnsdebattar. ARRANGEMENTET ER DEL AV PROGRAMMET «KVINNEKAMP» Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
22 Maalis 201859min
Å skrive seg fri. Litterær kvinnekamp og lyden av 70-tallet
Arrangement 1.3.2018 Abort, homofili, kjærleik, familieliv, arbeidsvilkår og patriarkat var tema som blei diskuterte i den norske litteraturen på 1970-talet. Det same tiåret fekk òg feministiske tenkarar som Simone de Beauvoir, Aleksandra Kollontaj og Suzanne Brøgger det store gjennomslaget sitt i Noreg. I utstillinga «Kvinnekamp» løfter Nasjonalbiblioteket mellom anna fram litteratur frå 1970-talet med ein kvinnepolitisk bodskap. Blant forfattarane er Tove Nilsen, Liv Køltzow, Gerd Brantenberg og Kari Bøge, som no møter litteraturvitar og kritikar Kaja Schjerven Mollerin til ei samtale om kvinnekampen i litteraturen. ARRANGEMENTET ER DEL AV PROGRAMMET «KVINNEKAMP» Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
22 Maalis 201857min
Femmila i OL. Thor Gotaas.
Helt fra vinter-OL begynte i 1924, har femmila vært den lengste distansen i langrenn. Den kårer skisportens seigeste kar. Folkeminnegransker og forfatter Thor Gotaas forteller i dette foredraget om femmila i olympiske leker – en historie som rommer mye rart og morsomt, tøffe dueller og krevende løyper. Han har intervjuet sju OL-vinnere på femmil, og deler deres historier med publikum. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
20 Helmi 201838min
De olympiske vinterleker. Matti Goksøyr
Allerede i 1908 kom kunstløp med i det olympiske OL-programmet, og i 1921 besluttet IOC-komiteen å prøve ut ideen om egne vinterleker. Tre år senere, i 1924, ble de første olympiske vinterleker arrangert i Chamonix. Hvilke krefter sto bak dette initiativet? Professor i idrettshistorie Matti Goksøyr ser i dette foredraget på de lange linjene i de olympiske vinterlekenes historie. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
20 Helmi 201852min
Det perfekte svevet. Thorvald Steen, Sigurd Pettersen og Endre Ruset
Vår nasjonalsport skihopp dalte ned fra himmelen i 1808, like under spiret til Eidsberg kirke. Der satte den dansk-norske generalmajor Olaf Rye skihoppingens første verdensrekord, på 9,5 meter. Skihopp er idrett og kunst smeltet sammen i én disiplin, der også værgudene har en finger med i spillet. Forfatter og hoppentusiast Thorvald Steen og skihopper og hoppukevinner Sigurd Pettersen møter forfatter og redaktør i tidsskriftet Olympiastadion Endre Ruset til samtale. Foto: Norsk folkemuseum Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
20 Helmi 201859min
Sirkelsporten. Jan Erik Vold, Eldar Høidal og Aslak Sira Myhre
«rundt skøytebanens hvite / oval, en klokkeskive» skriv Jan Erik Vold i norsk skøytesports eiga diktsamling, En sirkel is. Vold vaks opp fem hundre meter frå Bislett stadion, der han noterte rundetidene til mange av dei aller største skøyteheltane medan dei sklei over isen. Den livslange skøyteentusiasmen deler han med historikar Eldar Høidal som har skrive historia til skøytesporten i boka To indre og vekk me’n. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
20 Helmi 201849min
