Hanna Resvoll-Holmsen: forskerpioner og naturverner

Over 20 år etter at Fredrikssons fabrikk gikk på lufta første gang, opplevde skuespillerne fortsatt å bli stoppet på gata nesten daglig. Folk ville prate om «Fredrikssons fashion». Serien om fire streikelystne syersker som stadig er i disputt med sin svenske fabrikkdirektør, ble raskt en seersuksess. Da den første sesongen gikk på lufta i 1990, var NRK uten særlig konkurranse, men også episodene i andre og tredje sesong trakk mellom 1,3 og 1,5 millioner seere, til tross for at TV2 hadde startet opp. Hvorfor ble serien så populær? Hvilke strenger spilte de late arbeiderne og den oppgitte direktøren på, og hva sier serien om norsk humor på 90-tallet? Else Kåss Furuseth har vunnet alt fra Gullruten til Åpenhetsprisen og er en av våre fremste komikere. Nå møter hun Yousef Hadaoui til komikerprat om Fredrikssons fabrikk. Hva får oss til å le? Hvordan har humoren forandret seg opp gjennom årene, og hva kan vitsene og karakterene vi har ledd av, fortelle oss om den norske kulturen? Yousef Hadaoui har gitt ut boka Pappa elsker Fleksnes! (2019), og er kjent fra blant annet Svart humor og Satiriks. I denne serien får han med seg andre komikere på gjensyn med norske humorklassikere. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

9 Maalis 202135min

I dag ønsker lederne for de nordiske landene at Norden skal bli verdens tettest integrerte region. Men allerede i 1397 ble Norge, Sverige og Danmark samlet under en monark, i en unionsavtale inngått i den svenske byen Kalmar. Hvilke lærdommer, inspirasjoner og advarsler kan man hente fra denne fredstiden i Nordens historie, og hvordan har Kalmarunionen blitt forstått av ettertiden? Dette er noen av spørsmålene som Tore Rem, leder av Universitet i Oslos forskningssatsing UiO:Norden stiller til professor i historie Hilde Sandvik i denne samtalen.Hvordan ble vi Norden? Hvor kommer ideen om Norden fra, og hva består egentlig det nordiske i? I en serie arrangementer gjennom 2021 vil Nasjonalbiblioteket og den tverrfaglige forskningssatsingen UiO:Norden utforske ideen om det nordiske fellesskapet –fra middelalderen og fram til i dag. Hva har historisk sett ført oss nærmere våre naboer, og hvilke krefter og begivenheter har trukket oss fra hverandre? Hva har ledet oss fram mot den nordiske modellen –dens betoning av likhet, likestilling, velferd og tillit –og hvordan står vi i Norden rustet til å møte samtidens og framtidens utfordringer?Gjennom foredrag, samtaler og digital formidling vil serien ta for seg de store spørsmålene om Nordens fortid og framtid. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

2 Maalis 202118min

Reformasjonen er et av de store vendepunktene i europeisk historie. Hvilke konsekvenser fikk den for Norden? Luther mente at tro var et anliggende mellom enkeltindividet og Gud, og samtidig at verdslig øvrighet var plassert der etter Guds vilje. I Norden fløt kirke og fyrstemakt sammen i sterke statskirker. Dermed fikk protestantismen store følger for både politikk og kultur. Spiller dette noen rolle for utviklingen av den nordiske modellen og de nordiske samfunnene slik vi kjenner dem i dag? Tore Rem er direktør for UiO:Norden og samtaler kort om reformasjonen med Nils Ivar Agøy, professor i historie ved Universitetet i Sørøst-Norge.Hvordan ble vi Norden? Hvor kommer ideen om Norden fra, og hva består egentlig det nordiske i? I en serie arrangementer gjennom 2021 vil Nasjonalbiblioteket og den tverrfaglige forskningsatsingen UiO:Norden utforske ideen om det nordiske fellesskapet – fra middelalderen og fram til i dag. Hva har historisk sett ført oss nærmere våre naboer, og hvilke krefter og begivenheter har trukket oss fra hverandre? Hva har ledet oss fram mot den nordiske modellen – dens betoning av likhet, likestilling, velferd og tillit – og hvordan står vi i Norden rustet til å møte samtidens og framtidens utfordringer? Gjennom foredrag, samtaler og digital formidling vil serien ta for seg de store spørsmålene om Nordens fortid og framtid. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

23 Helmi 202118min

Hvordan var kjønnsrollene i den nordiske vikingtida? Og hvordan har vikingtidas kjønnsroller blitt forstått opp gjennom historien? Er det slik at dagens forståelse av kjønn endrer våre forestillinger om hvordan kvinner levde sine liv i fjern fortid?Dette er noen av spørsmålene som Tore Rem, direktør for forskningssatsinga UiO:Norden, stiller til førsteamanuensis i arkeologi Unn Pedersen i denne korte samtalen.Bilde: By Oscar Wergeland - Guerber, H. A. (Hélène Adeline) (1909). Myths of the Norsemen from the Eddas and Sagas. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

16 Helmi 202119min

1950-tallet var husmorens tiår. Husmorfilmene blomstret. Spillefilmen Støv på hjernen fra 1959 var en av tiårets mest populære norske filmer. Men husmorlivet var ikke bare komedie. I etterkrigslitteraturen er Ebba Haslund (1917–2009) husmorens dikter. I et halvt århundre var Haslund en av våre mest sentrale forfattere. Hun var den andre kvinnelige formannen i Forfatterforeningen, og viet nesten hele sitt store forfatterskap til utforskning av kvinners rolle. Alt i debutnovellen Også vi … fra 1945 skriver Haslund inspirert om sider ved husarbeidets gleder. I romanene Middag hos Molla (1951) og Krise i august (1954) viser hun oss også husmorens bitterhet og frustrasjon. Og i det internasjonale kvinneåret 1975, ga hun ut Bare et lite sammenbrudd, en roman som gir form til en vesentlig historisk erfaring, nemlig hvordan det oppleves for en kvinne som var husmor på 1950-tallet, at det arbeidet hun stolt har viet sitt liv til, nå defineres både som uvesentlig og som kvinneundertrykkende.I dette foredraget fortsetter Toril Moi sin utforsking av kultur og liv i 1950-tallets Norge. Prosjektet er både personlig og historisk. Uten å forstå Norge kan hun ikke forstå seg selv. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

9 Helmi 202147min

Kva slags førestillingar fanst om Norden i Danmark, Sverige, Noreg og Island i mellomalderen? Korleis var naboskapen, og korleis såg omverda på oss? Islandske Bergsveinn Birgisson er doktor i norrøn filologi og forfattar av både historiske fagbøker og romanar frå vikingtida til 1700-talet, sist Reisen til livsvannet og Mannen fra middelalderen. Han møter filolog og kritikar Carline Tromp til samtale om Norden i mellomalderen. Korleis blei vi Norden? Kor kjem ideen om Norden frå, og kva utgjer eigentleg det nordiske? I ein serie arrangement gjennom 2021 vil Nasjonalbiblioteket og den tverrfaglege forskingssatsinga UiO:Norden utforske ideen om det nordiske fellesskapet – frå mellomalderen og fram til i dag. Kva har historisk sett ført oss nærmare naboane våre, og kva slags krefter og hendingar har trekt oss frå kvarandre? Kva har leia oss fram mot den nordiske modellen – med vekt på likskap, likestilling, velferd og tillit – og korleis står vi i Norden rusta til å møte utfordringar i samtida og i framtida? Gjennom føredrag, samtaler og digital formidling vil serien ta for seg dei store spørsmåla om Nordens fortid og framtid. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

2 Helmi 202152min

Mellom 1979 og 1981 blei det arrangert ei rekke aksjonar med sivil ulydnad mot planane om kraftutbygging i Alta-Kautokeino-vassdraget. Folkeaksjonen mot utbygging førte miljøaktivistar frå heile landet saman med samar som aksjonerte for rettane sine. Utbygginga blei til slutt gjennomført, men aksjonane førte likevel til store endringar i forholdet mellom samane og den norske staten. Kvifor fekk aksjonane slike omfattande konsekvensar, korleis var møtet mellom miljøvernarar og urfolk, og kva lærte miljørørsla?Sametingspresident Aili Keskitalo, miljøaksjonist Alfred Nilsen og tidlegare sametingspresident Ole Henrik Magga møtest til ein samtale som blir leidd av Silje Ask Lundberg, leiar i Naturvernforbundet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

26 Tammi 202156min

En fredagskveld i januar 2001 ble Benjamin Hermansen drept med kniv av nynazister, på Holmlia i Oslo. Han ble bare femten år. Benjamin ble drept på grunn av hudfargen sin, og drapet førte til store reaksjoner over hele landet. Bare i Oslo gikk over 40 000 i fakkeltog mot rasisme. Morderne var med i grupperingen Boot Boys, og den ekstreme, voldelige rasismen ble satt på dagsordenen. Det nynazistiske miljøet gikk i oppløsning, men hva skjedde med den mer subtile «hverdagsrasismen»? Hvordan endret drapet på Benjamin Norge, og hvor står kampen mot rasisme snaut tjue år senere?Yohan Shanmugaratnam er journalist i Klassekampen og har nylig gitt ut boka Vi puster fortsatt. Camara Lundestad Joof er scenekunstner og forfatter av boka Eg snakkar om det heile tida. Rune Berglund Steen har blant annet utgitt Svartebok over norsk asylpolitikk og har jobbet for Antirasistisk senter i en årrekke. Samtalen ledes av Arnfinn Midtbøen, som er førsteamanuensis i sosiologi ved Universitetet i Oslo. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

19 Tammi 20211h 4min