Forskning på skolemat

Hva viser forskning om effekter av gratis skolemat? Vil en gratis skolematordning gi bedre læring, bedre helse, bedre skolemiljø eller mindre sosial ulikhet? Forskerne Elling Bere og Arnfinn Helleve fra Folkehelseinstituttet forteller om forskning på skolematordninger.

Sammendrag:

Kan du si litt om hva forskningen viser på effekten av læring? Vil elevene lære mer hvis de får et sånt her gratis skolemåltid om dagen? Den oppsummeringen som vi har gjort, så vil jeg si at det ikke er noen sånn entydig svar på om dette vil bli konsekvensen av skolematordning. Når vi har oppsummert litteraturen sammen med Elling og andre kolleger her, så har vi tatt utgangspunkt i å se hva som er mulige effekter av innføring av gratis skolemat på ulike utvalgsmål. Enten det er på kosthold, det er på læring, læringsmiljø og sånn, og da er ikke kunnskapen klar.

Skal man sette i gang med et tiltak, så er det viktig å definere problemet først. Er problemet at en lærer for dårlig, eller er det problemet at kostholdet er for dårlig? Eller at barnet er for overvektig, for eksempel. Og så må man jo sette inn et skolematopplegg som måler dette og kan endre på det en ønsker å fikse. Hvis problemet er at nordmenn spiser for lite fisk, så vil det jo ikke hjelpe å gi havregrøt til frokost på skolen

Når det gjelder læring, så er mesteparten av studiene som er oppsummert og som er finne, er fra andre land, veldig mange fra USA. En ser at studier fra USA som ser på lunsj, kan ha en effekt på læring. Men nå er jo situasjonen i USA annerledes, og skolene som har gratis skolemat i USA, det er skoler i fattige områder. Et krav for å få gratis skolemat til alle på skolen, er at det skal være mer enn 40 prosent fattige. Og da er situasjonen annerledes enn i Norge, for de spiser jo kanskje annerledes i utgangsmåte enn det norske skolebarn gjør.

Skolefrukt, det ser vi, det var noe som egentlig var ganske overraskende, men det har vi sett nå i tre ulike uavhengige studier, at de som fikk gratis skolefrukt, de reduserte inntaket sitt av usunn snacks.

Men uansett vil det sannsynligvis være sånn at hvis det kommer en nasjonal skolematordning, så vil det aldri bli sånn at alle elevere vil delta i det. Og da er det viktig å tenke på når vi snakker om kostnader for eksempel, at man ikke må begynne å regne ut kostnader for alle elever, fordi det vil aldri bli alle som deltar. Så det viktigste er kanskje å ha en skolematordning og sikre at de som ønsker, eller som føler at de har lyst på noe mat, at de kan få det.

Det er ganske langt fra en sånn litt fleksibel havregjørsordning til den ordningen vi snakket om i Sverige, med svære kjøkken, der alle deltar, og et helt annet opplegg. Og den type ordning tror jeg det er veldig lite realistisk at det vil komme i Norge.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.